Hovedplan avløp - 2017-2030

6.1 Spillvannsmengder

Det foreligger lite mengdemålinger for spillvann fra de ulike avløpsområdene. Dette kombinert med stor grad av fellesnett og manglende separasjon av boliger, gjør at underlag for vurdering av hydraulisk belastning og restkapasitet er mangelfullt. Selve spillvannsbelastningen kan estimeres ut fra befolkningsdata for avløpsområdet og statistikk for forventet vannforbruk/påslipp av biomasse pr. person. Det er etablert grenselinjer/polygoner ut fra de ulike avløpsområders tilknytning til renseanlegg. Antall fastboende innenfor hvert område er deretter beregnet ut fra data fra folkeregisteret.

Figur 6-1: Avgrensingslinjer for tilførsel til renseanlegg/utslippspunkt.

For beregning av spillvannsmengde og organisk belastning på anleggene legges det til grunn følgende gjennomsnittsverdier:

• Spillvannsmengde: 150l per dag. Det legges til grunn en time og døgnfaktor på henholdsvis 3 og 2 for å beregne maksimal instantanbelastning.
• En personekvivalant (pe) genererer en mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk på 60 g O2 per dag.

Det er kun fastboende per 01.01.2017 i de ulike områdene som er inkludert. Bidrag fra næringsvirksomhet og lignende kommer i tillegg. Tilsvarende inkluderer mengden kun rent spillvann. Overvann (fellesanlegg) og innlekking inngår ikke. Dette gir følgende spillvanns og organiske belasting.

Merk at det kun er kommunalt utslipp av biomasse som er medregnet i Tabell 6-1. Privat drevne avløpsanlegg og spredt avløp inngår ikke. I enkelte områder er det jordbruksvirksomhet som også har lignende påvirkning på vannmiljøet med sitt påslipp/avrenning av næringsstoffer.

6.2 Renseanlegg

Rana Kommune drifter følgende renseanlegg:

• 7 slamavskillere (Dalselv, Båsmo vest, Alterneset øst/vest, Langnes, Ranosen og Utskarpen)
• 4 silanlegg (Hauknes, Åga, Moskjæran, Mjølan)
• 1 mekanisk/kjemisk renseanlegg (Storforshei)

Det opereres også et slamlaguneanlegg (Langvassheia).

6.2.1 Tilstandsbeskrivelse

6.2.1.1 Hauknes silanlegg

Silanlegget på Hauknes består av en enkelt sil med lysåpning på 1 mm. Dette er iht. kravene i forurensningsforskriften da Hauknes pr. i dag ikke er en del av utslippsområde Rana sentralt. Silen tar i hovedsak ut større partikler og kloakksøppel. Utseparert slam komprimeres med et hydraulisk stempel og presses inn i slamlageret. Slamlageret tømmes med bruk av sugebil.

Prøveprogram ble reetablert i 2017. Det tas stikkprøver fra anlegget, og analysene indikerer at det i hovedsak er større partikler og kloakksøppel som tas ut. Tallene viser ikke signifikant reduksjon av organisk materiale eller næringsstoffer. Målingene støttes av observasjoner i slamlageret. Mye tyder på at hoveddelen av biomassen fra området går direkte til resipienten.

*Anlegget var ikke i drift i perioden.

Stikkprøvene viser at anlegget ikke tilfredsstiller krav om 20% reduksjon av SS. Anlegget må oppgraderes. Det har ikke vært noen rehabilitering av anlegget frem til siste revisjon av denne rapporten. Anlegget vil sannsynligvis omfattes av nytt avløpsdirektiv. Statsforvalteren ber om at det ikke velges renseteknologi før nytt regelverk er implementert i norsk lovgivning.

6.2.1.2 Åga silanlegg

Silanlegget i Åga består av en enkelt sil med lysåpning på 1 mm. Dette er iht. kravene i forurensningsforskriften da Åga pr. i dag ikke er en del av utslippsområde Rana sentralt. Silen tar i hovedsak ut større partikler og kloakksøppel. Utseparert slam komprimeres med et hydraulisk stempel og presses inn i slamlageret. Slamlageret tømmes med bruk av sugebil.

Silanlegg i Åga har ikke vært prøvetatt de siste årene. Prøveprogram er reetablert i 2017. Det tas stikkprøver fra anlegget, og analysene indikerer at det i hovedsak er større partikler og kloakksøppel som tas ut. Tallene angir ikke signifikant reduksjon av organisk materiale eller næringsstoffer. Observasjoner i slamlageret støtter opp om det tallmaterialet som er tilgjengelig. Mye tyder på at biomasse fra området i hovedsak går til resipienten.

Stikkprøvene viser at anlegget ikke tilfredsstiller krav om 20% reduksjon av SS. Anlegget må bygges om. Det har ikke vært noen rehabilitering av anlegget frem til siste revisjon av denne rapporten. Anlegget vil sannsynligvis omfattes av nytt avløpsdirektiv. Statsforvalteren ber om at det ikke velges renseteknologi før nytt regelverk er implementert i norsk lovgivning.

6.2.1.3 Moskjæran silanlegg

Moskjæran silanlegg består av mekanisk sil med spalteåpning på 1 mm. Dette utslippspunktet er en del av utslippsområde Rana, og må derfor forholde seg til utslippstillatelsen og forurensningsforskriftens paragraf 14.

Moskjæran silanlegg har ikke vært prøvetatt de siste årene. Prøveprogram er reetablert i 2017. Som et resultat av dette er dataunderlaget mangelfullt.

Analysene indikerer at det i hovedsak er større partikler og kloakksøppel som tas ut. Det er signifikant reduksjon av organisk materiale eller næringsstoffer kun når avløpsvannet er tykt. Observasjoner i slamlageret støtter opp om det tallmaterialet som er tilgjengelig. Mye tyder på at biomasse fra området i hovedsak går til resipienten. Tilgjengelig dataunderlag viser at selv med dispensasjon fra krav om sekundærrensing, tilfredsstiller anlegget ikke gjeldende rensekrav for utslippsområdet.

Anlegget er planlagt utfaset når nytt renseanlegg står klart på Mjølanodden. Renseanlegget erstattes med en pumpestasjon, og sjøledninger til det nye renseanlegget. Det forventes at nytt anlegg settes i drift i løpet av 2026.

6.2.1.4 Mjølan Silanlegg

Anlegget består av et tilførselsnett med sandfang. Det er også tilførsel fra avløpsområde Mjølan via intern pumpestasjon. Det er montert en prøvetaker på innløpet, og vannet går derfra via et langsandfang hvor større partikler og tunge fremmedlegemer sedimenterer fra vannet. Vannet videreføres via en mengdemåler til langsgående manifold mellom 6 filterenheter. Hver filterenhet er uavhengig av øvrige, noe som muliggjør vedlikehold av en/flere enheter under drift (ved begrenset tilstrømning). Filtrene er av type Salsnes SF6000 (båndfilter). Partikler avsettes på filterduken og transporteres ut av karet. I enden av enheten blåses duken ren med trykkluft. Renset vann går igjen via prøvetaker, mens avløpsslam og avløpssøppel som tas ut over filtre og sandfang går via transport og avvanningsskruer til containere. Containerne hentes av transportør og kjøres til HAF for deponering. Renset vann slippes til resipient.

