Hovedplan avløp - 2017-2030
6 Kommunalt og privat avløp
6.1 Spillvannsmengder
Det foreligger lite mengdemålinger for spillvann fra de ulike avløpsområdene. Dette kombinert med stor grad av fellesnett og manglende separasjon av boliger, gjør at underlag for vurdering av hydraulisk belastning og restkapasitet er mangelfullt. Selve spillvannsbelastningen kan estimeres ut fra befolkningsdata for avløpsområdet og statistikk for forventet vannforbruk/påslipp av biomasse pr. person. Det er etablert grenselinjer/polygoner ut fra de ulike avløpsområders tilknytning til renseanlegg. Antall fastboende innenfor hvert område er deretter beregnet ut fra data fra folkeregisteret.

Figur 6-1: Avgrensingslinjer for tilførsel til renseanlegg/utslippspunkt.
For beregning av spillvannsmengde og organisk belastning på anleggene legges det til grunn følgende gjennomsnittsverdier:
- Spillvannsmengde: 150l per dag. Det legges til grunn en time og døgnfaktor på henholdsvis 3 og 2 for å beregne maksimal instantanbelastning.
- En personekvivalant (pe) genererer en mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk på 60 g O2 per dag.
Det er kun fastboende per 01.01.2017 i de ulike områdene som er inkludert. Bidrag fra næringsvirksomhet og lignende kommer i tillegg. Tilsvarende inkluderer mengden kun rent spillvann. Overvann (fellesanlegg) og innlekking inngår ikke. Dette gir følgende spillvanns og organiske belasting.
Tabell 6-1: Beregnet belastning relatert til kommunal spillvann for ulike avløpsområder
Merk at det kun er kommunalt utslipp av biomasse som er medregnet i Tabell 6-1. Privat drevne avløpsanlegg og spredt avløp inngår ikke. I enkelte områder er det jordbruksvirksomhet som også har lignende påvirkning på vannmiljøet med sitt påslipp/avrenning av næringsstoffer.
6.2 Renseanlegg
Rana Kommune drifter følgende renseanlegg:
- 7 slamavskillere (Dalselv, Båsmo vest, Alterneset øst/vest, Langnes, Ranosen og Utskarpen)
- 4 silanlegg (Hauknes, Åga, Moskjæran, Mjølan)
- 1 mekanisk/kjemisk renseanlegg (Storforshei)
Det opereres også et slamlaguneanlegg (Langvassheia).
6.2.1 Tilstandsbeskrivelse
6.2.1.1 Hauknes silanlegg
Silanlegget på Hauknes består av en enkelt sil med lysåpning på 1 mm. Dette er iht. kravene i forurensningsforskriften da Hauknes pr. i dag ikke er en del av utslippsområde Rana sentralt. Silen tar i hovedsak ut større partikler og kloakksøppel. Utseparert slam komprimeres med et hydraulisk stempel og presses inn i slamlageret. Slamlageret tømmes med bruk av sugebil.
Tabell 6-2: Teknisk data Haunkes silanlegg
Prøveprogram ble reetablert i 2017. Det tas stikkprøver fra anlegget, og analysene indikerer at det i hovedsak er større partikler og kloakksøppel som tas ut. Tallene viser ikke signifikant reduksjon av organisk materiale eller næringsstoffer. Målingene støttes av observasjoner i slamlageret. Mye tyder på at hoveddelen av biomassen fra området går direkte til resipienten.
Tabell 6-3: Rensegrad Hauknes silanlegg (finnes ikke tall for 2016)
*Anlegget var ikke i drift i perioden.
Stikkprøvene viser at anlegget ikke tilfredsstiller krav om 20% reduksjon av SS. Anlegget må oppgraderes. Det har ikke vært noen rehabilitering av anlegget frem til siste revisjon av denne rapporten. Anlegget vil sannsynligvis omfattes av nytt avløpsdirektiv. Statsforvalteren ber om at det ikke velges renseteknologi før nytt regelverk er implementert i norsk lovgivning.
