I år treffer de perfekt, de røde dagene i kalenderen, med tanke på hvor de havner i forhold til helger og langfri med tid til å senke skuldrene. Men for helsearbeidere og ansatte i brann og redning skiller ikke oppgavene mellom hverdag og helg. Her står folk opp, går på jobb og løser sine oppgaver, uansett om kalenderen roper at nå har de fleste av oss fri.
Vi har møtt noen av dem som sørger for at innbyggerne i Rana skal ha det trygt og godt i julen.
Linda Teigen Brendås, Ytteren sykehjem
Roger Marthinsen
“Vi skal gjøre stas på dagen og gjøre det til en spesiell dag med gode opplevelser”
Linda Teigen Brendås (42) jobber på Ytteren sykehjem. Hun skal på jobb på selve julekvelden, og innrømmer at det blir spesielt. For hjemme på Gruben sitter to barn, og dette blir første gang at hun ikke kan tilbringe julaften sammen med ungene.
– Turnusen min gjør at jeg i år skal jobbe kveld 22., 23 og 24. desember. Når man jobber i et slikt yrke så er man klar over at man til tider må jobbe på litt ugunstige tidspunkt, sier Linda, som innrømmer at det blir spesielt ikke å tilbringe selve julaften hjemme med barna.
– Dette er første året jeg jobber på julekvelden. Å skulle være borte fra barna og familien på julaften, det blir veldig spesielt, både for meg men kanskje spesielt for ungene. Jeg har jobbet røddager tidligere men ingen røddager er helt det samme, og jula er vel den tiden hvor det blir mest sårt for ungene, sier hun.
Selv om tanken på ikke å være hjemme med familien føles sår, er Linda innstilt på at tiden på jobb, den skal bli fin.
– Det blir nok en koselig og givende kveld å jobbe julaften. Man må gjøre det beste ut av det for, både beboere og for min egen del. Vi skal gjøre stas på dagen og gjøre det til en spesiell dag med gode opplevelser, sier Linda Teigen Brendås.
-----
Andreas Einvik Solbakken, Ytteren sykehjem
Roger Marthinsen
“Det som gjør meg motivert til å gjøre en god jobb er jo nettopp hvor glad pasientene blir når vi gjør litt ekstra for at de skal kose seg”
Andreas Einvik Solbakken kom flyttende fra Furøy i Meløy til Rana i mars 2024. Nå jobber 27-åringen i andreetasjen på Ytteren sykehjem, og skal jobbe på mange av røddagene hele julen.
– Jeg har fått de fleste vaktene mange vil ha fri, blant annet 24., 25. og 26. desember., sier han, og påpeker at det går greit å skulle jobbe disse dagene.
– I utgangspunktet er jeg sånn sett i en gunstig posisjon, ettersom jeg verken har barn eller dame i huset. Jeg er forlovet, men vi venter på å få godkjent familiegjenforeningssøknad hos UDI. På grunn av det tar jeg ofte å jobber på mange av helligdagene i løpet av året. Jeg liker å tenke at mange av kollegaene mine setter pris på at de kan få fri fra jobb på grunn av min situasjon, så det blir litt positivt å måtte jobbe likevel.
Selv om Andreas ikke har fått forloveden til Mo ennå, så har han familie i Meløy - som det ikke blir mye tid til å besøke denne julen.
– Familien min bor i hovedsak i Meløy, så det blir ofte utfordringer med å reise hjem i juletiden. De er heldigvis veldig forståelsesfulle, og jeg prøver å komme meg oppover noen helger når det passer. Jeg savner selvfølgelig det å kunne feire skikkelig jul med dem, men vi bruker ofte å ha det koselig på jobb også heldigvis, sier Andreas, som ikke er ukjent med å jobbe i julen.
– Forrige jul jobbet jeg også i juletiden, og jobber generelt sett mange av røddagene i løpet av året. Noen ganger kan det være litt stress med å få tid til både utføre daglige rutiner og juleforberedelser. men heldigvis har jeg mange kollegaer som er flinke til å være på forskudd, selv om de selv har fri på julaften. Det gjør at dagene går lettere.
