Hovedplan avløp - 2017-2030

5.1 Utfordringer i vannmiljøet

Avløpsrelaterte påvirkninger kan forekomme for alle typer vannforekomster.

Forurensing fra avløp knyttes opp til enten diffuse kilder eller punktkilder. I kommunen omfatter diffuse kilder i hovedsak private avløpsløsninger fra hytter eller bolighus som ikke er tilknyttet kommunalt avløp. Avrenningsproblematikk forekommer også i tett tilknytning til overvannshåndteringen i byer og tettsteder. Typiske punktkilder inkluderer utslipp fra renseanlegg eller utslipp av kommunalt avløpsvann uten rensing.

Både utslipp fra punktkilder og avrenning fra diffuse kilder medfører økt tilførsel av næringssalter og organisk materiale. Videre kan det føre til mikrobiologisk forurensing av bakterier, virus og parasitter som kan innebære en smitterisiko. Forurensing av miljøgifter kan også forekomme som følge av avrenning fra byer og tettsteder.

5.1.1 Øvrige påvirkninger

Fysiske inngrep er generelt en stor utfordring i kommunen. Elver og bekker påvirkes i særlig grad av inngrep som overføring av vann, vannføringsregulering uten minstevannføring og fiskevandringshindre. For kystvann domineres denne påvirkningsgruppen også av overføring av vann, mens endringer av vannsirkulasjon og reguleringshøyde har den absolutt største betydning for miljøtilstanden i innsjøene.

Rana kommune er dessuten en stor jordbrukskommune med ca. 130 gårdsbruk i drift. Avrenning fra landbruk utgjør derfor også en vesentlig forurensningskilde som kan forårsake betydelige miljøproblemer for nærliggende vannforekomster. Lokalt gjelder dette især for elver/bekker, der avrenning fra landbruk er en hyppig registrert påvirkning.

I tillegg til ovenstående er avrenning fra gruvevirksomhet og utslipp fra industri også hyppige og store påvirkningsfaktorer for elver/bekker og kystvannsforekomster.

Ranavassdraget har lenge vært påvirket av gyro (Gyrodactalus salaris). I desember 2020 ble vassdraget friskmeldt, men det vil ta tid å bygge opp fiskebestanden igjen.

5.2 Resipienter

Det er påslipp av kommunalt avløpsvann til en rekke lokale vannforekomster. En oversikt over hovedresipienter er gitt nedenfor. Oversikten skal være til hjelp for oppfølging av planen, myndighetsutøvelse og prioritering. Avsnittet inneholder informasjon om vannforekomstens påvirkninger, miljøtilstand og brukerinteresse. Det er i hovedsak satt fokus på avløpsrelaterte påvirkninger på vannforekomsten, omfanget av disse og typen av påslipp.

5.2.1 Ranfjorden

Ranfjorden er inndelt i flere vannforekomster. Relevant for dette er arbeidet er Ranfjorden – Mo (0362011000-2-C), Ranfjorden – Hemneshalvøy (0362011000-1-C), Utskarpen (0362011300-C) og Sveet (036201100) kjent som Straumen.

Figur 5-1: Indre del av Ranfjorden, vannforekomst 0362011000-2C (kilde: vann-nett.no)

5.2.1.1 Påvirkninger

Denne indre delen av Ranfjorden (0362011000-2-C) påvirkes av utslipp fra kommunale avløpsrenseanlegg. Utslippene stammer især fra anleggene på Mjølanodden og Moskjæran. De to øvrige avløpsutslippene er Båsmo vest og Langnes (renses i slamavskiller). Kommunale renseanlegg har ifølge NIVA-rapporten fra 2019 (nr. 7468- 2020) store utslipp av både suspendert stoff samt stoff med høyt kjemisk og biologisk oksygenforbruk (KOF- og BOF-verdier). Avløpspåvirkningen medfører en øking i mengden organiske og suspenderte stoffer i tillegg til tilførsel av næringssalter. Avløpsanlegg kan også ha utslipp av miljøgifter.

