Dette sier Lisa Bolin Lien, pedagogisk leder i Englia barnehage på Gruben. En arbeidsplass hun har hatt siden 2011, og et yrke hun elsker.
Det er rundt 23 år siden hun fikk sin første barnehagejobb. Snart 20 år siden hun begynte i Rana kommune, som barnehageansatt i Ytteren miljøbarnehage.
– Oi, er det virkelig så lenge siden. Men ja, jeg opplever jo nå at foreldre til barn i barnehagen, er personer jeg har hatt som barn i barnehagen, smiler Lisa.
(Saken fortsetter under bildet)
Roger Marthinsen
Vi møter Lisa et par timer etter arbeidsdagens start. En dag som starter med at 10-15 to-åringer kommer stormende mot henne for å gi henne en god morgen-klem.
– Jeg tror ikke det er mange andre yrker der man får en så god start på dagen. Jobben vår er preget av mye godt humør. Vi jobber jo med ei gruppe mennesker som er høye på livet, smiler 42-åringen.
Lysten til å jobbe i barnehage fikk hun da hun hadde et friår etter videregående, i 2001. Året ble fylt med vikariater i flere barnehager; Småtroll, Frikult og Båsmo barnehage.
- Da jeg fikk et fast vikariat i Småtroll og ble mer involvert i driften, da kjente jeg at det er dette yrket jeg vil ha, forteller hun.
Utvekslingsstudent i England
I 2002 gikk turen til Trondheim og førskolelærerutdanning, som det het da, ved Dronning Mauds Minne Høgskole.
Et år som utvekslingsstudent i Coventry med Early Childhood Education, inngikk i utdanningen. Lisa både jobbet og studerte under oppholdet i England, og opplevde tiden der som meget lærerikt.
– Det gir perspektiver å se hvordan man gjør ting andre steder. Oppdage at «slik jan det også gjøres». I England har man en noe mer streng og autoritær filosofi, som forenes med pedagogikk og fri tenking. Det var veldig spennende å erfare.
Etter England bar det tilbake til Trondheim og et fordypningsår. Så villa Lisa hjem til Rana igjen.
– Dette var vel i 2005. Jeg begynte å ringe rundt til barnehager i Rana. Det viste seg at jeg fikk napp på den første telefonen, som var Ytteren miljøbarnehage. Der fikk jeg først et årsvikariat, så fast stilling.
(Saken fortsetter under bildet)
Roger Marthinsen
Lisa ble i Ytteren miljøbarnehage til i 2011, da muligheten til å begynne i Englia kom.
– Vi bor selv på Gruben, og med to små barn og mann i sykepleier-turnus så var nærheten da veldig praktisk. Og Englia var da en nybygd barnehage, noe som også fristet, forteller hun.
Lisa og mannen Kim Roger Lien har to døtre; Vilja Elise på 14 og Ariel Johanne på 17 år. Da de var små fulgte de begge med i barnehagen der mamma jobbet.
– Det kan selvsagt gi noen utfordringer å jobbe i en barnehage der man har ungene sine, men det har egentlig gått veldig greit. Og så har jeg hele tiden vært en veldig fornøyd forelder, sier Lisa.
Døtre i foreldrenes fotspor
I dag ser døtrene ut til å følge i fotsporene til mamma og pappa. Ariel Johanne jobber som tilkallingsvikar på Gruben sykehjem, der pappa Kim Roger er sykepleier. Vilja Elise venter på at hun skal bli gammel nok til å kunne jobbe i barnehagen, der mamma er.
(Saken fortsetter under bildet)
Roger Marthinsen
At Vilja Elise fortsatt vil jobbe i barnehage også når hun blir eldre, det er å håpe på, for rekruttering er ikke en ukjent utfordring i barnehagesektoren.
– Hva skal til for å bedre rekrutteringen?
– Vi jobber ikke her for å bli rike, men høyere lønn er nok et av grepene som kan nytte. Når det er sagt; jeg ville ikke byttet ut denne jobben med en jobb med dobbelt så høy lønn, dersom det ikke var en jobb man gledet seg til å gå til hver eneste dag.
