Kommunaløkonomisk bærekraft

På ti år har Rana kommune gått fra tom kommunekasse til 450 millioner i frisk kapital. Slik kan kommunen bidra til å realisere storflyplass på Helgeland.

Men hvordan var det mulig? Svaret er langsiktig styring etter Rana-modellen med en kommunaløkonomisk bærekraftmodell (KØB modellen) som viktig verktøy. Og nå står kommuner i kø for å lære.

- Terra-saken viste oss hvor viktig det er med kontroll på kommuneøkonomien.

Vår KØB-modell var det verktøyet vi trengte for å kommunisere bærekraftig økonomi med politikerne, som mange synes er vanskelig. Modellen har ved praktisk bruk vist seg å virke, sier rådmann Robert Pettersen.


Rana kommune opplever en stor og økende interesse fra andre kommuner for å lære om og ta i bruk modellen. Kommunen deler mer enn gjerne, og forhåpentligvis kan Rana-modellen bidra til å skape flere kommuner som styrer langsiktig på en bærekraftig måte.
   
- Nord Universitet har i samarbeidsprosjektet fulgt vårt arbeid i følgeforskning. Prosjektet har vært til stor gjensidig nytte. Fylkesmannen i Nordland har fulgt prosjektet tett hele veien og bidratt med prosjektmidler. Det fireårige samarbeidsprosjektet avsluttes nå, men KØB-arbeidet videreføres i vanlig drift med ambisjoner om å utvikle modellen og verktøyet videre, sier Pettersen.

«Det er sammenhengen av store lån, lavt disposisjonsfond og lavt driftsresultat som gir utfordringer.»

KØB-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom NORD Universitet, Statsforvalteren i Nordland og Rana kommune.

Utfordringene er for høyt driftsnivå og strukturelle utfordringer, demografiske utfordringer - og handlingsrom for å ivareta samfunnsutviklerrollen. KØB-modellen med økonomiske handlingsregler skal gi langsiktig styring, bærekraft og forutsigbare kommunale tjenester.