Mjølan silanlegg prøvetas i henhold til utslippstillatelsens bestemmelser. Resultater for 2016 er gjengitt nedenfor:

Anlegget har fått dispensasjon fra forurensningsforskriftens krav om sekundærrensning. Det vannet som passerer gjennom renseanlegget har tilfredsstillende kvalitet i forhold til gjeldende rensekrav (se kapittel 2.1.2). Merk at deler av overløpsbidraget ikke er medregnet i rensegrad. Medregning av overløpsbidrag vil påvirke totalytelsen negativt (se kapittel 5.5.1.2) og kan gi større utfordringer med å møte dagens rensekrav. Tilsvarende må anlegget modifiseres dersom dispensasjon fra krav om sekundærrensning ikke blir videreført. Typisk vil dette innebære kjemisk felling eller lignende.

Det har ikke vært utført større rehabilitering av anlegget i planperioden. Nytt prosessanlegg er under oppføring i 2025, og forventes satt i drift Q1 2026. Nytt avløpsrenseanlegg er et primærrenseanlegg basert på forbehandling, trommelfilter og slamavvanning. Det vil også være et mottak for sand/steinmasser fra transportnettet integrert i anlegget. Anlegget inneholder en plasstøpt betongtank som er tenkt benyttet til biotank i fremtiden. Frigjort areal i eksisterende renseanlegg vil benyttes til polering av avløpsvannet. Anlegget er dimensjonert for 1 700 m3/h.

6.2.1.5 Storforshei renseanlegg

Storforshei renseanlegg består av innløpssystem med overløp, grovsilingsfasiliteter og fett/sandfang. Ved normalbelastning går vannet videre til forsedimenteringsbassenget hvor større partikler tas ut ved hjelp av gravitasjonsseparasjon. Deretter tilsettes aluminiumbasert fellingsmiddel. Fellingsmiddelet reagerer kjemisk med fosforforbindelser i vannet, og danner tungtløselige aluminiumssalter. Det gir også en koaguleringseffekt på gjenstående partikler i vannet.

Fellingsprosessen akselereres av flokkuleringskamre med innrøring, før slammet igjen separeres fra i ettersedimenteringsbassenget.

Forurensningsforskriften stiller ikke krav til rensegrad for suspendert stoff og biologisk materiale for Storforshei renseanlegg, men de målinger som har vært gjort viser at rensegraden på vannet behandlet i anlegget er svært god.

Storforshei renseanlegg har sitt utslippspunkt til ferskvann (Ranelva) og er derfor pålagt kjemisk fosforrensing. Følgende rensegrader for fosfor ble oppnådd i 2016.

Også her viser målingene svært god ytelse for anlegget i seg selv. Imidlertid gjøres det oppmerksom på at overløpsbidraget ikke er medregnet i rensegrad. Medregning av overløpsbidrag vil påvirke totalytelsen negativt (se kapittel 6.5.1.2 for detaljer). Den høye rensegraden indikerer at det kan være potensiale for kostnadsreduksjoner knyttet til kjemikaliebruk i anlegget (overdosering).

6.2.1.6 Slamavskillere

Kommunen drifter totalt 7 slamavskillere (Dalselv, Båsmo vest, Alterneset øst/vest, Langnes, Ranosen og Utskarpen).

Utslippspunktet fra slamavskiller i Dalselv er lokalisert noe lengre oppstrøms i elvemunningen enn grenselinjen for vannforekomst 156-45-R – Dalselva Nedre. Denne plasseringen kan vurderes til å gi strengere rensekrav enn dersom utløpsledningen hadde hatt sitt utløp nedstrøms grenselinjen (i Ranfjorden). Med dagens utløpspunkt er det trolig nødvendig med fosforfjerning for å møte kravene i forurensningsforskriften.

Båsmo vest, Langnes og Ranosen tilhører utslippsområde Mo i Rana og kommer dermed innunder kravene i utslippstillatelsen, og forurensningsforskriftens paragraf 14. Utslippspunktene er ikke tilrettelagt for utslippskontroll og prøvetaking, og prøvetas derfor heller ikke iht. kravene i utslippstillatelsen. Med manglende prøvetaking kan man heller ikke sannsynliggjøre at utslippene er innenfor konsesjon. I Ranosen har det tidligere vært en pumpestasjon (AP1) som transporterte avløpsvannet til AP2 og videre til renseanlegget på Mjølanodden. Dette anlegget fungerte ikke tilfredsstillende, og har blitt tatt ut av drift og erstattet med et lokalt utslippspunkt via slamavskiller. Utslipp av kommunalt avløpsvann i utslippsområde Mo i Rana er kun tillatt i de punkter som er spesifisert i utslippstillatelsen, og kun dersom rensegraden tilfredsstiller krav nedfelt i forurensningsforskriften. Utslippspunkt etablert i Ranosen er ikke spesifisert i utslippstillatelsen, og siden punktet har utslipp til ferskvann (Ranaelva) skulle det i tillegg vært benyttet fosforfjerning. De tre slamavskillerne i Ranosen, Båsmo vest og Langnes avviker derfor fra gjeldende konsesjon og regelverk på minst ett punkt. I tillegg er det ikke tilrettelagt for håndtering av slam fra slamavskillere. Slammet fra avskillerne håndteres i dag av ekstern entreprenør med utstyr for lokal avvanning. Ferdig avvannet slam leveres godkjent mottak hos HAF.

6.2.2 Tiltak

Slamavskillere i utslippsområde Mo i Rana (Båsmo vest, Langnes og Ranosen) avviker fra rammebetingelsene i utslippstillatelsen både med hensyn på utslippspunkt, renseteknologi (Ranosen) og slamhåndtering. Punktene bør saneres og erstattes med avskjærende avløpsledning til større kommunalt renseanlegg med akkreditert prøvetaking. Selve slamavskillerne kan gjenbrukes på overløp dersom det er hensiktsmessig.

Utfasing av alle disse 3 slamavskillerne er planlagt når nytt renseanlegg står ferdig på Mjølanodden.
Rensegraden på Åga og Hauknes silanlegg er ikke tilstrekkelig. Underlaget viser at anleggene ikke tilfredsstiller kravene i utslippstillatelse/forurensningsforskriften. Moskjæran silanlegg har ikke tilstrekkelig ytelse og prøvetas heller ikke iht. betingelsene i utslippstillatelsen. Anlegget må moderniseres eller erstattes med andre løsninger. Det er i planperioden iverksatt en konseptstudie for å vurdere en mulig utvidelse/ombygging av Mjølanodden renseanlegg opp mot alternative løsninger for å håndtere avløpsområde Moskjæran. Konseptstudien konkluderte med at det mest hensiktsmessige alternativet var ett felles avløpsrenseanlegg lokalisert på Mjølanodden. I løpet av 2025 vil anlegget være ferdigstilt. Mjølanodden renseanlegg slik det står i dag tilfredsstiller rensekravene, men står i fare for å ha utilstrekkelig ytelse dersom dagens dispensasjon ikke blir videreført eller dersom overløpsbidraget påvirker ytelsen negativt når det blir bedre kvantifisert.

6.3 Transportsystem/ledningsnett

Rana Kommune drifter et omfattende avløpsnett for spillvann og overvann. Statistikk over ledningsnettet er gitt i Tabell 6-13.