6.2.1.2 Åga silanlegg
Silanlegget i Åga består av en enkelt sil med lysåpning på 1 mm. Dette er iht. kravene i forurensningsforskriften da Åga pr. i dag ikke er en del av utslippsområde Rana sentralt. Silen tar i hovedsak ut større partikler og kloakksøppel. Utseparert slam komprimeres med et hydraulisk stempel og presses inn i slamlageret. Slamlageret tømmes med bruk av sugebil.
Tabell 6-4: Tekniske data Åga silanlegg
Silanlegg i Åga har ikke vært prøvetatt de siste årene. Prøveprogram er reetablert i 2017. Det tas stikkprøver fra anlegget, og analysene indikerer at det i hovedsak er større partikler og kloakksøppel som tas ut. Tallene angir ikke signifikant reduksjon av organisk materiale eller næringsstoffer. Observasjoner i slamlageret støtter opp om det tallmaterialet som er tilgjengelig. Mye tyder på at biomasse fra området i hovedsak går til resipienten.
Tabell 6-5: Rensegrad Åga silanlegg (finnes ikke tall for 2016)
Stikkprøvene viser at anlegget ikke tilfredsstiller krav om 20% reduksjon av SS. Anlegget må bygges om. Det har ikke vært noen rehabilitering av anlegget frem til siste revisjon av denne rapporten. Anlegget vil sannsynligvis omfattes av nytt avløpsdirektiv. Statsforvalteren ber om at det ikke velges renseteknologi før nytt regelverk er implementert i norsk lovgivning.
6.2.1.3 Moskjæran silanlegg
Moskjæran silanlegg består av mekanisk sil med spalteåpning på 1 mm. Dette utslippspunktet er en del av utslippsområde Rana, og må derfor forholde seg til utslippstillatelsen og forurensningsforskriftens paragraf 14.
Tabell 6-6: Tekniske data Moskjæran silanlegg
Moskjæran silanlegg har ikke vært prøvetatt de siste årene. Prøveprogram er reetablert i 2017. Som et resultat av dette er dataunderlaget mangelfullt.
Tabell 6-7: Rensegrad Moskjæran silanlegg (finnes ikke tall for 2016)
Analysene indikerer at det i hovedsak er større partikler og kloakksøppel som tas ut. Det er signifikant reduksjon av organisk materiale eller næringsstoffer kun når avløpsvannet er tykt. Observasjoner i slamlageret støtter opp om det tallmaterialet som er tilgjengelig. Mye tyder på at biomasse fra området i hovedsak går til resipienten. Tilgjengelig dataunderlag viser at selv med dispensasjon fra krav om sekundærrensing, tilfredsstiller anlegget ikke gjeldende rensekrav for utslippsområdet.
Anlegget er planlagt utfaset når nytt renseanlegg står klart på Mjølanodden. Renseanlegget erstattes med en pumpestasjon, og sjøledninger til det nye renseanlegget. Det forventes at nytt anlegg settes i drift i løpet av 2026.
6.2.1.4 Mjølan Silanlegg
Anlegget består av et tilførselsnett med sandfang. Det er også tilførsel fra avløpsområde Mjølan via intern pumpestasjon. Det er montert en prøvetaker på innløpet, og vannet går derfra via et langsandfang hvor større partikler og tunge fremmedlegemer sedimenterer fra vannet. Vannet videreføres via en mengdemåler til langsgående manifold mellom 6 filterenheter. Hver filterenhet er uavhengig av øvrige, noe som muliggjør vedlikehold av en/flere enheter under drift (ved begrenset tilstrømning). Filtrene er av type Salsnes SF6000 (båndfilter). Partikler avsettes på filterduken og transporteres ut av karet. I enden av enheten blåses duken ren med trykkluft. Renset vann går igjen via prøvetaker, mens avløpsslam og avløpssøppel som tas ut over filtre og sandfang går via transport og avvanningsskruer til containere. Containerne hentes av transportør og kjøres til HAF for deponering. Renset vann slippes til resipient.
