Økt behov for samarbeid og støtte
Norge står overfor flere typer utfordringer enn før. Det er større sikkerhetspolitiske spenninger, vi opplever oftere naturkatastrofer, og samfunnet er mer sårbart for digitale angrep. Truslene er også mer sammensatte, både mot Norge og våre allierte. Grensen mellom fred, krise og krig er blitt mindre tydelig, og alle deler av samfunnet kan oppleve press eller maktbruk.
I en alvorlig krise eller i krig trenger Forsvaret støtte fra det sivile samfunnet. Forsvaret har ikke nok ressurser alene og er avhengig av varer, tjenester og tilgang til infrastruktur. Dette kan for eksempel være transport, drivstoff, bygninger, helsetjenester eller maskiner. Slike ressurser kan komme fra både offentlige og private virksomheter, og også fra privatpersoner – spesielt når Norge skal ta imot allierte styrker.
Du kan derfor få et varsel fra Forsvaret om at de ønsker å forhåndsrekvirere en ressurs du eier. Får du en slik melding i Altinn, betyr det at du har en gjenstand eller ressurs som Forsvaret kan trenge i en krise eller krig. Rekvisisjonsordningen betyr at du er pliktig til å stille denne ressursen til rådighet når situasjonen krever det.
Les mer om rekvisisjonsordningen her: https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/rekvisisjonsordningen
Ditt bidrag er egenberedskap
Du har også en viktig rolle i totalforsvaret. Det handler nemlig om hvordan du best kan ta vare på deg selv og familien din i en krise. Hvis du kan klare deg i syv døgn med mat, vann og det du trenger fra ditt eget beredskapslager, hjelper du både deg selv og andre. Da kan nødetater og hjelpepersonell prioritere mennesker som trenger hjelp raskest.
Sikkerhverdag.no har informasjon om hva som bør være på plass i ditt eget beredskapslager.
Kommunen og totalforsvaret
Flere lover gir kommunene et stort ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap. Dette gjelder også oppgaver og ansvar knyttet til totalforsvaret. Uansett om kommunen er liten eller stor, har den ansvar for å ta vare på innbyggerne - både i fredstid, i alvorlige kriser og i krig.
Her er de viktigste lovene som omtaler totalforsvaret:
Hva gjør Statsforvalteren?
Statsforvalteren er et bindeledd mellom staten og kommunen. De har en selvstendig rolle som pådriver og veileder for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.
De informerer kommunene om hvilken rolle de har i totalforsvaret, og gir råd om hvordan de kan bruke sine virkemidler for å være best mulig forberedt på endringer i sikkerhetssituasjonen. De legger også til rette for øvelser og andre tiltak som styrker kompetansen på totalforsvar.
Ved behov hjelper de forsvarssektoren med å kartlegge hvilke ressurser som kan brukes, og hvilke konsekvenser rekvisisjon kan få for innbyggere og for den sivile beredskapsevnen.
Samordning i krisesituasjoner
Ved en krise er politiet, ansvarlig fagetat eller kommunen den viktigste kilden til informasjon for innbyggerne. I noen situasjoner kan Statsforvalteren ta ansvar for å samordne krisehåndteringen i regionen, slik at alle aktører samarbeider godt.
Fylkesberedskapsrådet er et sentralt forum for dette arbeidet. Her deltar ledere fra offentlige beredskapsetater, kommuner, næringsliv og frivillige organisasjoner.
Statsforvalteren skal også, ved behov og i samarbeid med andre myndigheter, samordne og prioritere sivile behov og sørge for å sende ekstra ressurser til kommunene. De skal dessuten bidra til å skaffe og koordinere sivil støtte til Forsvaret.