- Det trengs ingen henvisning eller timeavtale for å få hjelp ved Krisesenteret. Du kan selv ta direkte kontakt på telefon 75 14 49 44 eller på e-post: krisesenteret@rana.kommune.no . Andre i hjelpeapparatet kan også ta kontakt med Krisesenteret for deg.
- Tilbudet er gratis, og er for alle uansett nasjonalitet, oppholdsstatus, funksjonsgrad, alder, religion, kjønnsuttrykk eller legning. Krisesenteret bruker tolk i alle samtaler hvor det anses nødvendig.
Krisesenteret har opplysningsplikt til barneverntjenesten, og en avvergelsesplikt om det foreligger fare for liv eller alvorlig skade på noens helse.
Utenom denne opplysningsplikten har krisesenteret lovpålagt taushetsplikt og INGEN trenger å vite at du er i kontakt med oss om du ikke ønsker det SELV!
- Krisesenteret gir tilbud om samtaler. Samtalene kan være støttesamtaler, hjelp til å kartlegge vold eller trusselfare, utarbeidelse av sikkerhetsplaner e.l. Vi hjelper også til med å kontakte andre offentlige instanser som NAV, politi, familievernkontor, barnevern, advokat og lignende.
- Krisesenteret kan også følge brukere til avtaler, om situasjonen tilsier at dette lar seg gjøre. Vi kan tilby oppfølging i en re-etableringsfase der dette er hensiktsmessig og trygt.
- Har du barn, og behov for å benytte deg av Krisesenterets botilbud, tar du med deg barna hit. Mens dere bor på Krisesenteret ønsker vi at barna fortsetter sine daglige rutiner så godt det lar seg gjøre. At de drar på skolen, i barnehagen og på fritidsaktiviteter f.eks. Kanskje kan vi også hjelpe med å holde kontakt med barnas venner på fritiden.
- Krisesenteret vil også kunne ha samtaler med barna. Dette skjer i samråd og samarbeid med deg som omsorgsperson.
Beboere ved Krisesenteret må selv holde seg med mat og personlige artikler/utstyr. Er det akutte situasjoner som gjør dette vanskelig for en periode hjelper vi deg å løse dette.
Når du kommer til Krisesenteret så møtes du av en ansatt. Vi snakker om hva du har opplevd, og om hvordan du har det. Sammen finner vi ut av hva slags type hjelp du trenger. Du bestemmer selv hvilken hjelp du ønsker å ta imot.
På Krisesenteret i Rana jobber mennesker med ulik fagbakgrunn, som sosionomer, barnevernspedagog og ulike fagarbeidere. Sammen sørger vi for at du får den hjelpen du trenger!
I tillegg til ulike fagbakgrunner, har vi særlig kompetanse på vold og trusler om vold i nære relasjoner, og på hvilke reaksjoner og følger det kan få for mennesker å leve under slike forhold. Dette gjør at vi kan hjelpe deg til å skjønne en del av de følelser og reaksjoner som du opplever, og som i de aller fleste tilfeller er normale reaksjoner på en unormal tilstand. Hos oss finner du noen å snakke med, som kan hjelpe deg!
Det finnes mange former for vold, og volden kan oppleves svært forskjellig for utøveren, den utsatte og eventuelle vitner til volden. En mye brukt definisjon på vold er: «enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe som den vil» (Isdal, 2000).
Vold kan også være trusler, overgrep, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller annen problematikk som gjør at du har behov for råd, hjelp eller annen praktisk bistand.
En annen måte å definere vold på, er gjennom å se på ulike former for voldelig adferd.
Fysisk vold og psykisk vold er to hovedkategorier av vold, med flere underkategorier
Fysisk vold er all vold som innebærer fysisk kontakt. Det kan også være handlinger som fysisk hindrer den andres bevegelsesfrihet. Eksempler på hva fysisk vold kan være:
- slag (også med en gjenstand)
- spark
- gi juling
- ta kvelertak
- riste
- klype
- klore
- bite
- lugge
- vri armen
- holde fast
- dytte
Fysisk vold er svært skremmende og kan i sin ytterste konsekvens føre til døden.
Psykisk vold kan være negative eller fiendtlige holdninger eller handlinger, uten bruk av fysisk makt, som kan gi den utsatte en følelse av frykt, avmakt, skyld, skam, mindreverd, fortvilelse eller en grunnleggende følelse av å ikke være ønsket eller elsket (Bufdir, 2021) Eksempler på dette er:
- direkte og indirekte trusler (for eksempel true med fysisk vold, eller true med å forlate den andre)
- kalle stygge ting, utskjelling
- utagerende sjalusi
- manipulering
- latterliggjøring, degraderende adferd
- kontrollere hva den andre får lov til, hvem den får være sammen med, kontroll av sosiale media og lignende
- ignorere eller avvise den andres følelser
Psykisk vold skader selvbildet vårt. Å bli utsatt for psykisk vold er vondt og leder ofte til en følelse av å være liten, skyldig, mindreverdig, redd og trist. Psykisk vold over tid leder også ofte til at man flytter grensen for hva man aksepterer å bli utsatt for.