Tabell 6-8: Tekniske data Mjølan renseanlegg
Mjølan silanlegg prøvetas i henhold til utslippstillatelsens bestemmelser. Resultater for 2016 er gjengitt nedenfor:
Tabell 6-9: Rensegrad Mjølanodden renseanlegg 2016 (overskridelser i fet skrift)
Anlegget har fått dispensasjon fra forurensningsforskriftens krav om sekundærrensning. Det vannet som passerer gjennom renseanlegget har tilfredsstillende kvalitet i forhold til gjeldende rensekrav (se kapittel 2.1.2). Merk at deler av overløpsbidraget ikke er medregnet i rensegrad. Medregning av overløpsbidrag vil påvirke totalytelsen negativt (se kapittel 5.5.1.2) og kan gi større utfordringer med å møte dagens rensekrav. Tilsvarende må anlegget modifiseres dersom dispensasjon fra krav om sekundærrensning ikke blir videreført. Typisk vil dette innebære kjemisk felling eller lignende.
Det har ikke vært utført større rehabilitering av anlegget i planperioden. Nytt prosessanlegg er under oppføring i 2025, og forventes satt i drift Q1 2026. Nytt avløpsrenseanlegg er et primærrenseanlegg basert på forbehandling, trommelfilter og slamavvanning. Det vil også være et mottak for sand/steinmasser fra transportnettet integrert i anlegget. Anlegget inneholder en plasstøpt betongtank som er tenkt benyttet til biotank i fremtiden. Frigjort areal i eksisterende renseanlegg vil benyttes til polering av avløpsvannet. Anlegget er dimensjonert for 1 700 m3/h.
6.2.1.5 Storforshei renseanlegg
Storforshei renseanlegg består av innløpssystem med overløp, grovsilingsfasiliteter og fett/sandfang. Ved normalbelastning går vannet videre til forsedimenteringsbassenget hvor større partikler tas ut ved hjelp av gravitasjonsseparasjon. Deretter tilsettes aluminiumbasert fellingsmiddel. Fellingsmiddelet reagerer kjemisk med fosforforbindelser i vannet, og danner tungtløselige aluminiumssalter. Det gir også en koaguleringseffekt på gjenstående partikler i vannet.
Fellingsprosessen akselereres av flokkuleringskamre med innrøring, før slammet igjen separeres fra i ettersedimenteringsbassenget.
Tabell 6-10: Storforshei renseanlegg
Tabell 6-11: Rensegrad Storforshei renseanlegg 2016
Forurensningsforskriften stiller ikke krav til rensegrad for suspendert stoff og biologisk materiale for Storforshei renseanlegg, men de målinger som har vært gjort viser at rensegraden på vannet behandlet i anlegget er svært god.
Storforshei renseanlegg har sitt utslippspunkt til ferskvann (Ranelva) og er derfor pålagt kjemisk fosforrensing. Følgende rensegrader for fosfor ble oppnådd i 2016.
Tabell 6-12: Rensegrad Fosfor Storforshei renseanlegg 2016
Også her viser målingene svært god ytelse for anlegget i seg selv. Imidlertid gjøres det oppmerksom på at overløpsbidraget ikke er medregnet i rensegrad. Medregning av overløpsbidrag vil påvirke totalytelsen negativt (se kapittel 6.5.1.2 for detaljer). Den høye rensegraden indikerer at det kan være potensiale for kostnadsreduksjoner knyttet til kjemikaliebruk i anlegget (overdosering).
6.2.1.6 Slamavskillere
Kommunen drifter totalt 7 slamavskillere (Dalselv, Båsmo vest, Alterneset øst/vest, Langnes, Ranosen og Utskarpen).