Kommunale avløpsrenseanlegg har ifølge NIVA- rapporten fra 2024 (NIVA rapport 8072-2025) store utslipp av suspendert stoff, samt stoff med høye KOF- (kjemisk oksygenforbruk) og BOF (biologisk oksygenforbruk)-verdier. Avløpsanlegg kan også ha utslipp av miljøgifter. Avløpsbelastningen er størst i den indre delen av fjorden, med Mjølnanodden og Moskjæran renseanlegg som de største kildene. De to øvrige avløpsutslippene er Ytre Båsmo og Langnes (renses i slamavskillere). Kommunen bygger nytt renseanlegg for å øke rensegraden, og sentralisere avløpshåndteringen i kommunen.

Avløpsbelastningen utgjør en middelsstor påvirkning på vannforekomsten sett i sammenligning med øvrige påvirkninger registret for vannforekomsten.

I tillegg til de kommunale påslipp er det også utslipp av prosessavløpsvann, kjølevann og sanitæravløpsvann fra Mo Industripark. Overvann og sigevann tilføres via Mobekken og Tverråga, og Rana Gruber har utslippspunkt på 127 meters dyp for fin- og grovfraksjon fra malmoppredning.

5.2.1.2 Miljøtilstand

Vannforekomsten er klassifisert som en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). Vannforekomsten har moderat økologisk potensiale, og dårlig kjemisk tilstand. Vannforekomsten er dermed i risiko for ikke å oppnå miljømålet, og det er derfor nødvendig å sette i gang tiltak. Vannforekomsten har utsatt frist i henhold til § 9b i vannforskriften (uforholdsmessig kostnadskrevende) til 2033 for å nå miljømålene.

Det er fastsatt intervall for vannovervåking i vannforekomsten mhp. undersøkelser av bløtbunnsfauna (hvert 3. år) samt for miljøgifter i hhv. biota (hvert år) og sediment (hvert 3. år).

5.2.1.3 Brukerinteresser

Mjølanstranda brukes en del til bading og friluftsliv, og det foreligger planer om å utvikle området. Badevannskvaliteten er ukjent. I sentrum ligger strandpromenaden, som er mye brukt av innbyggere og turister. Området ved havmannen er populært, med attraktiv nærhet til fjorden.

Innenfor området ligger Moholmen marina med 75 faste plasser og 10 gjesteplasser. Fasiliteter: Klubbhus og toalett.

Innenfor området ligger også Hauknes marina, med 180 faste båtplasser og 15 gjesteplasser. Det er i hovedsak kommunens innbyggere som har båt/naust her.

5.2.2 Ranfjorden - Hemneshalvøya

Figur 5-2: Ranfjorden fram til Hemneshalvøya, vannforekomst 0362011000-1-C (kilde: vann-nett.no)

5.2.2.1 Påvirkninger

Ranfjorden – Hemneshalvøy (0362011000-1-C) påvirkes av utslipp fra industri (forurensning av ulike miljøgifter). Det er utslipp fra industri som tillegges størst betydning for miljøtilstanden.

5.2.2.2 Miljøtilstand

Vannforekomsten har moderat økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand.

5.2.2.3 Brukerinteresser

Området er mye brukt til fisking, både fra land og fra båt. Dorging etter sjøørret er populært i områdene ved Finneidfjorden. Noe hytter langs land, f.eks Bustneset, Alteren og ved utløpet av Straumen.

Viktige badeplasser for kommunens innbyggere er Alteren badestrand og ved utløpet av Slettenelva på Lillealteren (Kulpen).

Hauknesodden friluftsområde ligger på sørsiden og er kommunens mest prioriterte badeplass. Området er tilrettelagt for friluftsliv, ballspill, bading, grilling mv. Det er etablert et hus for utleie, toaletter og området har stor grad av universell utforming. Området er mye brukt blant befolkningen i hele kommunen.

5.2.3 Utskarpen

Figur 5-3: Kystvannsforekomsten i Utskarpen, vannforekomst 0362011300-C (kilde: vann-nett.no)

5.2.3.1 Påvirkninger

Utskarpen (0362011300-C) er i hovedsak påvirket av utslipp fra kommunalt avløpsanlegg og overføringer mellom vassdrag. Utslippspåvirkningen vurderes å ha middelsstor påvirkningsgrad, mens påvirkningen fra vannkraft er i stor grad.

5.2.3.2 Miljøtilstand

Miljøtilstanden for vannforekomsten er moderat økologisk og udefinert kjemisk tilstand.

5.2.3.3 Brukerinteresser

Utskarpen er en god fiskefjord. Vestsiden av Utskarpen er populær for fluefisking på de grunne områdene. Området har flere badeplasser som benyttes av lokalbefolkningen og hyttefolk. Flere hytter i området.