Av spillvannsførende ledninger er totalt 54% fellessystemer (ledninger som fører både overvann og spillvann). Fellessystemer har større risiko for å påføre abonnenter boligskade på grunn av tilbakeslag i forbindelse med nedbørshendelser. Mye av overløpstiden skyldes også den store andelen av fellessystemer, da pumpestasjoner og renseanlegg ikke er dimensjonert for store nedbørsvolumer i tillegg til spillvannsbelastningen.

6.3.1 Tilstandsbeskrivelse

På lik linje med bransjen generelt, er det også i Rana Kommune utfordringer knyttet til rehabiliteringstakt opp mot forfall i anleggene. I denne perioden er det nedsatt et mål om å fornye 1% av avløpsnettet pr. år (4.1 km/år). Tradisjonelt har rehabilitering nesten utelukkende blitt gjort i åpen grøft.

6.3.1.1 Dataunderlag

Gode og riktige data som beskriver avløpsnettet er viktig for å kunne arbeide systematisk med tilstandskartlegging, fornyelsesplanlegging og tilknytning av nye kilder til avløpsnettet. Både tekniske data som beskriver infrastrukturen og data knyttet til drift og fornyelse av anleggene er nødvendige. Rana Kommune benytter Gemini VA som database for både tekniske data, kart og driftshendelser. Det jobbes kontinuerlig med forbedring/verifisering av registrerte tekniske data, samt økt bruk av digitale løsninger for feilretting og rapportering.

Dataunderlag for hydraulisk belastning av de ulike delene av avløpsnettverket er mangelfullt. En slik oversikt er nødvendig for å:

1. Identifisere, prioritere og utbedre flaskehalser i avløpssystemet.
2. Prosjektere nye anlegg / vurdere konsekvenser av nye tilførsler til avløpsnettet (nye avløpsfelter/fortetting av eksisterende felter)
3. Vurdere konsekvenser av klimaendringer.

6.3.1.2 Tilstandsvurdering

Det skal initieres et arbeid for å utarbeide fullstendige tilstandskart/temakart for transportsystem avløp. Kartet skal inneholde hovednett med tilhørende tilstandsvurdering basert på rørinspeksjoner og material/alder-data. Ved rørinspeksjon kategoriseres ledningsnettet basert på vekting av observasjoner og beregning av «skadepoeng». Metodikken skal være iht. «Dataflyt – klassifisering av avløpsledninger» (Norsk vann, 2007). Skadeklassekodene som skal benyttes er:

Klasse 4 & 5 gir snarlig behov for tiltak. Ledninger klassifisert i skadeklasse 3 skal vurderes opp mot andre kriterier (samkjøring med andre prosjekter, driftsproblemer, kapasitetsproblemer, planlagt/forventet fremtidig økt belastning o.l.), og utbedres dersom det er flere faktorer som tilsier at tiltak er nødvendig. Ledninger i skadeklasse 1 og 2 krever normalt ingen tiltak.

Rør som ikke er vurdert ved rørinspeksjon er gitt en antatt skadeklasse basert på landsdekkende statistikk og kjente problemer med ulike materialkvaliteter og leggeteknikk i ulike tidsperioder. Følgende klassifisering er benyttet:

I tillegg er alle vannrør installert etter 2010 gitt skadeklasse S1. Merk at kategoriseringskriteriene er utformet slik at selv helt nyinstallerte avløpsanlegg ikke vil oppnå laveste skadeklasse (S1). Imidlertid vil det kjøres videoinspeksjon for alle nye anlegg, og beregnet skadeklasse fra denne inspeksjonen vil overstyre antatt skadeklasse. En feilfri inspeksjon vil oppgradere klassifiseringen fra S2 til S1.

Tilstandsvurderingen vil sammen med driftsdata (hovedsakelig fortettinger og kjelleroversvømmelser) gi det viktigste beslutningsgrunnlaget for vurdering av fornyingsbehov. En systemanalyse av områder som skal utbedres bør utføres. Systemanalysen skal vurdere:

• Tiltak for å redusere utslipp fra overløp
• Redusere driftskostnader til pumping og rensing av avløpsvann
• Redusere fremmed/overvannsmengde og vurdering av mulighet for lokal overvannsdisponering.

Hele rørnettverket er i løpet av planarbeidet blitt kategorisert, og inspeksjonsprogram er iverksatt. Det er etablert en teknisk kravspesifikasjon for rørinspeksjonstjenesten for å sikre at data kan integreres med full funksjonalitet i Gemini VA. Rørinspeksjonsentrepenør vil også bidra til økt kvalitet i ledningsdatabasen ved at kummer dokumenteres, og at fysisk installasjon sjekkes opp mot kartdata.

6.3.1.3 Rehabiliteringsteknikk

Rehabilitering av rørledninger i Rana Kommune utføres nesten utelukkende i åpen grøft. Gravefri teknikker (no-dig) var lite brukt frem til 2017. I takt med økende kompleksitet for eksisterende infrastruktur i bakken, mer omfattende krav til veioppbygging og VA utførelse har graveprisen økt kraftig. Dette har gitt et marked for gravefri teknikker som for eksempel:

• Strømpetrekking
• Utblokking
• Styrt boring
• Inntrekning av rør
• Tett tilsluttet rør
• Påføring av belegg

Gravefri teknikker har potensiale for å redusere kostnaden knyttet til rehabilitering der reparasjoner er nødvendig. Slike teknikker viser seg ofte å ha et lavere miljøavtrykk i form av lavere utslipp, mindre ulemper for tredjepart og kortere gjennomføringstid enn tradisjonell rehabilitering. Økt bruk av gravefri teknikk kan gi gevinst i form av økt rehabiliteringstakt. Kommunen lyser nå årlig ut større pakker for gravefri rørfornying for både vann og avløpsledninger.

6.3.2 Tiltak

Felleskummer for vann og avløp saneres da de medfører en hygienisk risiko og potensiale for uoppdagede vannlekkasjer/overbelasting på avløpsnettet.

Felleskummer for spillvann og overvann skal ikke installeres der nettene er separate, og eksisterende felleskummer skal vurderes ombygd når nettene separeres/er separert.

Det skal kjøres en pilottest for hydraulisk modell av et mindre område. Modellen skal kalibreres mot faktiske strømningsdata som måles i knutepunkter i transportsystemet og jamføres mot antall tilknyttede boliger og normtall for spillvann for å estimere overvann/spillvann-fraksjon. Kost/nytte verdien av en slik modell vurderes etter gjennomføring av pilot, og utvides til flere avløpsområder om hensiktsmessig.

Det skal utvikles et temakart som viser tilstand og skadeklasse på de ulike delene av transportsystemene. Tilstanden skal vurderes basert på «Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VA transportsystemer» (Norsk vann, 2013). Kartet danner underlag for en oppdatert saneringsplan. Preliminær klassifisering baseres på eksisterende rørinspeksjonsdata og alder/materialdata fra Gemini vurdert opp mot tabell 2 i veiledningen. Rørinspeksjon benyttes som verifikasjon før sanering av rør som kun er klassifisert basert på material og alder.

Det skal kjøres pilot for bruk av gravefri rehabiliteringsteknikker i samarbeid med leverandør av slike tjenester. Eksisterende infrastruktur uansett tilstand, må betraktes som en ressurs, blant annet som føringsvei for nye rør. Prosjektgjennomføringsmodell skal etableres for blant annet å sikre at gravefri teknikker vurderes før man iverksetter tradisjonelle anlegg med åpen grøft. Der det er mulig bør det stimuleres til at det etableres et marked for lokal(e) entrepenør(er) som leverer denne type tjenester. Pilotprosjekt ble gjennomført i 2018, og teknologien benyttes nå jevnlig for å opprettholde rehabiliteringstakten.