Ulike underkategorier av fysisk og psykisk vold kan være:
Materiell vold er handlinger rettet mot gjenstander eller inventar. Som for eksempel slå og sparke i stykker møbler, vegger, dører, slå i bordet, kaste og/eller ødelegge gjenstander. Materiell vold er skremmende i seg selv, og dersom fysisk vold er utøvd tidligere kan den materielle volden bli svært lammende for de som utsettes for den fordi redselen for å bli utsatt for fysisk vold vil øke. Materiell vold er ikke alene et alternativ til fysisk vold.
Seksuell vold er handlinger rettet mot en annen persons seksualitet, og omfatter alle former for seksuelle krenkelser. Eksempel på dette er handlinger eller forsøk på handlinger som innebærer fysisk kontakt som berøring, beføling, slikking, suging, masturbasjon, samleieliknende handlinger, samleie og voldtekt. I tillegg til handlinger, eller forsøk på handlinger uten fysisk kontakt, som seksualisert tilsnakk, blotting, fotografering, filming kikking og fremvisning av pornografi.
Økonomisk vold er å ta over andres økonomi. Den ene parten nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi.
- Latent vold er den voldelige adferden som virker i kraft av sin mulighet. Mens den som utøver vold kan oppleve volden som en enkeltstående hendelse, forteller de som utsettes at volden er med dem hele tiden fordi de vet det kan skje igjen.
- Den latente volden kan lett utvikle seg til å bli den dominerende voldsformen for de som utsettes. Risikoen for ny vold vil kunne styre mye av det den utsatte gjør og hvordan dette gjøres, og adferden kan bli strategisk for å unngå ny vold.
- Den latente volden vil ikke kun være bevisste forventninger om ny vold - også kroppen husker tidligere vold, og automatiske reaksjoner kan sette kroppen i beredskap ved det minste tegn på fare for ny vold. Dette kan skje uten at det foreligger en aktiv aggressiv atferd fra utøver.
Fysisk og psykisk avstraffelse som en del av oppdragelsen for å endre atferden til barn og unge.
Strukturell vold er en form for vold hvor sosiale strukturer, eller sosiale institusjoner skader mennesker gjennom å forhindre at deres grunnleggende behov oppfylles.
Trusler og trakasseringer via meldinger. Overvåking og kontroll via mobiltelefon eller sosiale medier, eller stygge meldinger postet på nett. Inkluderer også trusler, trakassering og seksuelle overgrep som følge av kontakt etablert på nett. Digital vold kan også være å spre et bilde av noen uten at det foreligger samtykke. Særlig strengt og alvorlig er dette dersom det skjer med noen under 18 år.
Det er mulig denne listen hjelper deg med å gjenkjenne signaler på om du selv eller andre blir utsatt for vold. Merk at listen ikke er fullstendig, men en oversikt over de viktigste formene for vold. Det kan være at du opplever eller er vitne til andre typer vold enn det som er listet opp her. Ulike former for vold kan både gripe over i hverandre, og opptre samtidig i et voldelig forhold. Uansett er det viktig at du vet at det er hjelp å få om du ønsker det!
Barn og ungdom som lever med vold i familien
Det er i dag antatt at 50% av de som utsetter sin partner for vold også utsetter barna for vold. Familievold forekommer på tvers av alle hudfarger, religioner, etnisk bakgrunn og innen alle økonomiklasser.
- Alle barn har rett til å være trygge og beskyttet mot vold. Det er ikke lov å slå, sparke, lugge, true eller skremme barn.
- Likevel er det mange barn som opplever vold fra voksne. Ofte fra nære omsorgspersoner. Barn kan oppleve vold fra mor og/eller far, fra steforeldre og fra andre i nær familie.
- Barn og ungdom som har opplevd vold forteller om psykiske helseplager som angst og depresjon, hodepine, kvalme og smerter i kroppen. De har høyere skolefravær, mer søvnvansker og er mindre tilfredse med livet sitt enn barn og ungdom som ikke har opplevd vold.
- Å være utsatt for vold som barn har også konsekvenser inn i voksenlivet. Mange får angst, depresjoner og post-traumatisk stressforstyrrelse (PTSD). Flere opplever fysiske helseplager og sykdommer.
- Å bli utsatt for vold som barn øker risikoen for å bli utsatt for vold som voksen. (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Aakvaag og Strøm, 2019).
- Konsekvensene av å oppleve vold er brutale, men det finnes håp. Mange som opplever vold som barn får nødvendig hjelp og lever gode liv.
Konsekvenser av vold og overgrep er store, og barndommen setter sine spor. De umiddelbare følelsene som frykt, sinne og tristhet som er fremkalt av overgrep, kan gi grobunn for livslange forstyrrelser i følelsesregulering, selvbilde og stressaktivering.
Barn reagerer ulikt på å utsettes for familievold. Faktorer som alder, hvor lenge de har levd med familievold, frekvensen og alvorligheten i overgrepene, barnets forhold til overgriper, type overgrep, barnets omsorgsrammer, barnets "motstandsdyktighet" og sårbarhet vil kunne påvirke barnets reaksjoner.
