Råd om fyring

Fyring og fyringstips - generelt

Riktig fyring er mer miljøvennlig og økonomisk.

Riktig vedfyring gir god utnyttelse av energien i veden og lite utslipp og forurensning. Ved feil fyring kan virkningsgraden fort bli redusert til det halve.

For å oppnå god forbrenning og unngå pipebrann eller skader på skorsteinen er det viktig at man fyrer riktig.

God forbrenning forutsetter

• Høy nok temperatur
• Riktig mengde luft
• Nok tid til forbrenningen

Bruk tørr ved

Tørr ved gir god utnyttelse av brenselet, lite sot i pipa og minimal forurensning. Varmeutbyttet er 2,5 ganger større når veden er tørr, sammenlignet med rå ved.

Bruk riktig trekk

Det trenges mye luft til god forbrenning, spesielt under opptenningen. Når det begynner å bli god temperatur i ovnen, skal trekken stilles noe ned. Men man må aldri stenge trekken så mye at flammene begynner å slokke.

Unngå rundfyring

Rundfyring, dvs. ovnen full av ved og med trekken mest mulig gjenskrudd, gir:

• dårlig forbrenning
• beksot / blanksot
• fare for pipebrann
• fare for forgiftning
• fare for skade på fyringsanlegg
• økt forurensing i nærmiljøet

Rundfyring fører til vesentlig økt forurensning i nærmiljøet form av svevestøv.

Generelle råd

• Nye rentbrennende ildsteder gir mindre forurensning og brenner opptil 30 prosent bedre enn eldre ovner.
• Størrelsen på ovnen bør være tilpasset varmebehovet. Det er vanskelig å få god forbrenning hvis ovnen er for stor.
• Ovnen må være tett og det må ikke være lekkasjer rundt røykrørsinnføringen.
• Bruk tenn briketter og småved til opptenning i stedet for mengder med avispapir. Tenn opp fra toppen.
• Ikke bruk bensin, parafin eller andre brannfarlige væsker til opptenning. Opptenning med brennbar væske er den største årsaken til dødsbranner i forbindelse med fyring.
• Bruk alltid tørr ved.
• Bruk kun ren ved. Ikke brenn trykkimpregnert treverk og plankebiter med gamle malingrester. Unngå å brenne søppel som plast, melkekartonger, store mengder papir eller annet husholdningsavfall.
• Sørg alltid for riktig trekk. Reguler varmen med mengden ved som blir lagt i ovnen - ikke med trekken.
• Oppbevar aske i en ubrennbar beholder beregnet for formålet. Aske kan være brannfarlig i flere dager.

Før man fyrer opp må man sjekke at alt er i orden. For eksempel kan pyntegjenstander av brennbart materiale som i vanvare er plassert på eller for nært ildsted ta fyr etter en tids fyring.

Dersom det er flere år siden fyringsanlegget har vært i bruk eller kontrollert, bør dette kontrolleres før du begynner å fyre. Ta gjerne kontakt med feietjenesten for avtale om en kontroll.

Endringer på fyringsanlegget eller huset, kan ha betydning for sikkerhet og brukbarhet. Dersom man for eksempel har skiftet vinduer, eller at det er montert mekanisk ventilasjon kan ildstedet fungere dårligere. Ta gjerne kontakt med feietjenesten for råd og veiledning.

Opptenning i ovner og peiser

Hvis det er lenge siden du har fyrt og pipa er kald, kan ovnen trekke dårlig. Dette er noe mange opplever, i sær på høsten.

Det kan hjelpe å brenne noen sammenkrøllede avissider oppe mot hvelvplaten i ildstedet eller nede i sotluka. Da får man varmet opp luften i pipa og trekken kommer i gang.

Fremgangsmåte for opptenning og fyring kan være ulik for forskjellige ildsteder. Dette vil gå fram av produktets brukerveiledning. Les denne. Det følgende er generelle råd:

Tenn opp på toppen av bålet.

Ved å tenne opp på toppen av bålet oppnår man raskere god forbrenning, enn om man tenner opp fra bunnen av bålet.

Legg 2 - 4 mellomstore vedkubber i ovnen. Legg godt med tynn opptennings ved på kryss og tvers over disse.

