- Hvorfor bruker Rana kommune mindre penger per barn enn landsgjennomsnittet, og har dette blitt tatt hensyn til i planlagte kostnadsreduksjoner?
Svar: Rana kommune har lavere utgifter per barn enn landsgjennomsnittet. Det er likevel ikke tilstrekkelig for å holde seg innenfor tildelte rammer. Det er derfor vi ser på struktur som også kan bidra til god ressursutnyttelse og et likeverdig tilbud for elevene.
- Er det noen tall som viser at det er lønnsomt å legge ned Selfors barneskole?
Svar: Beregninger for de ulike alternativene legges frem 4. november.
- Er de juridiske, pedagogiske og sosiale konsekvensene ved å flytte ca. 110 voksne elever fra voksenopplæringen til en grunnskole utredet?
Svar: Vurderingene vil komme frem i høringsdokumentet som vil bli sendt ut 13. november.
- Hvor mye penger bruker Rana på utvalg for å finne ut av forslagene, og hvor mye koster de ulike forslagene per skole?
Svar: Det er uklart med hva som menes brukes på utvalg i spørsmålet, se ellers spørsmål 5
- Hva vil kostnadene være ved de forskjellige skolenedleggelsesalternativene, inkludert samfunnsmessige kostnader?
Svar: Dette vil bli presentert i møtet 4. november.
- Hvilke tiltak gjøres for å sikre korrekte kostnadsberegninger gjennom prosessen?
Svar: Fagavdelinger i oppvekst og kultur jobber tett med økonomiavdeling og andre stabsfunksjoner for å kvalitetssikre kostnadsberegninger og gevinster. Asplan Viak er videre engasjert for å beregne byggekostnader og har også sjekket kapasitetsberegninger.
- Hvordan skal Rana kommune omfordele midler etter strukturendringer, og hvordan påvirker dette lærernormen?
Svar. I arbeidet med oppvekststruktur er det stort fokus på å optimalisere tildeling av ressurser som sikrer at lærernormen og krav til lærertetthet på den enkelte skole ivaretas.
- Dersom elevene fra Lyngheim flyttes til Rana U, hvor skal elevene plasseres, og planlegges det nye spesialrom?
Svar: Tegninger og beregninger legges frem 4. november.
- Hvor mye planlegger administrasjonen å bruke pr elev etter strukturendringene?
Svar: Budsjett for skole vedtas av kommunestyret. Det samme gjelder beslutninger rundt struktur. Vi kan derfor ikke svare ut dette spørsmålet på nåværende tidspunkt.
Fordelinger vil bli gjort basert på rammetilskudd fra Staten, politiske prioriteringer og hvilket valg for fremtidig oppvekststruktur som tas.
- Hvordan kan kommunen forsvare å skulle rokke på og påvirke disse arenaene (barnehage og skole) i så stor grad som det dere gjør nå? Videre lurer vi på hvordan kommunen har planlagt
å ta vare på redde, usikre og svake elever i en slik prosess?
Svar: På grunn av nedgang i elev tall og barnetall, er det nødvendig å foreta vurderinger rundt struktur som sikrer et forsvarlig barnehage -og skoletilbud i fremtiden. Særlige sårbare barn og elever med spesielle behov vil i endringsprosesser som ellers bli ivaretatt ut ifra den enkeltes behov også i samråd med foresatte.
- Hvordan sikrer kommunen at nedskjæringer ikke påvirker kvaliteten på skolene og barnehagene?
Svar: I barnehage- og opplæringssammenheng er ikke kvalitet et entydig begrep, men beskrives og måles på ulike indikatorer. En ny fremtidig oppvekststruktur skal sikre at vi kan opprettholde god kvalitet i skoler og barnehager selv om elevtallet går ned. Riktig bemanning med riktig kompetanse og kvalifikasjoner er en av flere faktorer som bidrar til kvalitets i skolene og barnehagene. (eks: Trygghet i samspill, mellom barn og voksne, og barn og unges trivsel og utvikling)
- Hvem og hvordan måles kvalitet på de foreslåtte skolestrukturendringene?
Svar: Kvalitet i skolen måles først og fremst gjennom offentlige elevundersøkelser, og nasjonale prøver for de ulike trinn. I tillegg benyttes interne trivselsundersøkelser og ståstedsanalyse i skolen. Kvalitetsrapportering skjer i en årlig kvalitetsmelding som behandles av Kommunestyret. Det gjennomføres også årlige dialogmøter med den enkelte skole for å gjennomgå og drøfte mål, resultater og kvalitetsutvikling.