Utslippspunktet fra slamavskiller i Dalselv er lokalisert noe lengre oppstrøms i elvemunningen enn grenselinjen for vannforekomst 156-45-R – Dalselva Nedre. Denne plasseringen kan vurderes til å gi strengere rensekrav enn dersom utløpsledningen hadde hatt sitt utløp nedstrøms grenselinjen (i Ranfjorden). Med dagens utløpspunkt er det trolig nødvendig med fosforfjerning for å møte kravene i forurensningsforskriften.
Båsmo vest, Langnes og Ranosen tilhører utslippsområde Mo i Rana og kommer dermed innunder kravene i utslippstillatelsen, og forurensningsforskriftens paragraf 14. Utslippspunktene er ikke tilrettelagt for utslippskontroll og prøvetaking, og prøvetas derfor heller ikke iht. kravene i utslippstillatelsen. Med manglende prøvetaking kan man heller ikke sannsynliggjøre at utslippene er innenfor konsesjon. I Ranosen har det tidligere vært en pumpestasjon (AP1) som transporterte avløpsvannet til AP2 og videre til renseanlegget på Mjølanodden. Dette anlegget fungerte ikke tilfredsstillende, og har blitt tatt ut av drift og erstattet med et lokalt utslippspunkt via slamavskiller. Utslipp av kommunalt avløpsvann i utslippsområde Mo i Rana er kun tillatt i de punkter som er spesifisert i utslippstillatelsen, og kun dersom rensegraden tilfredsstiller krav nedfelt i forurensningsforskriften. Utslippspunkt etablert i Ranosen er ikke spesifisert i utslippstillatelsen, og siden punktet har utslipp til ferskvann (Ranaelva) skulle det i tillegg vært benyttet fosforfjerning. De tre slamavskillerne i Ranosen, Båsmo vest og Langnes avviker derfor fra gjeldende konsesjon og regelverk på minst ett punkt. I tillegg er det ikke tilrettelagt for håndtering av slam fra slamavskillere. Slammet fra avskillerne håndteres i dag av ekstern entreprenør med utstyr for lokal avvanning. Ferdig avvannet slam leveres godkjent mottak hos HAF.
6.2.2 Tiltak
Slamavskillere i utslippsområde Mo i Rana (Båsmo vest, Langnes og Ranosen) avviker fra rammebetingelsene i utslippstillatelsen både med hensyn på utslippspunkt, renseteknologi (Ranosen) og slamhåndtering. Punktene bør saneres og erstattes med avskjærende avløpsledning til større kommunalt renseanlegg med akkreditert prøvetaking. Selve slamavskillerne kan gjenbrukes på overløp dersom det er hensiktsmessig.
Utfasing av alle disse 3 slamavskillerne er planlagt når nytt renseanlegg står ferdig på Mjølanodden.
Rensegraden på Åga og Hauknes silanlegg er ikke tilstrekkelig. Underlaget viser at anleggene ikke tilfredsstiller kravene i utslippstillatelse/forurensningsforskriften. Moskjæran silanlegg har ikke tilstrekkelig ytelse og prøvetas heller ikke iht. betingelsene i utslippstillatelsen. Anlegget må moderniseres eller erstattes med andre løsninger. Det er i planperioden iverksatt en konseptstudie for å vurdere en mulig utvidelse/ombygging av Mjølanodden renseanlegg opp mot alternative løsninger for å håndtere avløpsområde Moskjæran. Konseptstudien konkluderte med at det mest hensiktsmessige alternativet var ett felles avløpsrenseanlegg lokalisert på Mjølanodden. I løpet av 2025 vil anlegget være ferdigstilt. Mjølanodden renseanlegg slik det står i dag tilfredsstiller rensekravene, men står i fare for å ha utilstrekkelig ytelse dersom dagens dispensasjon ikke blir videreført eller dersom overløpsbidraget påvirker ytelsen negativt når det blir bedre kvantifisert.
6.3 Transportsystem/ledningsnett
Rana Kommune drifter et omfattende avløpsnett for spillvann og overvann. Statistikk over ledningsnettet er gitt i Tabell 6-13.