5.2.4 Sveet (Straumen)

Figur 5-4: Kystvannsforekomsten i Straumen, vannforekomst Sveet 0362011300-C (kilde: vann-nett.no)

5.2.4.1 Påvirkninger

Sveet (0362011200-C) er i hovedsak påvirket av diffus avrenning fra landbruk i middels grad og diffus avrenning fra spredt bebyggelse i middels grad. Straumen er en beskyttet fjord med begrenset utskifting av vann. Dette gjør at fjorden ikke håndterer næringsrikt avløpsvann like godt som åpne kystfarvann. Det er også tilførsel av ferskvann til fjorden.

5.2.4.2 Miljøtilstand

Vannforekomsten har moderat økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand.

5.2.4.3 Brukerinteresser

Området er et populært hytteområde og det er mange som bruker området til bading, fisking, kajakkpadling, båtliv og annen vannsport.

5.2.5 Tverråga

Tverråga har sitt utspring i Østre/Vestre Sauvatn. Tverrågavassdraget omfatter således en lang rekke vannforekomster i tillegg til et bekkefelt nedstrøms Ildgrubforsen. Sentralt for dette arbeidet er vannforekomstene Tverråga nedstrøms Ildgruben kraftverk, anadrom del (156-452-R) og Tverråga bekkefelt nedstrøms Ildgrubforsen (156-570-R).

Figur 5-5: Nedre del av Tverråga, vannforekomst 156-452-R (kilde: vann-nett.no)

5.2.5.1 Påvirkninger

Tverrågavassdraget påvirkes i svært stor grad av vannkraftsregulering. Størstedelen av vannforekomstene er således også utpekt som sterkt modifiserte vannforekomster.

Det er hovedsakelig hyttebebyggelse i området Tverrvatnet/Raudvatnet, og fast bosetting fra Ildgruben og vestover. Hovedparten av næringsstoffene relatert til kommunalt avløpsvann tilføres vest for Ildgruben. Avløpsbelastningen i Tverråga vurderes således også størst for den nedre delen av elva og strekningen nedstrøms Ildgruben kraftverk. Registrerte avløpspåvirkninger inkluderer avrenning fra byer/tettsteder og utslipp av urenset kommunalt avløpsvann (overløp). Begge tillegges liten påvirkningsgrad. Størst påvirkning er det fra vannkraft. Tidligere var fisketrappa i Revelfossen stengt, men denne ble åpnet i 2023. På vannforekomst Tverråga bekkefelt nedstrøms Ildgrubforsen (156-570-R) er det registrert påvirkning fra diffus avrenning fra gruver/deponi i ukjent grad.

5.2.5.2 Miljøtilstand

Tverråga nedstrøms Ildgruben kraftverk, anadrom del (156-452) er sterkt modifisert og har moderat økologisk potensial og dårlig kjemisk tilstand. Vannforekomsten er i risiko for ikke å oppnå miljømålet.

Miljødirektoratet har videre fastsatt intervall for vannovervåking i vannforekomsten mhp. undersøkelser av bunndyr (hvert 6. år) og for miljøgifter i vann (hvert 6. år).

Bekkefeltet nedstrøms Ildgrubforsen (156-570-R) vurderes til moderat økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand. Vannforekomsten er i risiko for ikke å oppnå miljømålet.

5.2.5.3 Brukerinteresser

Tverrågavassdraget er et av de mest intensivt benyttede friluftsområdene i kommunen. Helt fra Sauvatnan til vassdragets utløp i Ranelva er det vesentlige brukerinteresser knyttet til vassdraget. I særlig grad nevnes Klokkerhagen elvepark som befinner seg i nedre del av vassdraget. Parken benyttes som friluftsområde, badeplass og for andre vannaktiviteter.

5.2.6 Ranelva

Ranelva strekker seg fra Saltfjellet i nordøst til Ranfjorden i sørvest, og har flere sideelver. Dette avsnittet fokuserer på hovedelva og tar med informasjon om elvestrekningene opp til Ørtfjellmoen. Aktuelle vannforekomster inkluderer Ranelva nedstrøms samløp Langvassåga (156-285-R), Ranelva mellom samløp Langvassåga og Sagheia (156-501-R) og Ranelva mellom Saghei og Ørtfjellmoen (156-302-R). I tillegg til førstnevnte strekninger inkluderes også flere bekkefelt langs Ranelva.

