Offentlige tilfluktsrom er bygd for å kunne gi vern for innbyggerne, der mennesker som er i nærområdet kan søke tilflukt i en beredskapssituasjon. Det er kommunen som eier og vedlikeholder offentlige tilfluktsrom.
Private tilfluktsrom er bygd og dimensjonert for å kunne gi vern for mennesker som normalt oppholder seg på eiendommen der tilfluktsrommet er, som for eksempel boligblokker. Eierne har selv ansvar for vedlikehold av private tilfluktsrom.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har hovedansvaret for tilsyn med bygging av tilfluktsrom. DSB stiller krav til hvordan tilfluktsrom skal planlegges, bygges, utstyres, vedlikeholdes og kontrolleres.
DSB kangi deler av denne myndigheten videre til Statsforvalteren, sivilforsvarskretsene, NHO ved Industrivernet eller andre institusjoner.
Kommunen har ansvar for å kontrollere at reglene for saksbehandling og teknisk utførelse blir fulgt, bortsett fra når det gjelder elektriske installasjoner. Det er eieren av tilfluktsrommet – enten kommunen eller en privat aktør – som er ansvarlig for vedlikeholdet.
Etter den kalde krigen har tilfluktsrom fått mindre oppmerksomhet. I 1995 kom det en ny forskrift som fortsatt gjelder, der Stortinget har bestemt at de tilfluktsrommene som allerede finnes skal tas vare på.
I Norge er det omtrent 25 000 tilfluktsrom, med plass til cirka 2,5 millioner mennesker. De er plassert i de områdene en regner med at behovet er størst.
Publisert 27.09.2021 11:43
Sist endret 10.09.2026 12:13