For Andreas er det også veldig fint å oppleve gleden hos de man er til stede for og sammen med, på sykehjemmet.
– Det som gjør meg motivert til å gjøre en god jobb er jo nettopp hvor glad pasientene blir når vi gjør litt ekstra for at de skal kose seg. Jeg blir ofte glad på vegne av pasientene når de får hygget seg med musikk, god mat og selskap, forteller Andreas Einvik Solbakken.
-----
Kristin Nyrud-Haldorsen, legevakten
Roger Marthinsen
“Jobben på legevakten er uforutsigbar i utgangspunktet, det er derfor jeg elsker den”
På Rana Interkommunale Legevakt på Selfors finner vi sykepleier Kristin Nyrud-Haldorsen (42). Hun jobber turnus, og i år slår vaktlista slik ut at hun skal jobbe røddager både julaften, 1. og 2. juledag.
– Det er ikke gøy å må dra fra familien på julaften, men det er helt greit å jobbe i jula. Barna i huset er oppvokst med en mor i helsevesenet, så de vet at jeg ofte jobber når andre har fri. Noen må drifte samfunnet og holde hjulene i gang, sier Kristin, som understreker at selv om hun skal på jobb på røddager, så blir det også tid til familien.
– Jeg jobber mest natt, og jeg går på natt til lillejulaften og av 2. juledag. For meg er det greit, siden jeg ikke begynner på jobb før klokken 22.45 på julaften, så jeg får både spist julemiddag og åpnet pakker sammen med familien. Jeg er også heldig og har fri fra 3. juledag frem til 1 nyttårsdag, i mellomjula blir det helt fri sammen med familien, sier Kristin.
42-åringen har bred erfaring fra helsetjenesten, og er på ingen måte ukjent med å jobbe på røde dager og fridager. På enkelte av arbeidsplassene skaper det en helt egen og god stemning.
– Jeg har jobbet mange røde dager siden jeg ble sykepleier, både på sykehjem, i hjemmetjenesten og på legevakten. På sykehjem og i hjemmetjenesten er det en egen stemning. Man kommer til julepyntede hjem eller julepyntet avdeling, og det er en egen ro, forteller hun.
På legevakten er røde dager, spesielt om de kommer i forbindelse med helg, pressdager. Fastlegekontorene er stengt, og legevakten utvider åpningstiden.
– Legevakten i jula kan være hektisk, for sykdom tar ikke hensyn til røde dager og julekos. Men jeg liker å komme på vakt og ikke vite hvordan vakta blir. Jobben på legevakten er uforutsigbar i utgangspunktet, det er derfor jeg elsker den, sier Kristin, og påpeker at julen er like uforutsigbar som hvilken som helst annen dag.
– Men vi har bemannet opp, har pyntet til jul med adventsstjerner og et lite juletre, og er klare for å ta i mot de som måtte trenge oss i julen.
-----
Lena Westman, Selfors sykehjem
Roger Marthinsen
“Å få bidra med trygghet, omsorg og julestemning til dem som trenger oss, det gjør disse dagene veldig meningsfulle”
Ikke langt fra legevakta der Kristin befinner seg, finner vi Lena Westman (42) på jobber på avdeling Kårstua på Selfors sykehjem. Firebarnsmammaen skal jobbe flere vakter nå i julen.
– Jeg har en del vakter i julen i turnusen min, og skal blant annet være på jobb på julaften og 1. juledag. Så jeg må være litt borte fra familien i jula, og selv om jeg selvfølgelig helst skulle vært hjemme med dem, så går det fint, siden man er innstilt på at det er slik i dette yrket. Ungene synes det er litt kjedelig at jeg skal jobbe akkurat disse dagene, men de forstår hvorfor, og vi er flinke å gjøre det beste ut av tiden vi har sammen, sier Lena.
Lenas mann jobber også turnus, så familien er ikke akkurat ukjent med at en eller begge må på jobb utenfor 8-16-på-hverdager-intervall.