Tabell 6-13: statistikk avløpsledningsnett, 2017
Av spillvannsførende ledninger er totalt 54% fellessystemer (ledninger som fører både overvann og spillvann). Fellessystemer har større risiko for å påføre abonnenter boligskade på grunn av tilbakeslag i forbindelse med nedbørshendelser. Mye av overløpstiden skyldes også den store andelen av fellessystemer, da pumpestasjoner og renseanlegg ikke er dimensjonert for store nedbørsvolumer i tillegg til spillvannsbelastningen.
6.3.1 Tilstandsbeskrivelse
På lik linje med bransjen generelt, er det også i Rana Kommune utfordringer knyttet til rehabiliteringstakt opp mot forfall i anleggene. I denne perioden er det nedsatt et mål om å fornye 1% av avløpsnettet pr. år (4.1 km/år). Tradisjonelt har rehabilitering nesten utelukkende blitt gjort i åpen grøft.
6.3.1.1 Dataunderlag
Gode og riktige data som beskriver avløpsnettet er viktig for å kunne arbeide systematisk med tilstandskartlegging, fornyelsesplanlegging og tilknytning av nye kilder til avløpsnettet. Både tekniske data som beskriver infrastrukturen og data knyttet til drift og fornyelse av anleggene er nødvendige. Rana Kommune benytter Gemini VA som database for både tekniske data, kart og driftshendelser. Det jobbes kontinuerlig med forbedring/verifisering av registrerte tekniske data, samt økt bruk av digitale løsninger for feilretting og rapportering.
Dataunderlag for hydraulisk belastning av de ulike delene av avløpsnettverket er mangelfullt. En slik oversikt er nødvendig for å:
- Identifisere, prioritere og utbedre flaskehalser i avløpssystemet.
- Prosjektere nye anlegg / vurdere konsekvenser av nye tilførsler til avløpsnettet (nye avløpsfelter/fortetting av eksisterende felter)
- Vurdere konsekvenser av klimaendringer.
6.3.1.2 Tilstandsvurdering
Det skal initieres et arbeid for å utarbeide fullstendige tilstandskart/temakart for transportsystem avløp. Kartet skal inneholde hovednett med tilhørende tilstandsvurdering basert på rørinspeksjoner og material/alder-data. Ved rørinspeksjon kategoriseres ledningsnettet basert på vekting av observasjoner og beregning av «skadepoeng». Metodikken skal være iht. «Dataflyt – klassifisering av avløpsledninger» (Norsk vann, 2007). Skadeklassekodene som skal benyttes er:
Tabell 6-14: Skadeklasser transportnettverk
Klasse 4 & 5 gir snarlig behov for tiltak. Ledninger klassifisert i skadeklasse 3 skal vurderes opp mot andre kriterier (samkjøring med andre prosjekter, driftsproblemer, kapasitetsproblemer, planlagt/forventet fremtidig økt belastning o.l.), og utbedres dersom det er flere faktorer som tilsier at tiltak er nødvendig. Ledninger i skadeklasse 1 og 2 krever normalt ingen tiltak.
Rør som ikke er vurdert ved rørinspeksjon er gitt en antatt skadeklasse basert på landsdekkende statistikk og kjente problemer med ulike materialkvaliteter og leggeteknikk i ulike tidsperioder. Følgende klassifisering er benyttet:
Tabell 6-15: Antatt skadeklasse for rør som ikke er inspisert
I tillegg er alle vannrør installert etter 2010 gitt skadeklasse S1. Merk at kategoriseringskriteriene er utformet slik at selv helt nyinstallerte avløpsanlegg ikke vil oppnå laveste skadeklasse (S1). Imidlertid vil det kjøres videoinspeksjon for alle nye anlegg, og beregnet skadeklasse fra denne inspeksjonen vil overstyre antatt skadeklasse. En feilfri inspeksjon vil oppgradere klassifiseringen fra S2 til S1.
