Hovedplan avløp - 2017-2030
3 Rammebetingelser
3.1 Regelverk
Følgende regelverk legger føringer for avløpshåndtering og vannmiljø i Rana Kommune
3.1.1 Forurensningsloven
Forurensningsloven har overordnede bestemmelser relatert til forurensning til vann, luft eller jord. Kommunalt avløpsvann faller inn under definisjonen av forurensning, og utslipp skal ikke forekomme med mindre det er spesifikt tillatt i henhold til forurensningslovens §11 (utslippstillatelse gitt).
3.1.2 Forurensningsforskriften
Forurensningsforskriften del 4 - kapittel 11-15 gir føringer for design, drift, oppfølging og ytelse for avløpssystemer. I henhold til forskriften plikter kommunen å rapportere nødvendige opplysninger om avløpsanlegg og tilhørende utslipp årlig til staten.
Forskriften gir kriterier for kategorisering av mindre følsomme, normale og følsomme områder som funksjon av belastning (pe) tilført resipienten. Følgende kategorisering av kommunalt drevne utslippsområder er gjeldende i Rana Kommune:
Tabell 3-1 Kommunalt drevne utslippsområder med tilhørende resipient
*Slamavskillere i Ranosen og på Holmen har sitt utslipp i Ranelva/elvemunningsområdet. Dette området er klassifisert som normalt.
Kategorisering og belastning pr. utslippsområde gir følgende rensekrav for de forskjellige tettstedene i Rana Kommune:
Tabell 3-2: Rensekrav kommunalt drevne avløpsanlegg
* Forskriften åpner for at statsforvalteren kan godkjenne bruk av anlegg uten sekundærrensing dersom utslippene har gjennomgått primærrensing og grundige undersøkelser viser at utslippet ikke har skadevirkninger på miljøet. Rensekrav i slike tilfeller: 20% reduksjon BOF5 evt. mindre enn 40 mg O2/l. 50% reduksjon SS evt. mindre enn 60 mg/l. For slamavskiller i Ranosen gjelder krav for utslipp til «normalt» område. Denne skal ha fosforfjerning i henhold til forskriften (90% reduksjon fosfor).
Legg spesielt merke til klassifiseringen for slamavskiller i Dalselv. Utløp fra avskilleren er plassert noe høyere i elven/elvemunningen enn hva som tillates i kategori «mindre følsom».
I tillegg er det privat drevne avløpsanlegg med belastning >50 pe. Det finnes ingen god oversikt over slike anlegg pr. i dag.
Privat eide avløpsanlegg for mindre enheter (spredt avløp) er nærmere beskrevet i kap. 5.6. Forskriften setter følgende rensekrav til slike anlegg:
- Utslipp til følsomt og normalt område (årlig middelverdi av tilført mengde):
a. 90% reduksjon av fosfor og 90% reduksjon av BOF5 dersom det foreligger brukerinteresser i tilknytning til resipienten
b. 90% reduksjon av fosfor og 70% reduksjon av BOF5 for resipienter med fare for eutrofiering hvor det ikke foreligger brukerinteresser
c. 60% reduksjon av fosfor og 70% reduksjon av BOF5 dersom det hverken foreligger brukerinteresser eller fare for eutrofiering - Utslipp til mindre følsomt område (årlig middelverdi av tilført mengde)
a. Sjø og sjøbunn skal ikke forsøples
b. 20% reduksjon av SS mengden eller 180 mg SS/l ved utslipp
Gråvann til følsomt og normalt område skal gjennomgå rensing i stedsegne løsmasser e.l. mens gråvann til mindre følsomt område kan slippes urenset til resipient.
3.1.3 Vannforskriften
Vannforskriften setter rammer for vannforvaltningen, herunder også fastsettelse av miljømål. Overordnet mål er at alt vann skal opprettholde eller oppnå minst god økologisk og kjemisk tilstand, ihht. forskriftens klassifisering i vedlegg V og miljøkvalitetstandardene i vedlegg VIII. Alt overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres eller gjenopprettes med sikte på å nå dette. Målsettingen skal blant annet nås ved regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer.
Norge er delt inn i vannregioner og vannområder basert på nedbørsfelt. Vannforekomstene i Rana inngår i vannregion Nordland og omfattes av vannområde Ranfjorden.
Regional plan for vannforvaltning er utarbeidet iht. vannforskriften og legger føringer for kommunal virksomhet og planlegging i regionen. Gjeldene plan er for perioden 2022- 2027. Planen er under revidering og ny plan vil gjelde for 2028- 2033. Vannforvaltningsplanen fastsetter miljømål for vannforekomstene og tidspunktet for når disse skal nås. For vannforekomstene som er i risiko for å ikke nå målene er det utredet hvilke tiltak som bør settes inn for at de fastsatte miljømålene skal nås.
Overordnede miljømål og tiltak er nærmere beskrevet i vannforvaltningsplanen og tilhørende tiltaksprogram. Tilstand for vannforekomster påvirket av avløp er nærmere beskrevet i kapittel 4.
3.1.4 Plan og bygningsloven
Plan og bygningsloven regulerer refusjon for utgifter til vann og avløp, ekspropriasjon ifm vann og avløpstjenester, og også lovbestemt tilknytningsplikt av bygninger til kommunalt avløpsnett.