Figur 5-6: Nedre del av Ranelva, vannforekomst 156-258-R. Mellomste elvestrekning (156-501-R) slutter rett før samløp med Langvassåga (kilde: vann-nett.no)

5.2.6.1 Påvirkninger

Ranavassdraget er generelt påvirket av kraftutbygging. Dette resulterer i at nedre deler av Ranelva fra Sagheia og frem til utløp i Ranfjorden er utpekt som sterkt modifiserte vannforekomster. Strekningen omfatter to vannforekomster, hhv. 156-285-R og 156-501-R. Vassdraget er også påvirket av gyrodactylus salaris (Gyro) og rotenonbehandlingen, samt gruvedrift (middels til stor grad) og lakselus (liten grad).

Største befolkningskonsentrasjoner finner vi likeledes ved de nedre 5 km av elveløpet, dvs. områdene rundt Gruben, Selfors og Ranosen. Lengre oppstrøms passeres også tettsteder som Røssvoll, Skonseng, Storforshei, Nevermoen, Bjøllånes, Storvollen og Krokstrand. Av disse er kun Storforshei, Gruben, Selfors, Ranosen tilknyttet kommunalt avløp. Øvrige områder har private anlegg i form av spredt avløp, eller større private avløpsnettverk (se kapittel 5.6). I kommunal regi har Ranelva tilførsel av renset avløpsvann fra renseanlegget på Storforshei (se kapittel 5.2.1.5) og slamavskiller i Ranosen. Resipienten belastes også med urenset overløp i nedbørsperioder og som følge av driftsproblemer. For bekkefeltet rundt nedre Ranelva er det registrert syv kommunale utslippspunkter (overløp), hvorav to ledes til terreng nært bekkeløp. Utslippspunktene ledes til i alt fire bekker med utløp til Ranelva, heriblant til Kvernbekken på Selfors. Størst konsentrasjon av utslippspunkter finnes imidlertid på sørsiden av Ranelva i området rundt Storsandalen og Aspdalen. Det er likevel ikke registrert avløpsrelaterte påvirkninger for vannforekomstene, men generell tilstand i elva tilsier at det i fremtiden likevel bør fokuseres på disse.

5.2.6.2 Miljøtilstand

Elvestrekningen nedstrøms Langvassåga (156-285-R) har moderat økologisk potensial og god kjemisk tilstand. Strekningen mellom Langvassåga og Sagheia (156-501-R) har dårlig økologisk potensial og udefinert kjemisk tilstand, mens øvrige vannforekomster lengere oppstrøms har dårlig økologisk tilstand (dvs. 156-302-R og 156-304-R). Alle disse vannforekomstene er i risiko for ikke å oppnå miljømålet.

5.2.6.3 Brukerinteresser

Vassdraget er mye brukt til fiske etter sjøørret og laks, og er underlagt strenge restriksjoner.

5.2.7 Dalselva

Dalselva er oppdelt i flere vannforekomster. Relevant for dette arbeidet er den nedre delen av elva (156-45-R).

Figur 5-7: Nedre del av Dalselva, vannforekomst 156-45-R (kilde: vann-nett.no)

5.2.7.1 Påvirkninger

Nedre Dalselva er utpekt som sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) som følge av overføring av vann til kraftproduksjon. Det finnes videre to kommunale utslippspunkter (ett overløp, og ett normalpåslippspunkt fra kommunal slamavskiller) nederst i elva, rett ved Øverdalsveien og utløp til Ranfjorden. Utover førnevnte er det ikke registrert andre kommunale avløpsrelaterte påvirkninger for elva. Øvrig bebyggelse i området benytter private avløpsløsninger.

5.2.7.2 Miljøtilstand

Vannforekomsten er vurdert til moderat økologisk potensial og ukjent kjemisk tilstand, med risiko for ikke å nå miljømålet.

5.2.8 Øvrige resipienter

Utover hovedresipientene, som beskrevet i foregående avsnitt, finnes også en rekke mindre vannforekomster hvor det er potensiale for utslipp av kommunalt avløpsvann ved teknisk feil eller overbelastning. Disse teller følgende vannforekomster: Steinnesbekken (156-528), Kisbekken ved Båsmoen (156-51-R), Ytrabekken (156-61-R), Mobekken (156-438-R), Andfiskåga (156-489-R) og Steinbekken (156-435-R). Påvirkninger og tilstand for disse beskrives kort nedenfor.