- Er store arbeidsmiljøer en garanti for høyere kvalitet i undervisningen, og støttes dette av forskning?
Svar: Forskningen er ikke entydig i konklusjonene på dette område, men viser til at større arbeidsmiljø eller fagmiljøer i seg selv ikke er en garanti for økt kvalitet. I en nyere rapporten om Skolestørrelse og sammenhenger med elevenes trivsel og læring, heter det at: «i større skoler vil det være lettere å etablere team av lærere som har de samme oppgavene slik at de kan videreutvikle praksis og lære av hverandre i profesjonellelæringsfelleskap mellom lærere.» (Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning, 2022) Samtidig er det viktig at profesjonsfelleskapets utvikling må ledes uavhengig om fagmiljøet er stort eller lite.
- Er læringsutbyttet større ved store skoler, og kan dette i så fall underbygges av resultater fra nasjonale prøver?
Svar: Elevenes læringsutbytte måles blant annet gjennom årlige nasjonale prøver. I Rana har vi ikke entydige og stabile resultater når det kommer til elevenes mestringsnivå som kan relateres kun til størrelse på skolen alene. Se ellers spørsmål og 3.
- Hva viser trivselsundersøkelser fra store skoler
Svar: I tillegge til elevundersøkelsen som også måler elevenes trivsel gjennomfører skolene trivselsundersøkelser som skal følge med på hvordan elevene opplever skolehverdagen. De siste års resultater fra elevundersøkelsen viser at elevens trivsel årlig øker for noen trinn og går noe ned andre trinn. Dette er imidlertid ikke resultater som alene kan relaters til store og små skoler.
- Hvordan kan økt bussreisevei påvirke elevenes stress og fritid?
Svar: I Rana har vi en relativt høy andel av elevene som må benytte skoleskyss. Dersom elevene må bruke mye tid på å komme seg til og fra skolen, så kan dette ha noe å si for hverdagen hjemme og fritiden. Reisetid og trygg skolevei er forhold som vi har med oss i arbeidet med de ulike alternativer i en fremtidig oppvekststruktur.
- Hvordan vil helsesøstertjenesten involveres for å støtte barnas beste?
Svar: Formålet til skolehelsetjenesten er, i samarbeid med skolen, å fremme elevenes helse, trivsel og læring. De skal også bidra til mestring av hverdagsutfordringer og øke deres helsekompetanse noe som må sies å kunne være til barnas beste. Antall stillinger fordeles på antall barn. Det betyr at en struktur med færre enheter vil kunne økt tilgjengelighet ved den enkelte skole.
- Har kommunen vurdert risikoen for økt stress og lavere trivsel blant elever ved en endret skolehverdag?
Svar: Endringer i barn og unges hverdag kan påvirke både trivsel og trygghet. Samtidig er det en viktig oppgave for skolen å bidra til at elevene blir i stand til å møte og håndtere endringer både i skolehverdagen og i fremtiden.
- Vi lurer på om elevene ved Utskarpen Skole er mindre verdt enn elever på Mo. Dere frakter elever med buss hit slik at de får benyttet svømmebassenget vårt. Dette gjør dere fram til snøen kommer og kjøreforholdene over Bustneslia er dårlig. Da kan dere ikke sende elever fra Mo hit lengre. Oss kan dere sende samme vei hele året, så betyr det at vi er mindre verdt?
Svar: Nei, det mener vi ikke.
- Stiller meg kritisk til valg av barnehage-duploklossene. Her er så vidt jeg kan se kun faktoren alder på bygg benyttet når man skulle velge barnehager. Det er mange andre faktorer som også burde vært forsvarlig vektet før man valgte barnehage. Dette kan for eksempel være demografi, kvaliteten på det pedagogiske tilbudet, barnehagens rolle i lokalsamfunnet, foreldrefornøydhet, barnehagens «ledige» kapasitet, barnehagens bemanning, hvor godt tilrettelagt er barnehagens innendørs lokaler og hvor tilrettelagt er barnehagens uteområder +++
Svar: Vurderingene som er lagt til grunn vil komme frem i høringsnotatet som blir lagt frem 13. november.
- Er det gjort kritiske vurderinger og ROS rundt alternativet å flytte RAVO sammen med annen skole?