Bruk tennbriketter

Vi anbefaler tennbriketter for å antenne opptenningsveden. Noen bruker papir til opptenning. Dette fungerer greit, men det blir mye aske av papir. Never og små vedbiter er også brukbart til opptenning. Ukebladpapir og annet glanset papir brenner dårlig og egner seg ikke til fyring.

Ikke bruk tennvæske til opptenning

Bruk aldri tennvæske, rødsprit eller andre brennbare væsker til opptenning. Dette gir for rask oppheting av ildstedet, røykrør og skorstein og det kan oppstå skader.

De fleste dødsbranner i forbindelse med fyring kobles nettopp til opptenning med brennbar væske. Søl kan føre til at det tar fyr utenfor ildstedet og dette kan raskt komme ut av kontroll.

Sørg for nok luft under opptenningen

Uansett metode for opptenning er det viktig at det kommer til luft. Stable derfor veden løst.

Sørg for at det kommer nok luft til ovnen. Åpne ventiler i veggene. Spalteventilene i vinduer er ofte for små, i sær under opptenning. Nye hus har ikke ventiler i vegger og vinduer. Det kan da hjelpe å åpne litt på et vindu under opptenningen.

La ovnsdøra stå litt åpen til det har tatt skikkelig fyr i veden og ovnen og pipa har fått driftstemperatur. Når bålet har tatt skikkelig fyr, lukkes ovnsdøra. Overtrekken skal stå med full åpning til å begynne med, men reduseres gradvis etter hvert til bålet brenner med rolige flammer. Trekken må aldri stenges så mye at bålet slukker.

Bruk trekkventilene i ovnen riktig

I ovner med to trekkventiler, tilfører den laveste ventilen undertrekk og den øverste ventilen tilfører overtrekk.

Overtrekken sørger for "luftspyling" nedover glassene. Dette holder glassene rene samtidig som denne luften blander seg med røykgassene og gir optimal forbrenning. Dersom man tenner opp på toppen av bålet, tilfører overtrekken hele tiden frisk luft direkte i bålet. Enkelte eldre ovner har ikke overtrekk. På slike ovner kan opptenning fra toppen av bålet fungere dårligere.

Undertrekken skal kun benyttes etter at bålet har brent ned og man legger i ny ved. Da antenner veden raskere og man unngår at veden blir liggende og ulme og røyke lenge før den antenner.

Undertrekken stenges helt så snart veden har tatt skikkelig fyr og skal være helt stengt fram til neste ilegg. Fyring med undertrekken åpen kan gi skader på ovnen og fører til dårligere forbrenning og mer sot. 

Fyring krever luft

Et lukket ildsted trenger 15 - 30 m³ luft pr. time mens en åpen peis trenger så mye som 200 - 400 m3 luft pr. time.

Riktig pipetrekk

For å fyre riktig må trekken i pipa også være riktig. Hva som er riktig trekk kan variere fra ildsted til ildsted. Nye ovner kan være mer følsomme for feil pipetrekk.

Trekken bør verken være for svak eller for kraftig. Da får den kjemiske reaksjonen som foregår inne i ildstedet tid nok til å bli fullstendig, samtidig som det kommer til nok luft til forbrenningen. Generelt sett kan en si at trekken bør være så svak at det av og til kan ryke litt fra ovnsdøra når du åpner for å legger i ny ved. Soting på glassdør selv om du ellers fyrer riktig, tyder imidlertid på for svak trekk.

Trekkproblemer skyldes ikke alltid feil med pipa

Dårlig tilgang på luft inn i boligen i kombinasjon med mekanisk ventilasjon er den vanligste årsaken til fyringsproblemer, spesielt i nye hus. Hvis det kommer for lite luft inn i huset, trekker ikke skorsteinen. I verste fall blir det negativ trekk, altså luft trekkes ned gjennom pipa og inn i huset gjennom ovnen.

Hvis det kommer røyk ut i rommet under fyring kan et forsøk med å åpne et vindu fortelle mye. Forsvinner problemet er det et tydelig tegn på at det kommer for lite luft inn i huset. Sørg for at veggventiler er åpne slik at det kommer nok luft inn i huset.

