Krisesenteret - et tilbud til voldsutsatte

• Alle barn har rett til å være trygge og beskyttet mot vold. Det er ikke lov å slå, sparke, lugge, true eller skremme barn.
• Likevel er det mange barn som opplever vold fra voksne. Ofte fra nære omsorgspersoner. Barn kan oppleve vold fra mor og/eller far, fra steforeldre og fra andre i nær familie.
• Barn og ungdom som har opplevd vold forteller om psykiske helseplager som angst og depresjon, hodepine, kvalme og smerter i kroppen. De har høyere skolefravær, mer søvnvansker og er mindre tilfredse med livet sitt enn barn og ungdom som ikke har opplevd vold.
• Å være utsatt for vold som barn har også konsekvenser inn i voksenlivet. Mange får angst, depresjoner og post-traumatisk stressforstyrrelse (PTSD). Flere opplever fysiske helseplager og sykdommer.
• Å bli utsatt for vold som barn øker risikoen for å bli utsatt for vold som voksen. (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Aakvaag og Strøm, 2019).
• Konsekvensene av å oppleve vold er brutale, men det finnes håp. Mange som opplever vold som barn får nødvendig hjelp og lever gode liv.

Konsekvenser av vold og overgrep er store, og barndommen setter sine spor. De umiddelbare følelsene som frykt, sinne og tristhet som er fremkalt av overgrep, kan gi grobunn for livslange forstyrrelser i følelsesregulering, selvbilde og stressaktivering.

Barn reagerer ulikt på å utsettes for familievold. Faktorer som alder, hvor lenge de har levd med familievold, frekvensen og alvorligheten i overgrepene, barnets forhold til overgriper, type overgrep, barnets omsorgsrammer, barnets "motstandsdyktighet" og sårbarhet vil kunne påvirke barnets reaksjoner.

I skolen viser barn som har vært utsatt for familievold oftere atferdsproblemer, hyperaktivitet, sosial tilbaketrekning og lærevansker. Mange barn utvikler symptomer på post-traumatisk stressforstyrrelse (PTSD) etter å ha opplevd familievold. Symptomene på PTSD er blant annet:

• ubehagelige minner og/eller drømmer om voldsepisodene
• anstrengelser for å unngå tanker, følelser og samtaler som minner om volden
• mindre interesse i aktiviteter de tidligere likte, samt sosial isolering
• innsovnings- og søvnvansker
• konsentrasjonsvansker og sinneutbrudd

• økt nervøsitet, angst og redsel
• depressivt stemningsleie og selvmordstanker
• usikkerhet
• føler seg ansvarlig for å beskytte forelderen som utsettes, og sine søsken
• overdrevent bekymret for sikkerheten til andre
• flauhet og skam, ønsker ikke at andre skal vite hva som foregår hjemme
• negative følelser mot forelderen som er utsatt, og sine søsken
• redsel for hverdagslige krangler
• fantasier om å ta igjen eller å skade overgriper
• ønske om å ha samme makt som overgriper
• forvirring i forhold til lojalitet mot offer og/eller overgriper

• at de er hardhendte, fysisk aggressive og fornærmer andre barn/unge
• tilbaketrekning fra jevnaldrende og sosiale kontakter, og dårlige vennerelasjoner
• vanskeligheter med separasjon, spesielt fra den utsatte forelderen
• opposisjonell og avvikende atferd i forhold til autoritetsfigurer, spesielt den utsatte forelderen
• økt verbal aggressivitet, svarer tilbake
• sengevæting, "ulykker" på dagen, snakker som et mindre barn eller har annen atferd som er mer typisk for et yngre barn
• vansker med å fokusere og slappe av på skolen
• tap av matlyst eller forandret spisemønster
• mareritt, innsovningsvansker eller andre søvnvansker
• økt voldelig atferd mot søsken og venner
• rømmer hjemmefra
• rollereversering: at de tar på seg en foreldrerolle

• fysisk, verbalt eller seksuelt misbruk av sine kjærester
• at de selv utsettes for fysisk, verbalt eller seksuelt misbruk av sine kjærester
• vold mot den utsatte forelder/imitering av ord og handlinger fra overgriper
• oppfører seg som den utsattes "beskytter"
• rusmiddelbruk
• velger "dårlige" venner og sliter med vennerelasjonene