6.4 Pumpestasjoner

6.4.1 Tilstandsbeskrivelse

Rana Kommune drifter i dag 40 pumpestasjoner (AP1 er tatt ut av drift). I tillegg pågår en prosess for overtagelse av 1 privateid pumpestasjoner (AP 40) for et totalt antall av 44. Tabell 6-16 viser en oversikt over tekniske data for pumpestasjonene:

Det benyttes hovedsakelig Flygt/Xylem pumper. Koding av modellnummer for disse gjengis her:

Type koding

Første bokstav:

• C – Lukket løpehjul med 1-3 blader og stor gjennomløpsåpning
• D – Tilbaketrukket virvelløpehjul med stor omløpsåpning
• F – Åpent løpehjul med kniver
• H – Spesielt bestandige slitedeler for spesielt erosive væsker
• M – Åpen flerblads løpehjul med kvernmekanisme på løpehjul og hus
• N – Delvis åpen flerblads løpehjul med selvrensende egenskaper
• R – Åpen eller lukket løpehjul med middels gjennomløpsåpning

Andre bokstav:

• F – Frittstående på føtter eller sil med slangekobling (pumpesump)
• H – Permanent installasjon hvor pumpen er opphengt i sump med tilbakeslagsventil/utløpsarrangement.
• P – Permanent installasjon i sump med styreskinner for utløft og automatisk frikobling av utløp.
• S – Portable pumper
• T – Permanent installasjon tilkoblet inn og utløpsarrangement tørr oppstilling. Pumpe kan dykkes
• Z – Horisontal installasjon permanent tilkoplet inn og utløpsarrangement tørr oppstilling.

Modell (første nummer i modellnummer):

• 2000 – Dreneringspumpe for erosive væsker uten større partikler/objekter
• 3000 – Pumper med lukket eller delvis åpne løpehjul for avløpsvann
• 4000 – Pumper for blanding av væske/væske og væske/faststoff
• 5000 – Erosjonsresistente pumper med utbyttbar lining for vanskelig service
• 7000 – Propellpumper for høy kapasitet, lav løftehøyde. For rene væsker
• 8000 – Rustfri pumper med virvelløpehjul for korrosiv avvanning og avløpsvann service.

Enkelte stasjoner er modernisert med frekvensomformer og «Smartrun» teknologi for bedret virkningsgrad og høyere driftssikkerhet. Gjennomgående erfares det god driftssikkerhet ved pumpestasjonene.

Spillvannsbelastningen kan estimeres ut fra befolkningsdata for tilrenningsområdet og statistikk for forventet vannforbruk pr. person. Det er etablert grenselinjer/polygoner ut fra de ulike tilrenningsområders tilknytning til pumpestasjonene. Antall fastboende innenfor hvert område er deretter beregnet ut fra data fra folkeregisteret. Merk at tilleggsbelastning fra næringsbygg, næringsvirksomhet etc. ikke er inkludert. Tilsvarende er ikke belastningen fra overvann (innlekking og/eller fellesnett) beregnet. Faktisk installert kapasitet er beregnet av prosessovervåkningssystemet basert på pumpesyklustid og sumpdiameter.

*Ikke overvåkning av pumpekapasitet.

Generelt er det stor overkapasitet i de fleste pumpestasjoner sammenlignet med teoretisk spillvannsbelastning. På tross av dette er mange av stasjonene jevnlig overbelastet (se. 6.5.1.1). Dette skyldes i stor grad faktorer som stor andel fellesnett og mye innlekking til avløpsrørene.

6.4.2 Tiltak

Arbeidet med energioptimalisering av pumpestasjoner videreføres. Økt grad av instrumentering og overvåkning vil bli nødvendig. Dette er nærmere beskrevet under kapittel 6.10.

6.5 Overløp

6.5.1 Tilstandsbeskrivelse

Rana Kommune har en rekke overløp. De befinner seg i nettet, og i forbindelse med pumpestasjoner og renseanlegg. Overløp gir urenset utslipp til resipient ved driftsforstyrrelser og hydraulisk overbelastning. På grunn av teknisk utforming kan det også i noen tilfeller forekomme en del avløpssøppel til omgivelsene ved overløpshendelser.

6.5.1.1 Overløp pumpestasjoner

Pumpestasjonene er utstyrt med nødoverløp som er aktivt ved pumpestopp eller overbelastning. I alt er det 43 pumpestasjoner (inkl. AP40 som pr. d.d. er privat eid). Det er et pågående arbeid med å modernisere kommunikasjonsteknologien ved disse pumpestasjonene. Moderniserte stasjoner har indikasjon av overløp, og her føres det statistikk over varighet for overløp. Av totalt 42 stasjoner var det i 2016 24 stasjoner med loggføring. Figur 6-2 viser et histogram over antall timer overløp pr. loggførte pumpestasjon sammenlignet med kriterie for driftstid for regnvannsoverløp. Dette kriteriet er benyttet da disse overløpene i praksis er regnvannsoverløp (pga manglende hydraulisk kapasitet), selv om de rent formelt er klassifisert som nødoverløp:

Figur 6-2 Overløpstid loggført pumpestasjoner (2016)

Angitt grenseverdi (100 t pr. år) er regulert av utslippstillatelsen (ref. 2.2).

Statistikken viser at for de 24 loggførte pumpestasjonene, er det 10 stasjoner med overløpstid som overskred betingelsene i utslippstillatelsen i 2016. I tillegg er det kjent at flere av de ikke loggførte stasjonene har hyppig overløp.

Det er ikke praksis å avviksbehandle tilfeller av overløp fra pumpestasjoner, selv om utslippstillatelsen krever dette. Som nevnt skyldes dette at disse overløpene i praksis er å regne som regnvannsoverløp.

I 2021 er antall pumpestasjoner med måling av overløpstid økt til 37 av totalt 42 kommunalt eide stasjoner. Oversikt over trend for overløpstid i planperioden er gitt i kapittel 4.1.2.

6.5.1.2 Overløp renseanlegg

Av kommunens 5 rense/silanlegg (Hauknes, Åga, Moskjæran, Mjølan og Storforshei) og 7 slamavskillere (Dalselv, Båsmo vest, Alterneset øst/vest, Langnes, Ranosen og Utskarpen) er det kun loggføring av overløpstid på Mjølan og Storforshei.

Storforshei

Det var i 2016 hhv. 234 og 196 t strømning gjennom overløp 1 og 2 fra renseanlegget på Storforshei. I tillegg er det en ukjent mengde fra overløp på sandfang ved inntaket til anlegget.

Utløpsprøven tas i ettersedimenteringsbassenget, og inkluderer derfor ikke evt. overløpsvann. Den totale mengden overløpsvann er ikke kjent/målt, men det er sannsynlig at renseanlegget belaster resipienten med vesentlig større mengder fosfor, organisk materiale og suspendert stoff enn rensegraddata tilsier.

Mjølan

Det er flere overløp/omløp i umiddelbar nærhet av/i renseanlegget på Mjølan. Statistikk for 2016 viser 370 timer overløp på tilførsel fra AP14 (Mjølanåsen) og 188 timer nødoverløp ved internpumpe i anlegget (tilførsel fra Mjølan). Disse punktene har ikke mengdemåling, og er heller ikke medregnet i rapportert rensegrad.