– Både jeg og mannen min har jobbet turnus i mange år, så turnuslivet er blitt en naturlig del av hverdagen vår. Helligdagene kan være litt av en kabal siden både jeg og mannen min jobber turnus, men målet er å slippe å ha barnevakt i julen. Jeg har byttet én vakt da mannen min har døgnvakt, så jobber jeg en annen dag han har fri. Det er slike ting vi har lært oss å bli takknemlige for, når det ordner seg på slike måter, sier Lena.
Selv om hun har jobbet turnus mange år, så er det første julen hun skal på jobb på Kårstua.
– Ja det blir min første jul på Kårstua, etter mange år i hjemmetjenesten, og det kjennes både spennende og fint. Det betyr mye for meg å jobbe med mennesker, og det er noe ekstra spesielt med det i høytiden. Å få bidra med trygghet, omsorg og julestemning til dem som trenger oss, det gjør disse dagene veldig meningsfulle. Og så skal jeg kose meg ekstra mye når jeg er hjemme med familien, sier Lena Westman.
-----
Ole Asbjørn Solli, brann- og redningstjenesten
Roger Marthinsen
“Å gå på jobb på røddager er en del av jobben når man går helkontinuerlig skiftgang, så den er grei”
I sentrum, i et blått murbygg, ligger brannstasjonen. Vaktlag c, bestående av seks personer, er de som skal på jobb denne julaften. Ole Asbjørn Solli (58) er utrykningsleder for laget.
– Det er fire vaktlag med seks personer i utrykningsstyrken ved brann og redningstjenesten. Vi går en egen turnus i julen for å fordele antall vakter jul og nyttårsaften vaktlagene imellom. Dette gjør at over en periode på fire år så blir rød dagene i julen likt fordelt mellom vaktlagene, sier Solli, som synes at ordningen med egen juleturnus fungerer veldig bra.
– I år er det fire år siden sist vaktlag c var på jobb julaften. Å gå på jobb på røddager er en del av jobben når man går helkontinuerlig skiftgang, så den er grei, sier Ole Asbjørn. Som likevel påpeker at det er litt spesielt å skulle jobbe i julen, ikke minst dersom man har små barn.
– Julen er en spesiell høytid, og når man hadde små barn var det ikke bestandig like artig å dra på jobb, innrømmer Solli.
Når man først er på jobb i julen, da skaper teamene selv julestemning.
– I år blir det felles julemiddag med arbeidskompisene. Stort sett er julaften en rolig dag for oss, og vi håper på det i år også, sier Ole Asbjørn Solli, som benytter sjansen til å ønske god jul og godt nyttår til alle, fra brann og redningstjenesten.
-----
Per Skotnes, brann- og redningstjenesten
Roger Marthinsen
“Det en god følelse å bidra når andre har fri; det gir en følelse av fellesskap og ansvar”
I samme bygg, én etasje opp, sitter enhetsleder for forebyggende avdeling, Per Skotnes. 57-åringen er gift og tobarnspappa - og har vakt fra 22. desember til 29. desember. Riktignok er det ei vakt som ikke gjør det påkrevd å være på brannstasjonen, med mindre det oppstår hendelser som tilsier det, men vakta krever at han er tilgjengelig hele døgnet, i ei uke.
– Man har hjemmevakt, og så aksjonerer man ved callout fra 110. Men man må være tilgjengelig 24/7 den uka man har vakt. Det er litt spesielt å være på vakt når mange andre har fri, men jeg ser på det som en viktig del av jobben. Hos oss er det en vaktordning som gjør at vi må dekke disse dagene, sier Skotnes, som ikke er ukjent med å ha vakt på røddager.
– Jeg har hatt vakt på røde dager tidligere, og det har gått fint. Selv om jeg ikke blir like berørt som de som må være fysisk til stede på brannstasjonen, merker man at julen er en spesiell tid. Samtidig er det en god følelse å bidra når andre har fri; det gir en følelse av fellesskap og ansvar. Så selv om det innebærer å gå glipp av litt tid med familien og tradisjonene, er vi godt forberedt på at jeg har vakt denne julen. Det pleier derfor å gå greit, sier Per Skotnes.
