– Da jeg ble pensjonist som 67-åring var jeg ufør og hadde vært ute av jobb i en del år. Men så ble jeg frisk når jeg ble gammel, ler Lillian Fjelltun Pettersen. 

Det er fire år siden at 76-åringen merket at hun for alvor hadde fått tilbake energi og krefter. Det var rett etter pandemien, hun og mannen Olav hadde flyttet fra Båsmoen til sentrum, at den tidligere barnepleieren og barne- og ungdomsarbeideren kjente at hun ville tilbake til yrkeslivet. Hun tok derfor en tur til sin gamle arbeidsgiver, Båsmo barnehage, og ba om jobb. 

(Saken fortsetter under bildet)

– Dersom man lyst og helse til det, er det absolutt anbefalt å fortsette og jobbe selv om man har blitt pensjonist, sier Lillian Fjelltun Pettersen. Roger Marthinsen

I dag er Lillian Fjelltun Pettersen flittig brukt tilkallingsvikar, og en del av staben i barnehagen hun begynte å jobbe i, i 1984.

– Jeg hadde vært noe vikar også før pandemien, men det var for fire år siden at jeg kjente at jeg hadde mye energi som jeg ville bruke til å bidra. Så man kan si at jeg gjør det fordi jeg vil og fordi jeg kan, sier Lillian, på spørsmål om hvorfor hun velger å stå i jobb et godt stykke etter at pensjonsalderen ble nådd. 

Har flere pensjonister i staben: - Gull verdt!

At tilgangen på ressurspersoner som Lillian og andre pensjonister er verdifullt, det kan styrer i Båsmo barnehage Wenche Marie Knutsen underskrive på. Hun har i alt fire pensjonister i staben som alle jobber som tilkallingsvikarer. 

– De betyr utrolig mye for oss, sier Wenche Marie Knutsen.

Styreren i Båsmo barnehage kan ikke få rost nok de fire tilkallingsvikarene som har valgt å fortsette i arbeid etter at de nådde pensjonsalder.

– At de jobber hos oss, har gjort at vi har unngått å stenge avdelinger ved fravær, sier Knutsen.

(Saken fortsetter inder bildet)

– Vi bruker dem mye, og de er gull verdt, sier styrer Wenche Marie Knutsen om pensjonistene som er en del av hennes arbeidsstab.. Roger Marthinsen

– Vi bruker dem mye, og de er gull verdt. Det å ha disse ressursene tilgjengelig gjør at ferieplanene går opp, samtidig som de avlaster betydelig når vi har fravær, for eksempel i forbindelse med studier. Akkurat nå har vi fire ansatte som tar deltidsutdanning, forteller hun.

 Knutsen mener også at de er med på å skape en mer robust drift i barnehagen.

– Jeg er overbevist om at våre pensjonister bidrar til at vi har et forholdsvis lavt sykefravær. De skaper trygghet og kontinuitet i hverdagen. Jeg vil si det så enkelt som at alt blir lettere, sier hun.

Alle pensjonistene som jobber som tilkallingsvikarer, har lang erfaring fra barnehage og kjenner både arbeidsplassen og yrket godt.

– De er trygge og stødige, og de kjenner barna. Både ungene og vi i staben er veldig glade i dem. De bringer med seg erfaring, omsorg og ro inn i hverdagen. Vi er rett og slett svært heldige som har slike ressurspersressurspersoner med på laget, sier Knutsen.

(Saken fortsetter under bildet)

Bildetekst: Lillan Fjelltun Pettersen gikk tilbake til jobb i barnehage etter at hun hadde blitt pensjonist. Det gir både henne og arbeidsgiveren svært mye. Roger Marthinsen

 Lillian selv har foreløpig ikke noen planer om å pensjonere seg. Til det trives hun altfor godt i jobben.

– Jeg trives å jobbe med ungene, og jeg trives sammen med personalet her. Så dersom man lyst og helse til det, er det absolutt anbefalt å fortsette og jobbe selv om man har blitt pensjonist. Når det er sagt; det er ikke bare å si at andre skal gjøre det, for jeg har selv vært i en situasjon der jeg ikke hadde helse til å jobbe, understreker hun.

– Hvor lenge ser du for deg å fortsette?

– Jeg har en mann som holdt det gående til han var 79 år. Jeg får prøve å holde tritt med han, så da kan jeg i hvert fall ikke gi meg på enda noen år.