Tilstandsvurderingen vil sammen med driftsdata (hovedsakelig fortettinger og kjelleroversvømmelser) gi det viktigste beslutningsgrunnlaget for vurdering av fornyingsbehov. En systemanalyse av områder som skal utbedres bør utføres. Systemanalysen skal vurdere:
- Tiltak for å redusere utslipp fra overløp
- Redusere driftskostnader til pumping og rensing av avløpsvann
- Redusere fremmed/overvannsmengde og vurdering av mulighet for lokal overvannsdisponering.
Hele rørnettverket er i løpet av planarbeidet blitt kategorisert, og inspeksjonsprogram er iverksatt. Det er etablert en teknisk kravspesifikasjon for rørinspeksjonstjenesten for å sikre at data kan integreres med full funksjonalitet i Gemini VA. Rørinspeksjonsentrepenør vil også bidra til økt kvalitet i ledningsdatabasen ved at kummer dokumenteres, og at fysisk installasjon sjekkes opp mot kartdata.
6.3.1.3 Rehabiliteringsteknikk
Rehabilitering av rørledninger i Rana Kommune utføres nesten utelukkende i åpen grøft. Gravefri teknikker (no-dig) var lite brukt frem til 2017. I takt med økende kompleksitet for eksisterende infrastruktur i bakken, mer omfattende krav til veioppbygging og VA utførelse har graveprisen økt kraftig. Dette har gitt et marked for gravefri teknikker som for eksempel:
- Strømpetrekking
- Utblokking
- Styrt boring
- Inntrekning av rør
- Tett tilsluttet rør
- Påføring av belegg
Gravefri teknikker har potensiale for å redusere kostnaden knyttet til rehabilitering der reparasjoner er nødvendig. Slike teknikker viser seg ofte å ha et lavere miljøavtrykk i form av lavere utslipp, mindre ulemper for tredjepart og kortere gjennomføringstid enn tradisjonell rehabilitering. Økt bruk av gravefri teknikk kan gi gevinst i form av økt rehabiliteringstakt. Kommunen lyser nå årlig ut større pakker for gravefri rørfornying for både vann og avløpsledninger.
6.3.2 Tiltak
Felleskummer for vann og avløp saneres da de medfører en hygienisk risiko og potensiale for uoppdagede vannlekkasjer/overbelasting på avløpsnettet.
Felleskummer for spillvann og overvann skal ikke installeres der nettene er separate, og eksisterende felleskummer skal vurderes ombygd når nettene separeres/er separert.
Det skal kjøres en pilottest for hydraulisk modell av et mindre område. Modellen skal kalibreres mot faktiske strømningsdata som måles i knutepunkter i transportsystemet og jamføres mot antall tilknyttede boliger og normtall for spillvann for å estimere overvann/spillvann-fraksjon. Kost/nytte verdien av en slik modell vurderes etter gjennomføring av pilot, og utvides til flere avløpsområder om hensiktsmessig.
Det skal utvikles et temakart som viser tilstand og skadeklasse på de ulike delene av transportsystemene. Tilstanden skal vurderes basert på «Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VA transportsystemer» (Norsk vann, 2013). Kartet danner underlag for en oppdatert saneringsplan. Preliminær klassifisering baseres på eksisterende rørinspeksjonsdata og alder/materialdata fra Gemini vurdert opp mot tabell 2 i veiledningen. Rørinspeksjon benyttes som verifikasjon før sanering av rør som kun er klassifisert basert på material og alder.
Det skal kjøres pilot for bruk av gravefri rehabiliteringsteknikker i samarbeid med leverandør av slike tjenester. Eksisterende infrastruktur uansett tilstand, må betraktes som en ressurs, blant annet som føringsvei for nye rør. Prosjektgjennomføringsmodell skal etableres for blant annet å sikre at gravefri teknikker vurderes før man iverksetter tradisjonelle anlegg med åpen grøft. Der det er mulig bør det stimuleres til at det etableres et marked for lokal(e) entrepenør(er) som leverer denne type tjenester. Pilotprosjekt ble gjennomført i 2018, og teknologien benyttes nå jevnlig for å opprettholde rehabiliteringstakten.