Steinnesbekken (156-528-R) er vurdert til god økologisk tilstand. Miljømålene forventes å bli oppnådd. Særlig den nedre delen av bekkefeltet løper gjennom tettbebyggelse. Plassering og økt aktivitet i området tilsier at noe forurensing må forventes. Av registrerte utslippspunkter er ett overløp som ledes til Steinnesbekken.

Kisbekken (156-51-R) har svært dårlig økologisk tilstand og dårlig kjemisk tilstand som følge av utvasking fra gruver/deponier fra Bossmo gruver. Kommunale utslippspunkter inkluderer to overløp som begge ledes til bekken.

Ytrabekken (156-61-R) har moderat økologisk tilstand, og i risiko for ikke å oppnå miljøet. Det ble tatt prøver i bekken i 2018. Med unntak av en prøvetakingsstasjon i en sidebekk, ble kjemisk/fysisk tilstand vurdert som «svært god» ved alle stasjoner enkeltvis. Konsulenten konkludert med at det er mulig at det finnes forurensningskilde fra spredte avløp til sidebekk og fra boligfelt.

Det er i alt registrert tre kommunale overløp til Ytrabekken. Bekken er populær som badeplass for boligområdene i nærheten.

Mobekken (156-438-R) har status som en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) som følge av påvirkning fra fysiske inngrep i de nederste 2-3 km. Miljøtilstanden er vurdert til dårlig økologisk potensial og dårlig kjemisk tilstand. Bekken er sterkt påvirket av avrenning fra havneområder, Mo sentrum og Mo Industripark. Miljødirektoratet har fastsatt intervall for vannovervåking i vannforekomsten mhp. undersøkelse av miljøgifter i vann (hvert år). Kommunale utslippspunkter omfatter utløp via slamavskiller og overløp i Langneset.

Andfiskåga (156-489-R) er utpekt som sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) grunnet overføring av vann til Svabo kraftverk på Mo. Vannforekomsten er vurdert til et godt økologisk potensial. Det er registrert tre kommunale utslippspunkter i vannforekomsten. I alle tilfellene er det overløp som ledes til elven.
Steinbekken (156-435-R) har moderat økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Det er ett registrert overløp som ledes til den nedre del av Steinbekken.

Av ovenstående bør det i arbeidet fremover settes fokus på Steinnesbekken, Ytrabekken og Steinbekken. For disse vannforekomster bør avløpsbelastningen avklares og ev. problemstillinger kartlegges ytterligere.

Det vil ikke være aktuelt å prioritere avløpsproblematikk for Kisbekken eller Mobekken før forhold rundt avrenningsproblematikkene er avklart, og tilstanden forbedret med hensyn på miljøgifter. For Andfiskåga er vannkraftreguleringen utslagsgivende for miljøtilstanden. Det er derfor lite hensiktsmessig å prioritere denne høyt i fremtidig arbeide.
 

5.3 Prioriteringer av vannforekomster

På bakgrunn av ovenstående er det utarbeidet et forslag til hvordan resipientene bør prioriteres i det videre arbeidet. Prioriteringen er en viktig forutsetning for at det tas tak i de områdene der utfordringene og brukerinteressene er størst.

Prioriteringen er gjort ut ifra informasjon om vannforekomstenes miljøtilstand og risiko for ikke å nå de fastsatte miljømålene. Inkludert i prioriteringsgrunnlaget er også vurderinger av vannforekomstenes sårbarhet, omfanget av kommunale utslippspunkter samt andre ikke avløpsrelaterte påvirkninger som er registret for vannforekomstene. Brukerinteresser i de pågjeldende områdene vektlegges også i prioriteringsgrunnlaget.

Skjemaet nedenfor gir en overordnet prioritering som bør danne grunnlag for mer detaljert planlegging av videre arbeid. I skjemaet er vannforekomstene fordelt i to prioriteringsgrupper. Én i forhold til avløpstiltak og én i forhold til kartlegging. Inndelingen av vannforekomstene er avhengig eksisterende kunnskapsgrunnlag. For vannforekomster som er prioritert i forhold til avløpstiltak er forurensningsproblematikken allerede et kjent problem. For øvrige vannforekomster er det behov for kartlegging for å avklare ev. utfordringer.