I nye tette hus der det i tillegg er montert mekanisk ventilasjonsanlegg, blir det lett problemer med at ildsted røyker inn. Løsningen er da å ta luft direkte inn i ildstedet, enten fra rør gjennom yttervegg eller fra uttak i en luftkanal i pipa. Dette forutsetter at pipa er beregnet for dette og at ovnen har tilkoblingsmulighet for luftrør.

Risiko ved dårlig trekk

Dårlig trekk fører til dårlig forbrenning og mer sot.

Men dårlig trekk kan også være helsefarlig. Hvis det stadig ryker inn under fyring blir lufta i huset fylt med sotpartikler og andre farlige stoffer.

Kontakt feietjenesten dersom pipa trekker dårlig

Ta gjerne kontakt med feietjenesten hvis du opplever fyringsproblemer. Vi kan bidra med å finne årsakene til problemet og kan gi råd og veiledning om løsninger.

Riktig fyring er økonomisk, miljøvennlig og brannsikker

Når det fyres riktig får man utnyttet opptil 80 prosent av de brennbare stoffene i veden. Samtidig reduseres utslippene vesentlig og man unngår brannfarlig sot i pipa.

Riktig vedfyring = tørr ved og riktig trekk.

For å kontrollere om man fyrer riktig, kan man gå ut og se på røyken fra pipa. Er røyken lys eller nærmest usynlig, tyder dette på at ildstedet brenner riktig. Grå eller svart røyk tyder på at forbrenningen ikke er fullstendig.

Fremgangsmåte for opptenning og fyring kan være ulik for forskjellige ildsteder. Dette vil gå fram av produktets brukerveiledning. Les denne. Det følgende er generelle råd:

Riktig trekk

Under opptenning må ovnen ha rikelig lufttilgang. Reduser trekken gradvis når pipa og ovnen er varm. Det er viktig å stille inn trekken på ildstedet riktig. For mye trekk er nesten like galt som for lite trekk.

Etter opptenning og når det er god varme i ovnen kan trekken justeres ned til veden brenner med rolige flammer.

• Temperaturen i huset skal reguleres med mengden ilegg, ikke med trekkventilen.

God ved

Bruk kun rent trevirke.

Veden må være tørr. Maks 20% fuktighet, helst tørrere.

Hvis du fyrer med rå ved, går mye av energien i veden til å fordampe fuktighet. Dette fører til at det ikke blir høy nok temperatur til å få god forbrenningen og mye av energien forsvinner uforbrent ut av pipa.

Nytt ilegg

La veden brenne helt ned til det er igjen en haug med glør før neste ilegg. Åpne døren langsomt for å unngå røykutslag. Plasser veden liggende i ovnen. Da utnytters brennverdien i veden best. Når ny ved legges inn holdes trekkventilen åpen slik at veden lett tar fyr fra glørne. Bruk eventuelt undertrekken for å få en raskere antenning av ny ved. Husk at undertrekken må stenges helt så snart veden har tatt skikkelig fyr.

Ikke legg inn for mange vedkubber på en gang. Små biter gir mer varme. Finkløvet ved gir stor overflate og mer effektiv forbrenning. Veden bør derfor kløyves i flere deler.

Unngå rundfyring

Rundfyring vil si å legge inn mye ved i ovnen og stenge trekken, slik at veden bare blir liggende og ulme i ovnen.

Denne typen fyring gjør at det dannes brannfarlige sot i skorsteinen, noe som kan føre til pipebrann. Rundfyring fører til mye forurensing og svevestøv fra fyringen.

Rundfyring kan dessuten føre til at det samles store mengder CO i ovn og i pipa. Dette kan lekke ut og føre til forgiftning. Gassen er meget brennbar og det kan bli eksplosjon i fyringsanlegget. En slik eksplosjon kan gi store sotskader i boligen, skader på fyringsanlegg og i verste fall brann.

Ved rundfyring får man utnyttet bare 20-30 prosent av vedens energi.

Unngå sprengfyring

Når både ovn og pipe er avkjølt, er det viktig at oppvarmingen skjer gradvis. Selv om rommet er iskaldt, må man ikke la seg friste til sprengfyring i kald ovn og pipe.

Hvis det fyres for kraftig kan det bli store påkjenninger på både ovnen og pipa. Vanlige elementpiper skal tåle 500 grader i korte perioder. Feil fyring kan gi røykgasstemperaturer på 600-800 grader.

