Fakta om Rana

Mo i Rana/Måefie  ligger i Rana kommune/Raanen tjielte og med et areal på 4 460 km², den tredje største byen i Nord-Norge. Rana/Raane er også den tredje største kommunen i Nord-Norge. Byen har  over 21 000 innbyggere, mens kommunen Rana/Raane har over 26 000 innbyggere. Mo i Rana/Raanen tjielte er det befolkningsmessige sentrum på Helgeland, og bysentrum for et omland på størrelse med Østfold, Vestfold og Akershus.

Mo i Rana er en ung by med lyst til å vokse mer. Vi jobber aktivt for å legge til rette for at de som bor her skal trives, og legger til rette for at Rana skal  være en attraktiv kommune å flytte til.

Elever ved Rana kulturskole som har konsert. - Klikk for stort bildeRana kulturskole Marit Osmo

Den tunge statsindustrien i Mo i Rana ble lagt ned på åttitallet, og er i dag erstattet av et variert næringsliv. Rundt hundre små og store bedrifter, med norske og utenlandske eiere, holder til på det gamle jernverksområdet som er omgjort til næringspark - Mo Industripark (MIP). I hele Rana er det mer enn 1.600 bedrifter, og byen har rike kompetansemiljøer innen industrifag, data, utdanning og kultur. Nasjonalbibliotekets avdeling med mer enn to hundre ansatte og Nordland teater er store kulturbedrifter i byen. Byen har også fylkesbibliotek, distriktsmusikere og sydsamisk teater, en stor kulturskole, godt besøkt kino, flere muséer og et rikt foreningsliv. Barn og unges oppvekst-vilkår er et prioritert område i Rana. Vi har full barnehagedekning og et godt utbygd skoleverk med utdanningstilbud på alle nivå.

Mo i Rana er kommunikasjonssenter på Nord-Helgeland, med jernbane, europaveiforbindelse nord-sør og øst-vest, flyplass og en av landets største havner.
Rana kommune legger vekt på rask og effektiv tilrettelegging for næringslivet. Rana Utvikling as, som eies av kommunen og næringslivet, er en dynamisk sparringspartner og tilrettelegger for etablerere. I likhet med våre nabokommuner har vi nok areal, både for næringsvirksomhet og fritidsformål. Ranas naturrikdommer, med nærhet til fjell og hav, gir gode muligheter til rekreasjon, jakt og fiske.

Industrielt tyngdepunkt

Rana kommune er landsdelens industrielle tyngdepunkt med en grønn industri i verdensklasse, hvor Mo Industripark (MIP) er motoren. Mo i Rana har et dynamisk bysamfunn med kompetanse, kultur og kreativitet. 

Samisk historie i Rana

Samisk flagg - Klikk for stort bildesamisk flagg colourbox

Rana er stor på samisk historie og kultur. Mange innbyggere er samer eller har samisk bakgrunn. I desember 2021 vedtok Kartverket Måefie  som sørsamisk parallellnavn på Mo i Rana. Opprinnelsen til Måefie går tilbake til registreringer ca. 1890 og antas å være oppstått av en samisk variant av norrønt moar. Raane og Raanen tjielte er de samiske parallellnavnene for henholdsvis Rana og Rana kommune. 

I norrøn tid vet vi at samer og nordmenn holdt til her i området. Langs E6 over Saltfjellet ligger samiske boplasser som også er eldre enn dette. På nordsida av Ranfjorden har man funnet ei samisk ski og en runebommehammer som peker tilbake på middelalderen. Ennå på 1700-tallet levde joiken i ytre deler av Ranfjorden.

Havmannen - Ranas lille "havfrue"

Havmannen står i Ranfjorden ca. 15 m fra strandkanten. Vannflaten følger tidevannets forandringer, og i det vannet

Havmannen - Rana kommunes skulptur i Skulpturlandskap Nordland - Klikk for stort bilde Anniken Nordland

står på det høyeste, når det opp til figurens lår. Skulpturens plassering er også definert gjennom dens relasjon til tettstedets struktur.

Havmannen er laget av den engelske kunstneren Antony Gormley og er Rana kommune sin skulptur i Skulpturlandskap Nordland. Skulpturen ble avduket 6. mai 1995 og er hugget ut i granitt, består av 9 ulike deler, er ca.11m høy, og veier ca 60 tonn!

Skulpturen står vendt med ryggen mot byen og ser mot fjorden i retning det åpne havet. Skulpturen ser ut til å være falt i sine egne tanker, vendt mot sitt indre rom både som en fysisk og psykisk tilstand. Til tross for størrelsen er denne skulpturen ikke noe monument. Dens retorikk henvender seg til hver og en av oss individuelt, og diskusjonen er privat. Den tilslører de erfaringer vi ikke kan dele med andre. Vi bygger vår følelse av fellesskap på den tro at vi deler disse eksistensielle opplevelsene med hverandre.

Tar man et steg lenger bort og ser skulpturen i sine omgivelser, i landskapet som formes av byen og dens bygninger, fjorden med vannet og fjellene med sine intrikate steinformasjoner, opplever man at skulpturen mister sin materielt tunge tilværelse og forvandles til en sort form, nesten som et hull eller en negativ form skulptert i luften.