-----
Grethe Monsen, hjemmetjenesten
Roger Marthinsen
“Vi må være der for pasientene. De tar ikke julefri og trenger vår hjelp, jul eller ikke”
I Mellomvika 5 ligger et bygg som på litt avstand kan se ut som en bikube. Inn og ut, i nærmest en uendelig strøm, flyr hjemmetjenesten.
En av dem som flyr inn i kuben for å summe seg, for så å fly ut igjen på oppdrag, er sykepleier Grethe Monsen. 60-åringen jobber i hjemmetjenesten, Demenslaget. Der begynte hun i sommer, men hun har jobbet som sykepleier siden hun var ferdig utdannet i 1989, og er mer enn vant med å jobbe på røddager. Slik blir det også i år, med vakt på julaften fra klokka 15.15 til klokka elleve på julekvelden.
– Jeg jobber fordi turnusen er slik at jeg har aftenvakt på julaften i år. Jeg hadde ønsket meg fri, men det gikk ikke i år. Men jeg har fått fri 1. juledag, sier Grethe.
– Det er klart det er litt kjedelig å måtte dra på jobb når resten av familien har fri, men når man velger sykepleieryrket er en forberedt på å måtte jobbe på røde dager. Jeg har to voksne barn og en mann som er vant med at jeg må jobbe røde dager. Det blir jul allikevel, sier hun, og påpeker at hun har fri fri resten av juledagene.
– Så jeg syns ikke det er noe offer å måtte jobbe julaften i år.
Etter 36 år som helsearbeider så sier det seg nærmest selv at Grethe har jobbet en del røde dager før.
– Jeg jobbet ved den kommunale legevakten i årevis, før jeg begynte på Demenslaget i sommer. På legevakten var det oppbemanning på røde dager, så ja, jeg er vant med jobbing på årets røde dager, smiler hun.
Årets jul blir imidlertid den første på jobb etter at hun byttet fra legevakt til hjemmetjenestens demenslag.
– Jeg vet ikke hvordan det blir å jobbe i Demenslaget på julaften, siden dette er min første jul på jobb der. Jeg tror imidlertid ikke at det blir så veldig annerledes enn å jobbe en vanlig aftenvakt. Vi må være der for pasientene. De tar ikke julefri og trenger vår hjelp, jul eller ikke.
-----
Randi Fagereng, Gruben sykehjem
Roger Marthinsen
“Vi utgjør en god symbiose av kompetanse og erfaringsbaser som fokuserer på beboerne”
Øverst på Gruben, kloss inntil E12, ligger vi Gruben sykehjem. Her er sykepleier Randi Fagereng (56) en av dem som skal på jobb i avdeling 2 denne julen.
– Jeg skal jobbe julaften og 1. juledag. Det følger min turnus i 100 prosent stilling; det er ikke alle år man får fri. Og det er viktig med kompetanse på jobb på røde dager, også, sier Randi, som synes det er mye positivt ved å være på jobb disse dagene.
– Det er koselig på jobb. Man får bidra til en fin julaften og 1. juledag, og man får jobbe sammen med flotte kollegaer. Vi utgjør en god symbiose av kompetanse og erfaringsbaser som fokuserer på beboerne når vi er på jobb, forteller hun.
Med mann og tre barn, så tenker selvfølgelig også Randi at det er fint med fri. Men med et langt yrkesliv i helsesektoren, blir både hun og familien vant til at man av og til må jobbe på røddager.
– Familien er vant til at jeg ofte har vært på jobb i julen, både da jeg jobbet i helseforetak og nå når jeg jobber i kommunal sektor, hvor jeg jobbet i 100 prosent stilling begge plassene. Selvfølgelig tenker man at man skulle vært med ens egen familie, men noen må også holde hjulene i gang i helsevesenet.
– Familien har opp i gjennom årene ytret at de gjerne skulle hatt meg hjemme, men har blitt tilvent mitt fravær. Så vi har "sydd" det til. Jeg har en fantastisk mann, som har stått i dette. Han er oftest kokken i jula, så når jeg har hatt dagvakter, har middagen vært på bordet når jeg kom hjem fra vakt. Barna, som nå er voksne, har bidratt opp i gjennom årene, de også. Når jeg har hatt seinvakt har vi tatt julegaveåpningen etter hva barna har ønsket, forteller Randi.