I tillegg er det et omløp internt i anlegget som brukes ved arbeid på silene. Dette er også aktivert automatisk ved høyt nivå i utløp. Vannmengde her loggføres og kan benyttes i beregning av rensegrad (tilsvarer urenset vann til resipient). I 2016 inkluderte omløpet 35 000 m3 av en totalmengde på 3 092 000 m3 (1.1%)

Utslippstillatelsen spesifiserer at dersom prøvetakingen av utløpsvannet er lokalisert slik at prøven ikke inkluderer avløpsvann som går i overløp i eller ved renseanlegget, så skal overløpsbidraget måles, registreres og medregnes i rensegraden. Dagens praksis er ikke i samsvar med vilkårene i utslippstillatelsen. Mengdemåling på øvrige overløp er nødvendig for å kunne kvantifisere overløpsbidraget.

6.5.1.3 Overløp kummer

Det er kjent at felleskummer kan gi utilsiktet overløp fra spillvann til overvann, og dermed urenset utslipp til resipient. Tilsvarende er det også en rekke felleskummer for vann og avløp med den risiko for hygieniske avvik dette medfører. Statistikk over kommunale kummer med potensiale for overløp fra spillvann til overvann er gjengitt i Tabell 6-18.

Man har ingen oversikt over mengde overløp fra spillvann til overvann via kumsystemene. Mørketallene her kan være svært store.

6.5.2 Tiltak

Det er et generelt mål å redusere antall potensielle overløpspunkter for å oppnå bedre kontroll med utslippene.

Arbeidet med fornyelse av pumpestasjoner for å få samtlige stasjoner loggført med hensyn på overløp fortsetter i planperioden. En mest mulig fullstendig oversikt over overløpstider er nødvendig for å prioritere de riktige prosjektene og avdekke manglende hydraulisk kapasitet i nettene. I tillegg skal det implementeres ytterligere instrumentering for å måle faktisk overløpsmengde. Se kapittel 6.10 for detaljer.

Der det allerede er avdekket manglende hydraulisk kapasitet til å tilfredsstille vilkårene i utslippstillatelsen (se Figur 6-2), skal det i perioden planlegges tiltak for å bedre situasjonen. Slike tiltak kan for eksempel inkludere:

• Separasjon av fellesnett
• Utbedring av avløpsledninger med signifikant innlekking
• Utbedring av vannlekkasjer
• Fordrøyning av overvann fra større områder (f.eks. større kommunale/statlige bygg/tomter)
• Utvidelse av rørkapasitet
• Oppgradering av pumpestasjoner
• Omruting av avløpssoner til områder med bedre kapasitet
   

Overløp skal kartlegges mhp. teknisk utforming, og resipient for å redusere problemer relatert til kloakksøppel/flytslam til omgivelsene. Ombygging av overløp prioriteres for punkter med suboptimal teknisk utforming og utløp til sårbare resipienter, eller resipienter hvor det er spesielle brukerinteresser (badeplasser etc).

Det overordnede målet for felleskummer, er å redusere antallet så langt det er mulig. Prosjekter med felleskummer hvor vannforsyningen inngår bør prioriteres på grunn av den helsemessige risikoen ved et slikt design.

6.6 Private avløp

6.6.1 Private avløpsanlegg

Private avløpsanlegg er anlegg eid og driftet i privat regi og med mer enn 50 pe tilknyttet. Dette er anlegg som drives etter utslippstillatelse fra kommunen gjennom forurensningsforskriftens kap.13.

6.6.1.1 Tilstandsbeskrivelse

Kommunen har flere avløpssystemer som ikke driftes eller eies av kommunen selv. Dette er anlegg som er tilknyttet campingplasser, caravanplasser, mindre tettbebyggelse osv. som av ulike årsaker ikke er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Resipientene for anleggene er elver, bekker, innsjøer og sjø.

Kommunen har gitt utslippstillatelser til flere private anlegg, men det foreligger ingen fullstendig oversikt. Det er behov for kartlegging og oppfølging.

6.6.2 Spredt avløp

Spredt avløp er her definert som avløp fra bolighus og hytter med mindre enn 50 pe.

6.6.2.1 Tilstandsbeskrivelse

Det føres i dag svært begrenset kontroll med spredt avløp, og man har lite kunnskap om teknisk tilstand på anleggene. Gebyrdata indikerer at det er totalt 1636 anlegg som betaler slamtilsynsavgift. I hovedsak er disse knyttet til eneboliger utenfor eller i randsonen av område som dekkes av kommunalt avløpsnett. Man kan estimere at disse anleggene til sammen mottar belastning fra ca. 4000 pe. Det er trolig at det er en del hyttebebyggelse som også har etablert avløpsanlegg av varierende teknisk standard.

Det finnes i dag ingen lokal forskrift eller krav til teknisk utførelse av slike anlegg i Rana Kommune. Utslippstillatelse blir gitt utelukkende på grunnlag av bestemmelsene i forurensningsforskriftens kap.12.

6.6.3 Tiltak

Omfanget av forurensing som skyldes spredt avløp og privat drevne anlegg er i lite grad kjent, og det finnes per i dag ingen samlet oversikt over disse. Det er imidlertid grunn til å tro at mange av disse avløpsløsningene ikke vil tilfredsstille dagens krav til utforming og renseeffekt. Gjennom tilsyn og kontroll vurderes hvorvidt det er aktuelt med utbedring av private avløpsanlegg og om eventuelle pålegg er nødvendige.

Målsettingen for kommunen er å redusere forurensingsbelastingen fra spredt avløp og små privat drevne avløpsanlegg til et akseptabelt nivå. Hva som er et akseptabelt nivå må vurderes fra område til område, og avhenger naturligvis også av brukerinteresse (inklusive drikkevannskilder) samt hvorvidt målet om god økologisk tilstand i resipienten kan nås.

6.6.3.1 Kartlegging

Det er behov for en systematisk kartlegging og registrering av spredt avløp og privat drevne anlegg, herunder også en tilstandsvurdering av disse. Kartlegging og overvåking av resipientene er også viktig, og det er i dag gode muligheter for offentlig tilskudd til dette arbeidet. Arbeidet bør også i størst mulig omfang ses i sammenheng med forurensingstiltak i landbrukssektoren.

Kartleggingen vil danne grunnlag for fremtidig arbeid med opprydding av avløp i spredt bebyggelse. Herunder også til bruk i prioritering av anlegg som må saneres som følge av anleggstype og miljøpåvirkning. Kartleggingen skal også sikre at det ikke stilles unødige krav om kostbare tiltak.

6.6.3.2 Lokal forskrift og tekniske krav

Kommunen kan vedta lokal forskrift om nye utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus og hytter med utslipp mindre enn 50 pe. Standardkravene i forurensingsforskriftens kap. 12 til slike anlegg kan erstattes med lokalt tilpassede krav til:

• Følsomt, normalt og mindre følsomt område
• Dokumentasjon av rensekrav
• Utslippssted
• Lukt
• Utforming og drift av renseanlegget

En lokal forskrift tar hensyn til forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser. Formålet med en slik forskrift kan være å beskytte drikke- og badevann eller særlig sårbare områder. Samtidig kan den være et nødvendig verktøy for gjennomføring av tiltak innen vann- og avløpssektoren.