Innvendige plater i ovnen kan ta skade av for sterk fyring. Ovner uten innvendige plater eller ildfast stein kan sprekke under for sterk fyring.

Vedlikehold av fyringsanlegg

Ovner og skorsteiner må kontrolleres jevnlig. I tillegg til feietjenestens feiing og tilsyn med fyringsanlegg bør du jevnlig og minst en gang før hver fyringssesong se over hele pipa og ovn(ene) for å kontrollere at alt er i orden.

• Se etter at pipa ikke har fått skader. Er du i tvil, kontakt feietjenesten for en ekstra kontroll.
• Se etter at sotluke og eventuell feieluke er lukket og tetter godt, og at det ikke er skader på luken.
• Se etter at det ikke er plassert brennbart materiale foran sotluke og eventuell feieluke.
• Har du en teglpipe, bør du også se etter at det ikke ligger brennbare ting inntil pipa.
• Se etter at røykrør fra ovn(ene) er hele og sitter skikkelig. Sjekk at det ikke er utettheter i sammenføyningene mellom røykrør og ovn og mellom røykrør og pipe. Du kan for eksempel holde flammen på en tent lighter inntil sammenføyningene. Dersom flammen trekkes inn mot sammenføyningen tyder dette på lekkasje.

Feiing av pipa har ikke bare betydning for brannsikkerheten. En ren pipe vil raskere oppnå driftstemperatur, og trekken i ildstedene blir bedre.

Sot isolerer godt og et tynt lag sot inne i ovnen kan fort gi et betydelig effekttap. Vi anbefaler at ovnen rengjøres / feies når det begynner å legge seg sot på de innvendige overflatene og minst en gang før hver fyringssesong. Kontroller samtidig ovnen for skader.

• Se etter sprekker og skader i innvendige plater.
• Sjekk også at det er tett rundt røykrør.
• Se etter at dørpakninger er hele og bytt disse når de blir harde og tetter dårlig. Ved montering av ny pakning er det viktig at pakningene ikke strekkes.

Tips: Sot på glasset kan fjernes med et fuktet avispapir som dyppes i aske. Glasset tørkes deretter av med en ren klut eller papir.

Tømming av aske bør gjøres regelmessig. I ildsted uten askeskuffe bør det imidlertid være ett minst 1 cm tykt aske lag igjen. Dette forenkler opptenningen og beskytter bunnen i ildstedet mot sterk varmepåvirkning.

• Aske må oppbevares i ubrennbare beholdere med lokk. Aske kan inneholde glør og være brannfarlig i flere dager etter fyring.

Ovn / Ildsted

Utførelse og plassering av selve ildstedet har betydning, både for sikkerheten og for hvordan fyringsanlegget fungerer.

En vanlig ovn plassert åpent i rommet gir som regel bedre varmeutbytte enn for eksempel en peis i innsats plassert i et hjørne.

Toppmontert røykrør

Toppmontert røykrør, det vil si røykrør montert i uttak på toppen av ovnen, kan gi ekstra varme fra fyringen. Som en tommelfingerregel kan man gå ut fra ca. 1 kW pr. meter rør. Dette sparer også skorsteinen for unødig høy temperatur.

Vi anbefaler imidlertid ikke toppmontering av røykrør på svært korte piper (målt fra røykrørsuttaket og opp) eller der pipetrekken av andre grunner er svak.

Nye rentbrennende ildsteder

Ovner produsert fra 1998 er mer effektive enn gamle ovner. De utnytter veden bedre, avgir mer varme og forurenser betydelig mindre. En ny rentbrennende ovn har 5 – 6 ganger lavere utslipp av svevestøv enn eldre ovner og kan ha en virkningsgrad på opp til 75%, mens gamle ovner kan ha så lav virkningsgrad som ned til 35 – 40 prosent.

Riktig størrelse på ildsted

En ovn gir best forbrenning når det fyres med en viss effekt. Et ildsted med for stor kapasitet gjør at det er vanskelig å få til en god forbrenning og dermed dårligere utbytte av brenselet.

Dårligere forbrenning gir også mer sot og økt forurensing.

Varmestråling fra ovn

En ovn kan ha kraftig strålevarme. Hvis treverk nær ildstedet blir misfarget, er dette et tydelig tegn på at temperaturen er for høg.

