Grunntanken i norsk velferd er at helse og omsorgstjenestene skal ta vare på de svakeste og mest sårbare. Men det betyr ikke at det offentlige skal gjøre alt. Tvert imot blir det stadig viktigere å legge til rette for at flest mulig kan klare seg hjemme på egne premisser, så lenge som mulig. Her kan næringslivet spille en viktig rolle.
Tenk på alt som må til for å få hverdagen til å fungere: små reparasjoner, snømåking, lyspæreskift, rengjøring, matlevering, teknisk hjelp, juridisk rådgivning om arv og fremtidsfullmakter. Dette er tjenester noen kanskje allerede betaler for, men de markedsføres sjelden direkte mot den eldre delen av befolkningen. Bedrifter som tør å utvikle og synliggjøre slike tilbud kan både tjene penger og bidra til at offentlige tjenester kan bruke mer ressurser på dem som virkelig trenger pleie og omsorg i årene som kommer.
Mulighetsrommet er stort. Advokater kan tilby faste seniortimer for testament og arverådgivning, uten skremselsretorikk, men som en trygghet. Vaktmestertjenester kan ha abonnement for småfiks og teknisk bistand. Vaskefirma kan lage fleksible avtaler som passer når krefter og helse svinger. Digitale løsninger kan kombineres med personlig service for bestilling, betaling og trygghetsoppfølging. Mulighetene er langt flere enn de som nevnes her. Det er vår felles fantasi og vilje som avgjør hvor langt vi kan gå for å gjøre hverdagen enklere for eldre.
Dette handler ikke bare om business. Det handler også om verdighet. Markedsføringen må møte eldre som selvstendige kunder, ikke som hjelpeløse ofre. Tjenestene må bygge tillit, være enkle å bestille og prissatt slik at de oppleves rettferdige.
Dersom næringslivet tar seniorene på alvor, får vi mer enn fornøyde kunder. Vi får et samfunn der flere kan bo hjemme lenger, der offentlige omsorgstjenester kan konsentrere seg om de mest sårbare, og der vi alle kan møte alderdommen med større frihet. Eldrebølgen er ikke bare en kostnad. Den er også en av vår tids største muligheter. Spørsmålet er hvem som tør å gripe den først.
Lovise Granmo, trainee “Livet i landsbyen”