Svar: Ja og det sees også på andre løsninger.
- Vi ber om at inndelingen av dagens skolekretser fremlegges.
Svar: Vi vil legge ut en oversikt over dagens skolekretsgrenser på våre nettsider.
- Det er utfordrende å ha oppfatninger om forslagene uten at de økonomiske konsekvensene er kjent. For det tilfelle at det ikke allerede er tenkt fremlagt, ber vi om at de økonomiske konsekvensene for samtlige alternativer omfattet av duploklossene beregnes slik at disse kan sammenliknes, uavhengig av hvilket forslag som administrasjonen går for.
Svar: Vi vil legge frem økonomiske konsekvenser av de ulike alternativene. Totalt foreligger det 6 alternativer i tillegg til 0-alternativet, som består av renovering av dagens Lynghei, Storforshei og Skonseng skoler, i tillegg til nedlegging av en kommunal barnehage (sistnevnte er allerede vedtatt med virkning fra høsten 2025).
- Vi ber om at administrasjonens oppdaterte fremskrivinger av elevtallene for de enkelte skoler fremlegges.
Svar: Det vil bli lagt frem i høringssaken.
- Vi ber om at inndelingen av dagens skolekretser fremlegges.
Svar: Kart som viser eventuelle endringer av skolekretsgrenser vil bli lagt frem som et vedlegg til høringssaken. Dersom det fattes et vedtak som krever endringer av skolekretsgrenser vil det dagens forskrift måtte erstattes. Det vil eventuelt skje i en egen prosess etter at fremtidig struktur er vedtatt. Det er kommunestyret som sender ut forslag til ny forskrift på høring med 8 ukers høringsfrist.
- Vi konstaterer at duploklossene ikke omfatter samtlige skoler i byen. Hva er årsaken til at Båsmo og Ytteren ikke er vurdert for nedleggelse? Hva er årsaken til at en oppsplitting av Rana U tilbake til bydelene ikke er vurdert?
Svar: Vi har valgt å ta inn noen flere duploklosser etter innspill, noe som er kommenterte på våre nettsider. I høringsnotatet som kommer 13. november redegjøre for hvilke vurderinger som er gjort med tanke på de ulike duploklossene.
- Vi ber om at mindre inngripende tiltak enn full nedleggelse også vurderes blant duploklossene; eks. gå til 1-4 skole på Storforshei og/eller Skonseng.
Svar: Vi vil i høringsnotatet som kommer 13. november redegjøre for hvilke vurderinger som er gjort med tanke på de ulike duploklossene.
- I hvilken grad vil øvrig planverk og analyser i kommunen hensyntas i administrasjonens forslag? Eks. den geografiske levekårsanalysen, føringer for arealplanlegging i kommunen, boligstrategi etc.
Svar: Saken er forankret i kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategier.
11. I kommentarutgaven til arealnormen heter det at «Hva som er tilstrekkelig innendørs areal, må vurderes konkret. Det må tas hensyn til rommenes utforming, møblering og ventilasjonsforhold… Klasserom/hovedrom bør være 2,5 kvadratmeter pr. elev, med mindre klassen disponerer tilleggsarealer i nærheten av klasserommet/hovedrommet.». Det kan se ut som om man i vurderingen av kapasitet har basert seg på 2 kvadratmeter, uten at det fremgår om man har vurdert tilleggsarealer i nærheten av klasserommet, og hvilke arealer dette i så fall er. I tillegg ser det ikke ut som om utformingen og ventilasjonsforhold ikke er hensyntatt. Er dette korrekt, og hva er i så fall årsaken til dette?
Svar: Vi viser til kapasitetsberegninger som ligger ute på kommunens nettsider.
12. Bør ikke nærskoleprinsippet gjelde?
Svar: Nærskoleprinsippet er en lovbestemt opptaksordning til grunnskolen. Bestemmelsen innebærer at elever i grunnskolen har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest der de bor, eller skolen i nærmiljøet de tilhører.
De ulike kommunene avgjør hva som er nærskolen i et gitt geografisk område gjennom å etablere skolekretsgrenser. En elev kan søkes til en annen skole enn nærskolen. Om eleven får godkjent eller avslått en slik søknad er underlagt kommunens skjønnsmessige vurdering. Kapasitet på skolen er et av flere hensyn.
- Hvordan fungerer "barnets beste"-prinsippet i denne sammenhengen, og hvor lang tid tar prosessen?