6.4 Pumpestasjoner
6.4.1 Tilstandsbeskrivelse
Rana Kommune drifter i dag 40 pumpestasjoner (AP1 er tatt ut av drift). I tillegg pågår en prosess for overtagelse av 1 privateid pumpestasjoner (AP 40) for et totalt antall av 44. Tabell 6-16 viser en oversikt over tekniske data for pumpestasjonene:
Tabell 6-16: Pumpestasjoner
Det benyttes hovedsakelig Flygt/Xylem pumper. Koding av modellnummer for disse gjengis her:
Type koding
Første bokstav:
- C – Lukket løpehjul med 1-3 blader og stor gjennomløpsåpning
- D – Tilbaketrukket virvelløpehjul med stor omløpsåpning
- F – Åpent løpehjul med kniver
- H – Spesielt bestandige slitedeler for spesielt erosive væsker
- M – Åpen flerblads løpehjul med kvernmekanisme på løpehjul og hus
- N – Delvis åpen flerblads løpehjul med selvrensende egenskaper
- R – Åpen eller lukket løpehjul med middels gjennomløpsåpning
Andre bokstav:
- F – Frittstående på føtter eller sil med slangekobling (pumpesump)
- H – Permanent installasjon hvor pumpen er opphengt i sump med tilbakeslagsventil/utløpsarrangement.
- P – Permanent installasjon i sump med styreskinner for utløft og automatisk frikobling av utløp.
- S – Portable pumper
- T – Permanent installasjon tilkoblet inn og utløpsarrangement tørr oppstilling. Pumpe kan dykkes
- Z – Horisontal installasjon permanent tilkoplet inn og utløpsarrangement tørr oppstilling.
Modell (første nummer i modellnummer):
- 2000 – Dreneringspumpe for erosive væsker uten større partikler/objekter
- 3000 – Pumper med lukket eller delvis åpne løpehjul for avløpsvann
- 4000 – Pumper for blanding av væske/væske og væske/faststoff
- 5000 – Erosjonsresistente pumper med utbyttbar lining for vanskelig service
- 7000 – Propellpumper for høy kapasitet, lav løftehøyde. For rene væsker
- 8000 – Rustfri pumper med virvelløpehjul for korrosiv avvanning og avløpsvann service.
Enkelte stasjoner er modernisert med frekvensomformer og «Smartrun» teknologi for bedret virkningsgrad og høyere driftssikkerhet. Gjennomgående erfares det god driftssikkerhet ved pumpestasjonene.
Spillvannsbelastningen kan estimeres ut fra befolkningsdata for tilrenningsområdet og statistikk for forventet vannforbruk pr. person. Det er etablert grenselinjer/polygoner ut fra de ulike tilrenningsområders tilknytning til pumpestasjonene. Antall fastboende innenfor hvert område er deretter beregnet ut fra data fra folkeregisteret. Merk at tilleggsbelastning fra næringsbygg, næringsvirksomhet etc. ikke er inkludert. Tilsvarende er ikke belastningen fra overvann (innlekking og/eller fellesnett) beregnet. Faktisk installert kapasitet er beregnet av prosessovervåkningssystemet basert på pumpesyklustid og sumpdiameter.
Tabell 6-17: Estimert spillvannsbelastning pumpestasjoner
*Ikke overvåkning av pumpekapasitet.
Generelt er det stor overkapasitet i de fleste pumpestasjoner sammenlignet med teoretisk spillvannsbelastning. På tross av dette er mange av stasjonene jevnlig overbelastet (se. 6.5.1.1). Dette skyldes i stor grad faktorer som stor andel fellesnett og mye innlekking til avløpsrørene.
6.4.2 Tiltak
Arbeidet med energioptimalisering av pumpestasjoner videreføres. Økt grad av instrumentering og overvåkning vil bli nødvendig. Dette er nærmere beskrevet under kapittel 6.10.