I skolen viser barn som har vært utsatt for familievold oftere atferdsproblemer, hyperaktivitet, sosial tilbaketrekning og lærevansker. Mange barn utvikler symptomer på post-traumatisk stressforstyrrelse (PTSD) etter å ha opplevd familievold. Symptomene på PTSD er blant annet:
- ubehagelige minner og/eller drømmer om voldsepisodene
- anstrengelser for å unngå tanker, følelser og samtaler som minner om volden
- mindre interesse i aktiviteter de tidligere likte, samt sosial isolering
- innsovnings- og søvnvansker
- konsentrasjonsvansker og sinneutbrudd
- økt nervøsitet, angst og redsel
- depressivt stemningsleie og selvmordstanker
- usikkerhet
- føler seg ansvarlig for å beskytte forelderen som utsettes, og sine søsken
- overdrevent bekymret for sikkerheten til andre
- flauhet og skam, ønsker ikke at andre skal vite hva som foregår hjemme
- negative følelser mot forelderen som er utsatt, og sine søsken
- redsel for hverdagslige krangler
- fantasier om å ta igjen eller å skade overgriper
- ønske om å ha samme makt som overgriper
- forvirring i forhold til lojalitet mot offer og/eller overgriper
- at de er hardhendte, fysisk aggressive og fornærmer andre barn/unge
- tilbaketrekning fra jevnaldrende og sosiale kontakter, og dårlige vennerelasjoner
- vanskeligheter med separasjon, spesielt fra den utsatte forelderen
- opposisjonell og avvikende atferd i forhold til autoritetsfigurer, spesielt den utsatte forelderen
- økt verbal aggressivitet, svarer tilbake
- sengevæting, "ulykker" på dagen, snakker som et mindre barn eller har annen atferd som er mer typisk for et yngre barn
- vansker med å fokusere og slappe av på skolen
- tap av matlyst eller forandret spisemønster
- mareritt, innsovningsvansker eller andre søvnvansker
- økt voldelig atferd mot søsken og venner
- rømmer hjemmefra
- rollereversering: at de tar på seg en foreldrerolle
- fysisk, verbalt eller seksuelt misbruk av sine kjærester
- at de selv utsettes for fysisk, verbalt eller seksuelt misbruk av sine kjærester
- vold mot den utsatte forelder/imitering av ord og handlinger fra overgriper
- oppfører seg som den utsattes "beskytter"
- rusmiddelbruk
- velger "dårlige" venner og sliter med vennerelasjonene
Våre samarbeidskommuner
Nasjonal veiviser ved vold og overgrep. Kvalitetssikret informasjon om vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep.
Alternativ til vold (ATV) – Informasjon, fakta om vold. Info om behandlingstilbud, kurs og konferanser. Faglig fordypning, veiledning. Aktuelt.
Ressurssenter for menn – Politisk uavhengig stiftelse som jobber for at menn skal inkluderes i likestillingsarbeidet og at likestillingsarbeid skal inkludere menn.
Juridisk rådgiving for kvinner – Gratis, tilpasset hjelp til selvhjelp til alle som definerer seg som kvinner. Tilbyr rettshjelp i hele Norge gjennom rettighetsinformasjon, rettspåvirkning og bistand i konkrete saker.
Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn. Arbeider med spørsmål relatert til likestilling av minoritetskvinner i Norge. Ved juridisk bistand, informasjons- og nettverksarbeid, kursvirksomhet, politisk deltakelse og kulturelle og sosiale aktiviteter søker de å bedre minoritetskvinners levekår.
Alarmtelefonen for barn og unge. Alarmtelefonen er en gratis telefon for barn og unge som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Alarmtelefonen er døgnåpen hele året og besvarer også henvendelser på chat, e-post og sms. Voksne som er bekymret for barn kan også ringe.
Bistand til personer utsatt for menneskehandel. Tar imot henvendelser fra alle som kommer i kontakt med menneskehandel – både konkrete saker og generelle spørsmål. Døgnåpen hjelpetelefon: 22 33 11 60
Hjelpetelefon for seksuelt misbrukte. Hjelper seksuelt misbrukte personer, incestutsatte og deres pårørende. Åpne døgnet rundt, alle dager i året. Du kan ringe uansett hvor i Norge du bor. Du kan være anonym om du vil – og du blir alltid tatt på alvor.
Det er gratis å ringe. Telefon 800 57 000
Mannstelefonen telefon 22 34 09 60 er åpen mandag til fredag kl. 17.00 – 20.00 (med unntak av offentlige fridager)
Mannstelefonen chat åpen tirsdag og torsdag kl. 17.00 – 20.00
Mental Helses hjelpetelefon 116 123
Gratis døgnåpen telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og de har taushetsplikt.
Lover og forskrifter
Lov om kommunale krisesentertilbud (Krisesenterloven)
Publisert 20.05.2021 07:44
Sist endret 02.03.2023 13:15