Svar: Prosessen med å vurdere barnets beste på systemnivå kaller vi en barnerettighetsvurdering. En slik vurdering beskriver konsekvenser ved endringer og ser dette opp mot rettigheter som barna har etter barnekonvensjonen. For å kunne innhente barneperspektivet når vi behandler saken må vi snakke med barn og unge. De har god kunnskap om egen situasjon. Vurderingen handler i stor grad om å få et barneperspektiv inn i arbeidet før det tas en beslutning. Vi vurderer om det er spesielle hensyn som bør tas og hvilke tiltak vi bør gjøre hvis endringene blir gjennomført.
Hvor lang tid prosessen tar kan variere fra sak til sak. I en sak som handler om oppvekststruktur bør det ikke gå lang tid fra endring som kan berøre barn blir kjent til de får mulighet til å si sin mening om saken. Barn har et annet tidsperspektiv enn voksne.
- Hva er betydningen av en skole i nærmiljøet?
Svar: Et godt samspill mellom skolen og lokalsamfunnet omkring er viktig fordi en kan spille på nærmiljøet i skolens læringsaktiviteter. Samarbeid mellom skolen og lokalt næringsliv, kunst- og kulturliv samt andre deler av lokalsamfunnet kan bidra til å gjøre opplæringen i fagene mer konkret og relevant. Dette kan øke elevenes lærelyst.
Samtidig vet vi at avstand til hjemmet ikke er avgjørende faktor for kvaliteten i skolen. Hva som bidrar til kvalitet handler om læringsmiljøet, elevenes læringsaktiviteter og hvordan skolen er organisert.
En skole eller barnehage vil være av betydning for nærmiljøet både som møteplass og for å danne relasjoner mellom barn og mellom foresatte og andre i det aktuelle området/nærmiljøet.
- Er det et likeverdig tilbud når noen må reise langt for å gå på skole, mens andre kan gå?
Svar: Når vi snakker om likeverdig opplæringstilbud, mener vi innholdet i skolehverdagen og opplæringen. Med et likeverdig opplæringstilbud mener vi blant annet tilgang på kvalifiserte lærere, lærertetthet innen normene og tilgang på skolehelsetjeneste og andre støttetjenester. Noen elever bor nært skolen sin, andre lengre fra. Slik er det i dag og slik vil det også være i fremtiden.
- Er økonomi den viktigste faktoren, eller tas det hensyn til barnets beste når vi vurderer skolene?
Svar: Det tas hensyn til barnets beste fordi dette skal være et grunnleggende hensyn. Dette betyr at hensynet skal veie tungt, men ikke nødvendigvis at det skal trumfe alle andre hensyn. Vi blir færre elever og får mindre penger å drive skole for. Da må vi fordele de pengene vi har slik at vi bruker dem på lærere og innholdet i opplæringen og ikke på byggene. Økonomi er en viktig faktor.
- Hvordan sikres det at barn føler seg trygge på å uttrykke sine meninger? Er det gjort tilpasninger for å sikre at hvert barn kan uttrykke seg fritt uten gruppepress?
Svar: Barna er hørt i sine vante omgivelser i klassene eller i barnehagen sammen med voksne de kjenner fra før og møter hver dag. Vi mener dette er den tryggeste arenaen vi kunne valgt for å gi barna muligheten til å si sin mening da det er i kjente omgivelser og samme kontekst som i hverdagen ellers. Barn er ikke pliktig til å si sin mening, dette er frivillig.
De minste barna er hørt indirekte gjennom sine foresatte og personal fra barnehagen som kjenner dem godt. Noen av dem (de eldste) er også invitert til å si sin mening gjennom en samtale i barnehagen.
Hver enkelt enhet (skole eller barnehage) har gitt en beskrivelse av hvordan de har gått frem for å høre barna i sin rapport.
- I PowerPoint-presentasjonen lysbilde 41 står det "kompenserende tiltak" - kan det gis eksempler på hva dette kan være?
Svar: Dette kan eksempelvis være tryggingstiltak der hvor elever opplever utrygghet knyttet til noe nytt. Besøke de nye lokalene på forhånd. Sosiale aktiviteter og møter som bidrar til at elever og foreldre fra ulike skoler blir kjent med hverandre og at barna føler seg trygge i nye omgivelser. Kjent personell som blir med i overgangen for spesielt sårbare barn er et annet eksempel.