Det bør utarbeides tekniske bestemmelser til utførelse av private avløpsanlegg. Slike bestemmelser er nødvendig for å oppnå en enhetlig praksis, og for å sikre at det velges løsninger med tilfredsstillende ytelse. Ulike tekniske krav vil være aktuelle for utslipp til sjø, ferskvann, infiltrasjon til grunn, minirenseanlegg, tett tank etc. Bestemmelsene inkluderer blant annet punkter om:

• Dimensjonering og utforming iht. beste praksis (NS-EN 12566-1, VA miljøblad 59 o.l.)
• Dokumentasjonskrav
• Krav til prosjektering og utførelse
• Vurdering av stedlige jordarter/infiltrasjonskapasitet (for infiltrasjonsanlegg)
• Drift og vedlikehold (inkl. tømmefrekvens)

6.6.3.3 Sanering

Det er et overordnet mål å knytte flere private husholdninger opp mot kommunalt avløpsnett der dette kan ha en positiv effekt på vannmiljøet. Hvilke områder som er spesielt viktige med hensyn på opprydning i privat avløp vil identifiseres som en del av kartleggingsarbeidet. Tilknytning av eksisterende enheter med private avløpsløsninger skal vurderes når avløpsnettene utvides inn i nye områder.

6.7 Olje- og fettutskillere

Næring og industri som har utslipp av fett- eller oljeholdig avløpsvann, skal ha fungerende fett- eller oljeutskiller. Fett, olje, bensin og andre kjemikalier kan skape driftsproblemer, medføre skader på avløpssystemer og er et miljøproblem. Kommunen har ansvar for tilsyn og kontroll av olje- og bensinutskillere og fettutskillere, mens det er eiers ansvar å vedlikeholde og tømme utskillere.

Lokal forskrift om utslipp av fettholdig avløpsvann ble ikraftsatt 18.11.2020.

For oljeutskillere er det besluttet at det ikke er nødvendig med lokale krav utover det som er nedfelt i forurensningsforskriftens kapittel 15.

Kommunen har anledning til å stille påslippskrav for andre typer avløpsvann dersom påslippet kan ha negativ påvirkning på avløpssystemet eller for rensing av avløpsvannet, og kan også etablere en lokal forskrift og/eller lokale bestemmelser ved behov.

6.7.1 Tilstandsbeskrivelse

Rana kommune har intensivert oppfølgingen av olje- og fettutskillere. Nytt saksbehandlingssystem for forvaltning av anleggene ble tatt i bruk i 2024.

For fettutskillere mottas tømme- og kontrollrapporter fra ekstern operatør direkte i dette systemet. Det er gitt påslippstillatelse for fettholdig avløpsvann til noen få bedrifter. De fleste bedriftene som er vurdert å ha høyest risiko for fettholdig avløpsvann har nå dokumentert at de har egnet fettutskiller og har avtale om regelmessig tømming.

6.7.2 Tiltak

Vi har prioritert å kreve tømmeavtale for fettutskillere for de bedriftene vi har vurdert med høyest risiko. Vi vil fortsette å etterspørre informasjon om eksisterende fettutskillere samt gi pålegg til virksomheter som ikke har det installert. Framover vil vi også fokusere på tilsyn av anleggene for å kontrollere at de fungerer etter hensikten.

6.8 Utslippspunkter

Det er utført en kartlegging av alle punkter hvor det er potensiale for utslipp av kommunalt avløpsvann til omgivelsene.

Oversikten viser hovedresipienten. Påslippspunktene går i noen tilfeller til lokale bekker, småelver eller terreng med avrenning til hovedresipienten. Påslippene er gradert i forhold til resipientsårbarhet der dette allerede er tilgjengelig, men gjennomgangen har avdekket behov for ytterligere kartlegging av sårbarhet ovenfor avløpsvann. Se kapittel 5 for detaljer. En komplett oversikt er gjengitt i vedlegg 2. Listen danner underlaget for prioritering av kontroll og ombygging av eksisterende punkter.

6.9 Overvannshåndtering

6.9.1 Tilstandsbeskrivelse

Det har ikke vært nedfelt bestemmelser for overvannshåndtering i Rana Kommune. Dette har medført en lite helhetlig strategi. Overvannshåndtering omfatter flere fagområder og berører både kommuneplaner, kommunedelplaner, regulerings og bebyggelsesplaner. Det bør planlegges både for normalbelastning og flomsituasjoner. I tillegg bør vann som ressurs i bybildet vurderes.

6.9.2 Klimaendringer

Klimaendringene øker regnintensitetene og dette skaper mer overvann enn før. Grunnet usikkerheten i utviklingen av utslipp, er det nasjonal politikk at endringene som følge av fortsatt høye utslipp (RCP8.5) skal legges til grunn. Det er utarbeidet en «Klimaprofil for Nordland» (Norsk klimaservicesenter, 2016), og denne danner underlaget for arbeidet med avløp og vannmiljø. Forskningen indikerer at årlig nedbørvolum i regionen vil øke med ca. 15%. Dette fordeler seg sesongmessig med +5% på vinteren, ingen endring på våren og +30% og +25% på sommer og høst respektivt. Regnintensitetene enkelte steder i perioden 2071-2100 kan øke med 20 til 60 % i forhold til dagens korttidsregn. «Klimaprofil for Nordland» legger til grunn et klimapåslag på 40% for dimensjonerende korttidsregn i tettbebygd strøk. Gradvis reduserte snømengder forventes å gi mindre snøsmelteflommer, mens økt nedbør vil føre til at regnflommene i lavtliggende kystnære vassdrag blir større. Økt intensitet gir høyere risiko for flom i tettbebygde strøk og i små bratte vassdrag som reagerer raskt på regn.

Det generelle havnivået vil med gjeldende klimafremskrivingen stige 23 cm i Rana Kommune innen år 2100. Dette senker den hydrauliske kapasiteten i enkelte avløpsnett og kan gi ytterligere økte flomskader og overløpsutslipp.

Stormflo er økning i havnivået på toppen av tidevannstanden. Dette skyldes at vinden skyver vannet foran seg og stuver dette opp mot land. Anbefalt klimapåslag på stormflonivå er 40-82 cm (avhengig av lokasjon). Dagens stormflonivåer er (i cm over MSL):

• 220 cm med 20 år returperiode
• 242 cm med 200 år returperiode
• 256 cm med 1000 år returperiode

De fleste nye fortettingsprosjekter i byer medfører mer tette flater. Dette er gunstig ut fra ønsket om å skape en kompakt by og flere boliger sentralt, men ugunstig da avløpssystemer som allerede er overbelastet tilføres enda mer vann.

Ved planlegging og dimensjonering av nye, og oppgradering av eksisterende avløpssystemer bør mottiltak for klimaeffektene tas med. Separasjon av fellesanlegg vil redusere utslipp som følge av overløp.

Det er som en del av hovedplanarbeidet nedfelt nye lokale bestemmelser for overvannshåndtering som tar høyde for en klimafaktor på 1.5 og generell bruk av fordrøyning og infiltrasjonsteknikker ved nybygg/fortetting. Det er også innført krav til VAO-plan (vann, avløp og overvannsplan) for alle nye tiltak.

