Historien om brutalismen
Hva er brutalisme?
Brutalisme eller «béton brut», er navnet på en stilretning innen modernistisk arkitektur, hvor det fremste kjennetegnet på stilen er at byggenes fasader er av rå, ubehandlet betong og enkle geometriske former. Deler av bygget er ofte eksponert og man kan ofte se spor fra støpeformene betongen har vært i. Bygg fra brutalismen er ofte store, og flere av dem har blitt beskrevet som festningsaktige.
Brutalisme kan oppleves minimalistisk og maksimalistisk på samme tid.
Hvorfor oppstod stilen?
Etter andre verdenskrig trengte Europa kostnadseffektive måter å gjenoppbygge byene på. Arkitekter ønsket en mer rå og urban stil. Brutalismen ble særlig brukt i offentlige bygg, skoler og boligprosjekter.
Brutalisme i Norge
Arkitekter som Knut Knutsen og Arne Korsmo inspirerte unge arkitekter etter krigen. Pagon-gruppen, med blandt annet Sverre Fehn og Geir Grung, fikk stor innflytelse.
Andre kjente bygg fra samme periode
- Regjeringskvartalet, Oslo (1958–1970), Hydrobygget, Oslo (1962), Bergen rådhus (1974) – Erling Viksjø
- Universitetsanlegget på Blindern, Oslo (1958) – Leif Olav Moe
- Ishavskatedralen, Tromsø (1965) og Idrettens hus i Narvik, (1965) – Jan Inge Hovig
- Asker rådhus (1964), Chateau Neuf, Oslo (1970) – Kjell Lund & Nils Slaatto
- Aspåsen skole, 1966, Nordlandsbadet, 1969, og SAS Royal Hotel, 1971, alle i Bodø, av Paul Cappelen og Torbjørn Rodahl.
Rådhusanlegget: Arkitektur og arkitekter
Rana kommune
Arkitektene
Arkitektene for rådhusanlegget i Mo i Rana var Telje-Torp, Aaasen Arkitektkontor, nå kjent som LMR Arkitekter, og i en alder av 28 år vant de konkurransen om å tegne prosjektet. De var utdannet ved NTH i Trondheim i 1961 med Arne Korsmo som professor, og hadde bakgrunn fra kontorene Lund & Slaatto, Sverre Fehn, og Torp & Torp.
Arkitektkonkurransen ble vunnet i 1964, men forslaget ble bearbeidet i 1965 for å skape en rommeligere borggård og legge til 500 m2 større innvendig gulvareal.
Byggetrinn og størrelse
- 1967–69: Rådhus (5.500 m², pris 8,4 mill. kr)
- 1972–73: Samfunnshus
- 1978–80: Kino/teater (1.850 m², pris 15,5 mill. kr)
Andre kjente bygg av arkitektene
- Beitostølen Helsesportsenter, 1970
- Politihuset på Grønland, Oslo, 1977
- Soria Moria konferansesenter, Oslo, 1983
Rådhuset
Nasjonalmuseet, ukjent fotograf
Rådhuset består av tre kvadratiske kontorblokker – med 2, 3 og 5 etasjer – gruppert omkring en sentral rådhusplass eller borggård som strekker seg over to plan. Til denne borggården ligger inngangspartiene til de ulike byggene i rådhusanlegget, og byens hovedfotgangfelt går gjennom plassen videre opp mot Nordlandstorget. Anlegget fikk nye vinduer og utvendig fasade (keramisk flis) ved ombygginger allerede i 1983-84 og 1986-87, etter krav fra befolkningen. For “de fleste opplevde de røffe overflatene som umenneskelige”.
Bygningens form og struktur
- Tre kvadratiske kontorblokker (2, 3 og 5 etasjer) rundt en sentral borggård
- Høy blokk med åpen rådhushall og overlys
- De kvadratiske kontorblokkene har mellomliggende tårn for heisinstallasjoner og toaletter
- Himlinger i korridorer består av perforerte metallplater, mens i kommunestyresalen er det en kassetthimling i spiler.