Misfarging av brannmur viser også at at det er kraftig strålevarme fra ovnen. Hvis brannmuren blir misfarget, kan strålevarmen være så kraftig at brennbart materiale bak brannmuren blir utsatt for høg temperatur. Det kan da monteres ekstra skjermplate mellom ildsted og brannmur.

Alle nyere ovner (fra 1998) skal være skjermet slik at varmepåvirkningen ikke blir høgere enn at en vanlig brannmur er tilstrekkelig.

Gamle ovner

Gamle ovner som ikke har vært i bruk på mange år kan være i en slik forfatning at de er brannfarlige. Sprekker i ovnen kan føre til at brennbart materiale i nærheten tar fyr.

Manglende skjermplanter eller ildfaststein innvendig i ovnen kan føre til overopphetning av ovnen som igjen kan føre til at støpejernet sprekker.

Utettheter i en ovn gir dårligere utnyttelse av energien i veden og det kan være vanskelig å få ovnen til å brenne skikkelig.

Husk gnistfanger i åpen peis

Åpen peis må tildekkes med gnistfanger. Gnister og glør kan sprette langt og lage svimerker i gulvtepper og møbler. Dette kan også føre til brann. Vær oppmerksom på at brensel av gran og furu utvikler spesielt mye gnister, mens løvtrevirke har langt mindre gnistutvikling.
 

Tørr ved

Bruk tørr ved. Helst skal veden ha tørket ett år, i det minste over sommeren. Tørr ved kjennetegnes ved at den veier lite og har markante tørkesprekker.

Hvis man hogger veden selv, og planlegger at den skal brukes kommende vinter, bør den hogges senest i slutten av april. Tørkeprosessen går raskere hvis man lager et par strimler i barken, og kløyver den. Etter at veden er tørket, bør den helst stables innendørs i et vedskjul.

Vrakved / drivved

Vrakved fra sjøen inneholder saltvann som blant annet inneholder klor, og bør derfor ikke brennes før den er utvasket. Vrakveden vaskes ut ved å ligge ute minst i et par år.

Brennverdi for ved

Det kan være greit å kjenne til brennverdien for de forskjellige ved slagene.

Det har vært advart mot sprukne ovner i forbindelse med fyring med briketter.

Det er gjennomført tester av briketter og pellets. Dette dokumenterer store forskjeller mellom de ulike produktene. Blant annet store forskjeller i røyk- og overflatetemperaturer.

Testingen av de grove typene briketter viser at utvidelsen i brikettens lengderetning er opp til 150 prosent. Utvidelsen gjør at forbrenningsprosessen går svært raskt og temperaturen kan dermed bli høyere enn ildstedet tåler.

Briketter som er produsert av finkuttet treflis har en utvidelse fra 10 til 30 prosent. Forbrenningshastigheten er langsommere på grunn av brikettenes konsistens. Testen viser imidlertid at dersom brenn kammeret i ovnene fylles med samme mengde briketter som vanlig ved, kan det allikevel føre til overoppheting.

Vedbriketter bør brukes med forsiktighet. Bruk mindre mengder enn ved fyring med fast ved og prøv deg fram. Bruk eventuelt briketter i kombinasjon med fast ved. Det anbefales at du heller bruker vanlig ved.

Etter flere hendelser med branner og eksplosjoner etter fyring med såkalte peiskubber andre steder i landet, advares det mot bruk av dette produktet i lukkede vedovner.

Peiskubber består av presset tre i kombinasjon med parafinvoks. Kubbene er gjerne pakket enkeltvis i papir embalasje.

Alle ovner beregnet for ved er testet for bruk av ved. Dette gjelder både miljø og sikkerhet. Peiskubber er et helt annet produkt enn vanlig ved og ovnene er ikke er testet for bruk med dette produktet.

Enkelte peiskubber kan bestå av 60 prosent parafin og 40 prosent presset tre. I et lukket ildsted blir det for mye energi i kubben, men for lite lufttilgang til å få en fullstendig forbrenning. Når gassene som utvikles ikke brenner opp, men samler seg i ildstedet antennes de med et smell når temperaturen blir høy nok, altså en gasseksplosjon inne i ildstedet og skorstein.

Peiskubbene produserer også mye klissete sot, som legger seg som belegg i ovnen, røykrør og skorstein.