3.1.5 Byggteknisk forskrift
Byggteknisk forskrift inneholder tekniske krav til byggverk. Herunder også krav til innvendig og utvendig avløpsinstallasjon på egen eiendom (lufting, overhøyde, punkter for rengjøring etc). Denne delen av avløpssystemet er normalt å anse for privat eie. Byggteknisk forskrift påvirker derfor ikke arbeidet med det kommunale nettet direkte, men er relevant i forbindelse med reguleringsplaner og tiltaksprogrammer for klimaendringer (se kapittel 6.9).
3.1.6 EUs avløpsdirektiv
EU’s avløpsdirektiv er implementert i Norsk lovgivning gjennom Forurensningsforskriften. EU har vedtatt nytt avløpsdirektiv i Q4 2024. Direktivets endelige form i norsk lovgivning er ikke kjent, men de viktigste endringene i direktivet er:
3.1.7 EUs rammedirektiv for vann
EUs rammedirektiv for vann er implementert i Norsk lovgivning gjennom Vannforskriften. Hovedformålet med vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Det skal settes miljømål som skal være konkrete og målbare. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjell til fjord, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning.
Tiltak innen kommunale og private avløp er noen av tiltakene som er viktige for å for å sikre miljøtilstanden.
3.2 Utslippstillatelse
Dagens utslippstillatelse er gjeldende fra 30.04.2008. Tillatelsen gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann på strekningen Båsmo – Langnes, tilsvarende inntil 30 000 pe. Det overordnede kravet er at tilstandsklasse I «God» nås/opprettholdes i resipienten Ranfjorden. Det skal ikke forekomme skjemmende kloakksøppel i fjæresonen.
Utslippstillatelsen stiller krav til:
- Årlig rapportering av avløpsdata gjennom KOSTRA
- Overvåkningsdata for resipient(ene) hvert 4. år
- Revisjon av hovedplan avløp hvert 4. år
Forurensningsforskriften §14-8 setter i utgangspunktet krav til sekundærrensing for utslipp til mindre følsomt område (som Ranfjorden), men utslippstillatelsen åpner her for kun primærrensing etter spesiell vurdering. Dette vedtaket er betinget med krav om regelmessig overvåkning av resipienten for å dokumentere at den fortsatt kan karakteriseres som mindre følsom.
Utslippstillatelsen setter krav til oppfølgning og overvåkning av overløp fra avløpsnettet:
Regnvannsoverløp:
- Driftstid skal beregnes eller registreres.
- Driftstid skal være minst mulig, og ikke overstige 100 t/år.
- Utslipp skal ikke medføre estetiske problemer ved utslippsstedet.
Nødoverløp:
- Det skal være et system for varsling av feil, for eksempel fjernovervåkning.
- Alle utslipp fra nødoverløp skal registreres som avvik, og forebyggende tiltak skal iverksettes.
Statsforvalteren varslet i januar 2025 (sak 2023/4619) sine forventninger til avløpsarbeidet i Nordland, herunder også nye krav til avløpsrensning som resultat av nytt avløpsdirektiv. Kommunen har i 2025 levert ny søknad om utslippstillatelse.
3.3 Øvrige retningslinjer og standarder
Nye og ombygde anlegg skal følge moderne dimensjoneringsmetoder og design. Herunder nevnes spesielt:
- Rapport nr. 164 - Veiledning for dimensjonering av avløpsrenseanlegg (Norsk vann, 2009)
- Rapport nr. 199 – Etablering av gode VA løsninger i spredt bebyggelse (Norsk vann, 2013)
- Rapport nr. 194 – Energiriktig design og prosjektering av avløpsanlegg (Norsk vann, 2012)
- Rapport nr. 193 – Veiledning i dimensjonering og utforming av VA transportsystem (Norsk vann, 2012)
- Rapport nr. 192 – Veiledning for valg av sensorer og måleutstyr i VA teknikken (Norsk vann, 2012)
- Rapport nr. 190 – Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer (Norsk vann, 2012)
- Rapport nr. 162 – Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering (Norsk vann, 2008)
- Rapport nr. 172 – Trykktap i avløpsnett (Norsk vann, 2009)
I forbindelse med hovedplan avløp og vannmiljø er følgende retningslinjer og veiledninger benyttet for kartlegging, risikovurdering og tilsyn:
- Rapport nr. 184 – Tilsyn med utslipp fra avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde (Norsk vann, 2011)
- Rapport nr. 196 – Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VA transportsystemer (Norsk vann, 2013)
- Rapport nr. 159 – Håndbok i kildesporing i avløpssystemet (Norsk vann, 2008)
- Rapport nr. 220 – Kritiske ledninger for vann og avløp – klassifisering og tiltaksvurdering (Norsk vann, 2016)
- Rapport nr. 197 – Avløpsanlegg – vurdering av risiko for ytre miljø (Norsk vann, 2013)
Slambehandling:
- Rapport nr. B13 – Silslam – mengder, behandlingsløsninger og bruksområder (Norsk vann, 2010)
Utførelse:
- Teknisk utførelse av avløpsanlegg skal være iht. kommunens VA norm og relevante VA blader utgitt av Norsk rørsenter