Barnehagemytene
Lisa Bolin Lien tror også det er viktig å bli kvitt noen myter om å jobbe i barnehage, som for eksempel at jobben bare er å passe unger.
– For det er det ikke, sier hun bestemt.
– Jeg tror mange ikke vet hva vi driver med i en barnehage. Variasjonen, mulighetene til kompetanseutvikling, det er nok viktig å få bedre frem, sier hun, og blir virkelig engasjert. For nå skal hun virkelig få snakke om jobben sin.
– Dagene våre er fylt med så mye læring og lek. Det å være pedagog er spennende, og det er komplekst. Det er en allsidig jobb der man opplever mye og får fordype seg i mye.
– Vi jobber etter en rammeplan, men dagene blir sjelden helt slik vi har planlagt. Vi vil ta tak i det barna er opptatt av der og da; fange opp barnas ansatser og bygge videre på det. Så en arbeidsdag er ikke statisk, sier Lisa.
(Saken fortsetter under bildet)
Roger Marthinsen
Legger til rette for videreutdanning
Hun innrømmer at noen ganger spinner de pedagogiske tankene døgnet rundt. Ikke minst nå, når hun igjen har tatt fatt på studier; en master i barnekultur og kunstpedagogikk, ved Dronning Mauds i Trondheim.
– Så nå pendler jeg til Trondheim igjen, 20 år etter forrige gang. Det er tre uker på jobb og hver fjerde uke i Trondheim, sier Lisa, som berømmer arbeidsgiveren for å legge til rette for videreutdanning og kompetanseheving.
– Jeg har møtt en veldig velvilje fra Rana kommune. Jeg har studiepermisjon med lønn, og vil virkelig gi ros til kommunen som virkelig legger til rette for at ansatte skal kunne ta utdanning og videreutdanning. Da jeg ønsket å ta masteren fikk jeg ja umiddelbart, selv om det er flere ansatte her som er under utdanning samtidig som meg.
– I tillegg til å legge til rette for utdanning og videreutdanning, er barnehageavdelingen også veldig flink til å legge til rette for kurs, innleie av flinke forelesere til planleggingsdager og vi benytter oss mye av regional ordning for barnehagebasert kompetanseutvikling. Barnehagene i Rana samarbeider veldig godt. Janteloven står ikke sterkt i barnehagene våre. Vi har en flott delingskultur.
– Så jeg opplever at muligheten for faglig påfyll og utvikling er meget god i Rana, og det betyr mye i vårt yrke. Jeg møter faktisk en del folk fra andre deler av landet som blir «heilt overgjett» når de får høre hvor godt Rana legger til rette for kompetanseutvikling i våre barnehager, smiler Lisa.
(Saken fortsetter under bildet)
Roger Marthinsen
Godt arbeidsmiljø
Noen planer om å forlate Englia og barnehageyrket, det har hun ikke.
– Jeg trives veldig godt her. Et forholdsvis nytt bygg og en barnehage med en nærhet til naturen som gjør at en 1-åring kan krype ut porten og rett ut i skogen. Så jeg er veldig glad for å få jobbe i Englia.
– Og jeg jobber sammen med en helt fantastisk gjeng her. Vi er en stamme her som har holdt sammen lenge. Vi var vel tolv som var gravide samtidig. Så kom tida der vi hadde syke barn samtidig, og nå har vi kommet i alderen der vi alle har litt vondt her og der, ler hun.
– Jeg skal ikke legge skjul på at det finnes utfordringer også, som å skaffe vikarer ved fravær. Men vi kommer utrolig langt med energi, humør og løsningsorienterte ansatte som bretter opp ermene.
– Hva gjør du på fritida da?
– Jeg synger i Haukneskoret, og det gir meg mye. Akkurat nå holder jeg jo på med masteroppgaven, så det går mye tid til studiene. Det blir fort barnehage og pedagogikk døgnet rundt.
– Men dersom jeg klarer å rive meg helt løs, da er hytta i Raudvasslia i Plurdalen den fineste avkoblingsplassen.
Roger Marthinsen