Tabell 5-1: Prioritering av vannforekomster kategorisert i verdier fra 1-4, der 4 er høyest prioritert:

Undersøkelser pågår for andre påvirkninger (avrenning fra byer/tettsteder og gruver/deponi). Kartlegging i forhold til avløp utsettes til miljøtilstanden har blitt bedre mht. disse.

5.4 Tiltak

Det følger av vannforvaltningsplanen at det for vannforekomster som står i fare for ikke å nå god miljøtilstand må igangsettes og gjennomføres tiltak.

Tiltak innen vann- og avløpssektoren forventes å ha god effekt på vannmiljøet. Kommunen er både anleggseier, forurenser og myndighet, og dermed i spesielt god posisjon for å påvirke slike utslipp.

I vannforvaltningsplanens tiltaksprogram er det foreslått en rekke tiltak innen vann- og avløpssektoren. Tiltakene i forvaltningsplanen for 2022-2027 skal i utgangspunktet være igangsatt innen utgangen av 2024. Tiltakene er angitt i nedenstående oversikt og bør legges til grunn for fremtidig arbeid. Oversikten inkluderer generelle tiltak som vedrører flere vannforekomster og bør gjøres på et overordnet nivå. Det inkluderes også mer spesifikke tiltak som bør vurderes for bestemte vannforekomster. Overvannstiltak og kartlegging tas også med.

Oversikt over foreslåtte tiltak, jf. Regional plan for vannforvaltning. Tiltak som er tatt inn som en del av hovedplan avløp og vannmiljø er markert i kursiv:

Generelle tiltak

Gjelder for flere vannforekomster

• Sanering og separering av eldre avløpsnett
• Forsinkelses- og infiltrasjonstiltak for overvannstilførsel til nettet
• Kartlegging og planlegging før opprydding i spredte avløp
• Utarbeide lokale forskrifter (hvis det er behov) og gjøre tilsyn med spredte avløp
• Utbedring av separate avløpsanlegg

Spesifikke tiltak

Ranfjorden- Mo

• Utslippsreduserende tiltak hos virksomhet(rensetiltak settefiskanlegg)
• Oppgradering/optimalisering av renseanlegg med nye prosesser eller økt kapasitet (renseanlegg på Mjølanodden og Moskjæran)
• Sanering slamavskillere Båsmo vest, Langneset, Ranosen
   

Utskarpen

• Oppgradering/optimalisering av renseanlegg med nye prosesser eller økt kapasitet
   

Ytrabekken

• Tilknytning til kommunalt avløp for boliger nederst i Ytrabekken

5.4.1 Kartlegging

Tiltak innen avløpssektoren er ofte kostbare. En god oversikt over kommunens avløpssituasjon er derfor særlig viktig. Kartlegging og registreringsoppgaver må nødvendigvis prioriteres høyt.

Forurensing av kommunale resipienter

I en del vannforekomster i kommunen er det gjort undersøkelser for å kartlegge påvirkninger og bestemme miljøtilstanden. I andre er det ikke gjort slike miljøundersøkelser. Det foreligger derfor et behov for å avklare forurensningsproblemer i de resipienter, der dette fremdeles er uklart.

Kartleggingen av resipienter bør inkludere de samlede utslippene av avløpsvann slik at det kan foretas en vurdering av hvorvidt resipientens kapasitet til selvrensing er overskredet. I kartleggingen og vurderingsgrunnlaget bør brukerinteressene i område også komme frem. Dette kan f.eks. inkludere vannforsyning, bade- og lekeplasser, fiskeri mv..

Utarbeidelse av sonekart

Data fra kartleggingen vil videre kunne brukes til utarbeidelse av et av sonekart. I et slikt kart inndeles det aktuelle arealet i soner av passende størrelse. Sonene vurderes enkeltvis på bakgrunn av en rekke parametere som avspeiler avløpssituasjonen i området. Parameterne kan f.eks. inkludere resipientenes tilstander, avløpsløsninger og brukerinteresser. Vurderingen kan dernest sammenfattes til én verdi slik at hver sone kategoriseres. På den måten kan områder av særlig viktighet identifiseres og prioriteres. Sonekartet vil samtidig være et nyttig verktøy i saksbehandling.