Vaktene i julen settes opp basert på ønsker og hva som er mulig.
– I forkant av julen har vår avdelingsleder bedt om at de ansatte leverer ønsker for julen, og så langt som det er mulig utfra behov for kompetanse, tilstrebes det å innfri ønskene. Dette er bra, man føler seg sett og hørt som arbeidstaker. Man får påvirke det som kan påvirkes utfra forutsetningene, forklarer Fagereng.
Og når man først er på jobb, da gjør man det beste man kan ut av det, understreker sykepleieren.
– Vår avdeling tilstreber å ha det trivelig i julen. Beboerne blir pyntet, og det serveres norsk julemat og kaker. Mat tilpasses om vi har beboere fra andre kulturer. Pårørende som har anledning kommer innom. Vi tilstreber felles gave åpning på storstua, hvor man merker gavene med navn. Det er pyntet for jul i avdelingen, og det spilles julesanger, forteller Randi.
– Noen beboere blir urolig av julefeiringen, og da er vi der for å berolige, snakke om gamle dager, gode juleminner og så videre.
Utfordringene i jula kan eksempelvis være uforutsigbart sykefravær og å ha fått bestilt tilstrekkelig av det som må til for røddagene, som medisin, tøy fra vaskeriet, mat opp fra kjøkkenet og liknende.
– Det er ikke like enkelt å få tak i sykevikar på disse dagene. De som har vært interessert, har meldt seg i forkant da juleplanleggingen var i gang. Om vi blir få på jobb, kan det være vanskelig å få pyntet alle slik som man hadde hatt lyst til og få utført oppgavene som planlagt, sier Randi Fagereng.
-----
Viola Sandøy, Gruben sykehjem
Roger Marthinsen
“Jeg syns det er godt å være på jobb, og prøve å gjøre julehøytiden til en god stund og tid for beboerne”
I samme avdeling som Randi finner vi sykepleierkollega Viola Sandøy (52). Hun har jobbet ved avdeling 2 på Gruben i snart 25 år. Vaktlistene for årets jul viser langfri fra 17.-24. desember og en såkalt F3-dag 1. juledag. Det betyr at hun går på igjen fra og med 2. juledag og da skal jobbe helt til 1. nyttårsdag.
– Familien er vant med at jeg jobber en del i julen, og er forsont med at det er en del av min jobb å være på arbeid høytidene, sier Viola, som har samboer og to voksne døtre.
Etter snart 25 år ved Gruben sykehjem og i et yrke der det må være folk på jobb til enhver tid, er hun ikke ukjent med å jobbe på røddager.
– Jeg har jobbet en del røddager, og synes personlig at det går greit. Her ved Gruben sykehjem er det laget til god julestemning med julebord for beboere, flott og dekorativ pynt og julebakst. Dette setter beboere, pårørende og personalet pris på. Jeg har gode kolleger som samarbeider godt, og som sammen gjør julen og andre høytider koselig for hverandre og beboere, sier Sandøy, som forteller at julen er en følelsesladet tid.
– Hos de eldre så er det mye følelser knyttet til høytider, og særlig i julen blir disse forsterket. Det kan være savnet av en ektefelle, barn og barnebarn. Derfor syns jeg det er godt å være på jobb, og prøve å gjøre julehøytiden til en god stund og tid for beboerne. Det er viktig at en viser empati, sympati og tålmodighet, og ikke minst har godt humør. Pårørende er også viktig å ta vare på, der noen sliter med dårlig samvittighet for sine på sykehjemmet.
– Alt i alt er det godt å være på jobb når det er høytid, sier Viola Sandøy.
-----
Vil du jobbe sammen med oss? Sjekk ut denne siden for informasjon og muligheter i Rana kommune!
Her finner du åpningstider for jul og nyttår
Høytid kan gi høytrykk på legevakta - her er noen gode råd