6.9.3 Bekkelukking

Bekkelukking er i utgangspunktet et uønsket tiltak. Lukkingen påvirker ulike biologiske prosesser (f.eks. som vandringshindre for fisk) samt rekreasjon og naturopplevelser i nærmiljøet. Lukking av bekker vil også kunne føre til økt skadeomfang ved flom. Bekkelukking må derfor ses i tett sammenheng med overvannstiltak, der små bekker kan fungere som flomveier ved ekstremnedbør.

I Kommuneplanen for Rana (2016 - 2028) er det gitt bestemmelser om at bekkelukking ikke tillates. Eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig. Elver og bekker bør i tillegg sees i sammenheng med grønnstrukturen i området.

Etablering av blågrønne løsninger kan legge til rette for en effektiv overvannshåndtering, og samtidig ivareta biologiske og rekreative interesser. Tiltak som gjenåpning av bekker vil, utover å samle regnvannet i åpne systemer, også bidra til økt biologisk mangfold. Bekker og naturlige vannveier er også viktige for den estetiske opplevelsen av landskapet. Gjenåpning av lukkede bekker kan være med på å løfte kvaliteten på utearealer i nærområdene.

6.9.4 Vann og avløpsløsninger i strandsonen

Allerede i dag er det bebyggelse i Rana Kommune lokalisert slik at konvensjonelle vann og avløpsløsninger er problematiske. Med en fremtidig havnivåstigning/stormfloøkning vil disse områdene kreve tiltak, og ytterligere områder vil få driftsproblemer. VA anlegg i disse områdene må utformes for å tåle:

1. En permanent høyere vannstand
2. Høy vannstand med noen timers varighet
    

De største utfordringene oppstår ved lavtliggende avløpsledninger med utløp til sjø og lavtliggende pumpestasjoner med konvensjonelt overløp. Anleggene i disse områdene må i stor grad fremstå som tette systemer som kun transporterer spillvann. Det må velges materialer og utforminger som spesielt reduserer sannsynlighet for innlekking (helsveiste rør, helsveiste kummer, kumlokk med tett spetthull, stigerør for staking/spyling etc), og det må vurderes bruk av buffertanker e.l. som kan tre i kraft ved stans i pumpestasjonene. Anlegg i denne sonen kan ikke belastes med overvann. Overvann i dette området bør ledes direkte til sjø, fortrinnsvis ved overvannsveier på overflaten. Bortledning av overvann skal være funksjonelt også ved høyvann. Det er utarbeidet en veileder for utførelse av va-infrastruktur i flomålet.

6.9.5 Reguleringsplan/byggesøknad

Per i dag finnes det ikke generelle bestemmelser i Rana Kommune med hensyn på minstehøyde for gulv og innredning av kjellere. For oppfylte områder innerst i Ranfjorden (Mobekkleira, Moskjæran og Vikaleira) praktiseres det at overkant gulv må være på kote 3,55 eller høyere. Det er også etablert en flomsone på Røssvoll/Skonseng hvor bebyggelse frarådes. Her er det likevel gitt unntak der NVE har gitt klarsignal i forbindelse med konkrete søknader. I tillegg er det i Kommuneplanen for Rana (2016 - 2028) gitt føringer om at en åpen overvannshåndtering (fordrøyningsbasseng o.lign.) alltid skal vurderes, og i størst mulig grad benyttes.

6.9.6 Overvann som forurensningskilde

Overvann fra industrielle og sterkt trafikkerte områder vil inneholde forurensning. Komponenter som vanligvis er mindre fremtredende i «vanlig» kommunalt avløpsvann kan være i betydelige konsentrasjoner her (tungmetaller, asfaltkomponenter etc). Sandfang installert i veikroppen har en viktig funksjon for å fange opp denne type forurensning fra veinettet. I Rana Kommune driftes sandfang av seksjons for samferdsel, og de tømmes regelmessig for å redusere risiko for partikkelflukt til resipient. Pr. i dag er det ikke pålagt ytterligere rensekrav for overvann, men dette kan bli aktuelt i fremtiden der kildene er spesielt utsatt (tungt trafikkerte veier etc).

6.9.7 Tiltak

Det skal implementeres bestemmelser for overvannshåndtering felles for alle utbyggere:
Bestemmelsene skal inkludere anbefalt metodikk og parametre for overvannshåndtering i kommunens område, og revideres i henhold til enhver tid beste praksis. Overvannshåndteringen skal inkludere en treleddsstrategi iht. Norsk Vanns anbefalinger:

1. Fang opp og infiltrer alle regn < 20 mm
2. Forsink og fordrøy regn > 20 mm og <40 mm
3. Sikre trygge flomveier for regn >40 mm

Flere avrenningssituasjoner bør vurderes (intensiv korttidsnedbør, langtidsnedbør, snøsmelting, frossen mark o.l.) og det mest ugunstige avrenningsscenario bør legges til grunn for dimensjonering. Ny veileder for overvannshåndtering (Bydrift - Vann og avløpsavdelingen, 2017) er ferdigstilt og tatt i bruk i løpet av arbeidet med hovedplan Avløp og Vannmiljø.

Det skal i planperioden fremarbeides en enhetlig strategi for overvannshåndtering i kommunalt nett, samt spesifikke designløsninger for de ulike bydelene. En overordnet bydelsplan/rammeplan vil, når den foreligger, kunne ligge til grunn for beslutninger som tas i mindre rehabiliteringsprosjekter. Bydelsplanen skal skissere planlagte hovedstrenger for overvann, eksisterende overflatevannveier og sannsynlige overflatevannveier som kan oppstå i en større nedbørshendelse. For å legge til rette for dette arbeidet vil det gjennomføres en laserscanning. Det vil benyttes høy oppløsning på scanningen innenfor vannskillet Mo i Rana inklusive bydeler.

I planperioden skal det søkes midler for analyse av effektene av klimaendringer (havnivåøkning, stormflo og økte nedbørsmengder).

Kartlegging og kategorisering av bekkeinntak med hensyn på risiko skal gjennomføres. Spesielt kritiske inntak skal vurderes ombygd til en mer selvrensende type for å redusere risiko for flomskader/utvasking.

VA norm oppdateres med valg av løsninger for VA anlegg i strandsonen. Ny veileder for va-anlegg i flomålet ble utgitt i 2018. Kommunen vil i 2025 gjennomføre det første prosjektet med trykkavløp i lavereliggende sone.

6.10 Automasjon og overvåkning

6.10.1 Tilstandsbeskrivelse

6.10.1.1 Prosesstyring og overvåkning

Rana Kommune sine systemer for regulering, styring og overvåkning av VA anleggene er basert på distribuerte PLS baserte styringssystemer og en SCADA løsning for overvåkning og operatørgrensesnitt. Prosesstyringssystemene er autonome og uavhengige av det overordnede/sentrale systemet. Kommunen har i dag to ulike driftsovervåkningssystemer i operasjon. Overgang til nytt system (Citect) ble påbegynt i 2007 og er tatt anlegg for anlegg etter intern prioriteringsliste. Følgende anlegg gjenstår pr. 01.01.2021:

• Åga silanlegg
• Hauknes silanlegg
• Moskjæran silanlegg

Anleggene kommuniserer hovedsakelig med driftsovervåkningssystemet via en blanding av GSM, radio og bredbåndstilkobling.
AP14 har frekvensomformer og kontinuerlig nivåregulator med nedstengning på lavt nivå i pumpesumpen. I tillegg har enkelte pumpestasjoner (AP19/20/41/42/43) implementert SmartRun™ teknologi. Disse stasjonene har frekvensomformer samt logikk for redusert energiforbruk og økt driftssikkerhet. SmartRun™ har innebygde funksjoner for:

• Pumperengjøring
• Rørrengjøring
• Sumprengjøring
• Begrensning av trykkslag
• Optimalisering av driftspunkt
   

Bare enkelte av tilgjengelige funksjoner brukes aktivt.