Materialer og interiør
- Ubehandlet betong, fem forskalingstyper
- Fliser på fasadene
- Gulv av rød teglflis i fellesareal, trapperom, wc og kjeller
- Bilinga parkett i store deler av bygget (kontorer og korridorer) kommer fra Øst-Afrika
- Skillevegger i Leca, dører og vinduer i lakkert tre, tekniske dører i stål
- Glassbyggerstein i overlystak og i enkelte vegger
- Belysning: gjennomgående veggmonterte lyskupler og klassiske designlamper
- Ombygget på 1980-tallet med nye vinduer og keramiske fliser
- Helhetlig farge- og materialpalett for hele anlegget
Samfunnshus og kino/teater
Rana kommune
Samfunnshuset og kino/teater ble delt i to byggetrinn. De to delene utgjør en bygning som danner en vegg langs hovedaksen i rådhusanlegget. Det er felles inngang og vestibyler med ramper og trapper langs denne aksen, med enkelte saler og møterom liggende bak. Det er varierende rom som for teater, kino, ungdomsklubb og bingo. Vindusveggen skaper en forbindelse mellom inne og ute, spesielt på kveldstid.
- Felles inngang og vestibyler med ramper
- Saler for teater, kino, ungdomsklubb og bingo
- Materialer: plasstøpt ubehandlet betong, Leca, malte spilehimlinger,
- Fasade: keramiske fliser
- Vindusvegger gir godt lys og utsikt, spesielt på kveldstid
- Belysning: lyskupler og klassiske designlamper
Arkitektenes inspirasjon
- Italienske fjellandsbyer med tette gater og klokketårn
- Strukturalistisk arkitektur med modulplanlegging, og en materialholdning preget av 60-årenes brutalisme: røff og påtrengende «ærlig»
- Inspirert av Alvar Aalto, Louis Kahn og Le Corbusier
- Lokale forhold: Jernverksbyen med lufta full av rødt støv og landskapet rundt Mo
Plassering og bybilde
Rådhusanlegget ligger på det høyeste punktet i Mo sentrum, i øvre del av byens gågate og hovedakse, med skulpturen «Havmannen», fra prosjektet "Skulpturlandskap Nordland", som står ute i Ranfjorden i den andre enden av aksen.
Bygningsmassen lager et stort kvartal som er brutt opp i flere volumer med ulik høyde og utforming. De tre rådhusblokkene er satt sammen i rett vinkel, med vegger ut mot nord og sentrum av byen. Kinoteateret og samfunnshuset er lagt som en friere organisk form mot sør. Dette gir et variert og asymmetrisk kvartal.
- Knytter seg til byens gågate og Nordlandstorget
- Skulpturen «Havmannen» markerer aksen ut mot Ranfjorden
- Volumer med ulik høyde og form gir et variert kvartal
- Helhetlig materialer og farger binder anlegget sammen
Arkitektonisk uttrykk
- Bryter med tradisjonelle estetiske vaner
- En stil som er rå og kraftfull, nærmere «anti-estetikk» enn tradisjonell skjønnhet
Historisk og kulturell kontekst
Opprinnelig skulle anlegget inneholde rådhus, bibliotek, samfunnshuset og kino. Men ideen om å samle et kommunesentrum ble endret av at biblioteket og en av rådhusblokkene aldri ble fullført. Og når den planlagte restauranten med uteservering som var tegnet inn, og dermed ikke handel heller fikk plass, var det vanskelig å videreføre aktiviteten fra gågata opp til rådhusplassen.
- Bygget er en levning fra sosialdemokratiets storhetstid og industrioptimismen i Mo
- Mindre enn ti år etter ferdigstillelse ble Norsk Koksverk og deler av Norsk Jernverk lagt ned
Galleri/foto
- Rådhuset, 1.byggetrinn – kommunens eget bildealbum, skannede foto / Ukjent fotograf
- Nasjonalmuseet/ Ukjent fotograf
Hvis du kjenner igjen personer på bildene og vet navnene deres, setter vi stor pris på om du gir oss beskjed.
Kilder: