– Jeg hadde nok aldri sett for meg en karriere i helsevesenet, langt mindre at jeg skulle bli sykepleier.
Nå er Dag Olav Alvarstein inne i sitt fjerde semester som sykepleierstudent ved Campus Helgeland på Mo. Om halvannet år vil 31-åringen fra Mo i Rana være ferdig utdannet, og når han ser tilbake, innrømmer han at dette ikke var et valg han hadde sett komme.
Fra ingeniørdrøm til helsevesenet
Veien hans startet med elektro-linja på videregående, etterfulgt av forkurs for ingeniørstudier og tre år med elkraftteknikk ved UiT i Narvik. Etter studiene begynte han som anleggsarbeider hos Maskinentreprenør Trond Nilsen, hvor han jobbet mye med et stort tunnelprosjekt på Kystriksveien i Aldersundet.
Men så kom koronapandemien. Aktiviteten i entreprenørbransjen avtok, og Alvarstein ble arbeidsledig.
Dag Olav Alvarstein skulle egentlig bli ingeniør, men tok et nytt veivalg og utdanner seg nå til sykepleier ved Campus Helgeland i Mo i Rana.
Roger Marthinsen, Rana kommune
– Jeg måtte finne meg noe å gjøre, og en kjenning tipset meg om det store behovet for folk i helsesektoren. Jeg fikk jobb som tilkallingsvikar i miljøterapeutisk avdeling (MTA) i Rana kommune, og oppdaget raskt at jeg likte å jobbe med mennesker. Jeg stortrivdes! Etter hvert bestemte jeg meg for å prøve meg som sykepleier, forteller han.
Det var en beslutning han nesten overrasket seg selv med.
– Da jeg startet på elkraftstudiene, tenkte jeg aldri at jeg skulle ende opp i helsevesenet. Men plutselig sto jeg der, og stortrivdes, smiler han.
Studieliv og praksis
Det er snart to år siden Alvarstein startet på sykepleierutdanningen ved Campus Helgeland. Nå er han i sin andre praksisperiode ved medisinsk avdeling på Helgelandssykehuset. Den første praksisperioden hadde han sist sommer ved Ytteren sykehjem, hvor han fortsatt jobber som tilkallingsvikar.
– Jeg stortrivdes begge steder, med gode veiledere og et trivelig fagmiljø. Det er nettopp dette som gjør at jeg velger å jobbe på Ytteren sykehjem samtidig som jeg studerer, sier han.
- En unik nærhet til forelesere og fagmiljø, sier Dag Olav Alvarstein om Nord universitets sykepleierutdanning i Mo i Rana.
Roger Marthinsen, Rana kommune
I tillegg til studiene jobber han som tilkallingsvikar både der og ved MTA.
– Det å kunne bo hjemme og kombinere utdanning med jobb for å unngå studielån, var en viktig grunn til at jeg valgte Campus Helgeland. Men det betyr selvsagt at jeg ikke deltar så mye i studentlivet utenfor studiene, sier han.
Likevel mener han Mo i Rana har mye å by på for studenter.
– Det er korte avstander og mange tilbud for den som er interessert. Det man ikke finner her, kan man oppleve med en togtur til Trondheim eller en weekendtur. Og når storflyplassen blir ferdig, blir det enda enklere å komme seg ut av regionen, sier han.
Liten klasse, stort fagmiljø
Hvordan er det å være student ved Campus Helgeland?
– Fantastisk bra! Vi er et lite kull på 20 studenter, noe som gir tett kontakt med medstudenter og ekstremt god tilgang til dyktige forelesere. Det er en stor forskjell fra å være en av 150 ingeniørstudenter i Narvik. Her er man ikke en passiv deltaker, sier han.
Han tror nettopp dette er en av grunnene til at sykepleierutdanningen på Mo scorer så høyt på studiebarometeret. Ferske tall viser at sykepleiestudentene her er landets mest fornøyde, både med campus og praksis.
Dag Olav Alvarstein mener Mo i Rana har mye å by på som studentby, selv om han selv ikke er den som benytter seg mest av tilbud utenom studiene. - For meg går det i studier og jobb. Og for de som vil jobbe ved siden av studiene, har Mo i Rana også mye å by på, sier 31-åringen.
Roger Marthinsen, Rana kommune
Men når flere studenter er nødvendig for å opprettholde studiet, kan det bli et paradoks?
– Kanskje. Blir kullet for stort, kan det ta bort noe av det unike. Men det er stor forskjell på 40 og 150 studenter, så vi tåler fint 10-20 flere, sier han.