Driftsovervåkningssystemet er i planperioden flyttet fra en enkel enmaskinsløsning til serverdrift. Noe trenddata i redusert oppløsning lastes opp til ekstern server for sikkerhetskopiering og rapportering (Gurusoft).

6.10.1.2 Instrumentering

Pumpestasjonene har en blanding av trykksensorer og ultralyd nivåsensorer. Begge støtter kontinuerlig nivåregulering.

Bruk av mengdemålere på avløpssiden er i dag svært begrenset. Det er installert en mengdemåler i forbindelse med AP14. I tillegg er det en mengdemåler på avløpsrenseanlegget på Mjølanodden (innløp). Alle nye pumpestasjoner får installert mengdemåler på utløp. Kommunen har i 2024 installert mengdemålere på overløp (AP10). I tillegg logges det overløpstid (ikke mengde) fra oppstrøms sandfang ved hjelp av nivå i pumpesump. Denne løsningen er befengt med store usikkerheter og feilkilder. Eksempelvis vil en full eller delvis fortetning mellom sandfang og pumpesump ikke gi noen indikasjoner på overløp.

Det er ingen bruk av videovervåkning i anleggene i dag, og det er heller ikke tilgjengelige høyoppløste nedbørsdata.

6.10.2 Tiltak

6.10.2.1 Prosesstyring og overvåkning

Pågående arbeid med utfasing av gammel kommunikasjonsteknologi og utdaterte driftsstyringssystemer videreføres. I særlig grad anses utdaterte driftsstyringssystemer å være en risiko for driftssikkerheten.

Driftsovervåkningssystemet er forsterket i planperioden. Opprinnelig enmaskinsløsning uten RAID er sårbar for utfall og tap av driftsdata. I tillegg er det ikke optimalt med begrenset tilgang til driftsdata (kun tilgjengelig via felles brukergrensesnitt på enmaskinsløsningen). Historiske driftsdata har stor verdi i forbindelse med analyse av nedbørs og driftshendelser og bør i større grad enn i dag lagres med opprinnelig oppløsning.

Driftsdata kan benyttes i forbindelse med modellering av avløpsnettverkene, og generelt kan økt bruk av tilgjengelige trenddata redusere behov for befaring i anleggene. Dette vil frigjøre kapasitet hos driftsteknikerne til å forsterke kontroll av nett, kontroll av separasjon av private stikk o.l. Ytterligere reduksjon av behov for befaring kan oppnås ved videoovervåkning av kritiske anleggsområder. En kost/nytte vurdering av videoovervåkning planlegges i planperioden.

Økt bruk av kontinuerlig regulerte avløpspumper bør vurderes. Dette vil gi mer stabile strømningsforhold (eliminering av pumpesykluser) og redusert energiforbruk. I planperioden er styring av AP14 endret for å utjevne tilførsel til mjølanodden renseanlegg. Erfaringen fra denne modifikasjonen er at det er positivt for drift av renseanlegget.

6.10.2.2 Instrumentering

Ny mal til utslippstillatelse vil sette nye krav til overvåkning av nett og overløp. For å møte disse kravene skal det i planperioden arbeides for å oppnå bedre oversikt over hydraulisk belastning. Eksisterende settpunkter for deteksjon av overløp i pumpestasjoner kalibreres for å bedre representere faktiske forhold i anlegget. Det vil også være nødvendig å introdusere ny instrumentering for å oppnå nødvendig nøyaktighet på disse dataene. Anbefalt instrumenteringsnivå som beskrevet i «Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet» (Norsk vann, 2016) legges til grunn. Rapporten beskriver anbefalt permanent instrumenteringsnivå for å tilfredsstille krav i utslippstillatelse, og for å ha et godt grunnlag for arbeid med hydraulisk kontroll og tiltaksplanlegging.

Dette innebærer:

• Måling av avløpsmengde ut fra rensedistriktet (ut av renseanlegg)
• Måling av avløpsmengde inn til renseanlegg
• Måling av avløpsmengder på hovedoverløp
• Måling av avløpsmengder i hovedstrømmer/avløpssoner
• Måling eller beregning av driftstid på alle overløp, med beregning av avløpsmengder og stofftransport
• Måling eller beregning av avløpsmengder i større pumpestasjoner
• Nedbørsmåling

Det er ikke realistisk å skulle instrumentere samtlige overløp og rørstrekk mhp vannføring i nettene. Punkter uten måling kan rapporteres til myndighetene på grunnlag av nedbørsdata og kalibrert hydraulisk modell av fellesnett og overløp dersom en slik foreligger.

6.11 Slamhåndtering

6.11.1 Tilstandsbeskrivelse

Rana Kommune har per i dag ikke egen håndtering av slam fra avløpsanleggene. Fraseparert slam fra Mjølanodden renseanlegg kjøres med biltransport til HAF (Røssvollhei). Her rankekomposteres slammet sammen med annen biomasse, og det produseres kompostjord. Produkt fra slamavskillere hentes av ekstern leverandør og avvannes lokalt. Sandfang og øvrige rense/silanlegg hentes ut med sugebil og avvannes på Langvassheia slamdeponi før sluttdeponering hos HAF. Det er potensiale for avrenning fra deponiet til henholdsvis Langvatnet og Langvassåga og praksisen er ikke ønskelig av flere hensyn.

6.11.2 Tiltak

Dagens deponering på Langvassheia må avvikles eller omorganiseres av hensyn til miljøet. En modernisert slamhåndtering i tråd med målene om sirkulær økonomi og grønt skifte skal evalueres. De ulike alternativene for behandling og avhending av slammet vil vurderes som en del av konseptevalueringsfasen, men som et minimum vil to alternativer vurderes:

1. Biologisk gjenvinning av næringssalter til gjenbruk/erstatning for kunstgjødsel i jordbruk
2. Biogassgjennvinning av energiinnhold i avløpsslam med samproduksjon av jordforbedringsprodukter.

Evalueringen bør inkludere eksisterende lokale tilleggskilder til biomasse og annen eksisterende infrastruktur som kan passe inn i en slik satsning (energiforbrukere, fjernvarmeleverandør osv).

Det blir bygd et nytt mottak for sand/steinmasser fra avløpsnettet ved nye Mjølanodden renseanlegg. Når anlegget tas i bruk forventer vi at dette vil redusere bruken av Langvassheia vesentlig, og det vil i hovedsak kun være vått slam fra Storforshei renseanlegg som fortsatt føres til Langvassheia. I tillegg er det i planperioden gjennomført pilot for lokalt avvanningsanlegg ved Storforshei RA. Piloten viste at det er mulig å avvanne det kjemiske slammet med avvanningsmaskiner, men at en større ombygging er nødvendig for å tilrettelegge for utstyret.

Det er i planperioden etablert flere initiativer for biogassproduksjon i nord. Det mest lokale initiativet er Hemnes biogass. Det er pr. i dag ikke inngått noe formelt partnerskap med noen av initiativene.