Vi bistår også rammede/overlevende som har vært utsatt for livstruende/traumatiske hendelser. Gjelder også når ulykken har skjedd utenfor kommunen.
Henvendelse til Psykososialt kriseteam
- Kontakt avd. Psykisk helse og sosiale tjenester tlf. 75 14 63 20 ved kriser som oppstår hverdager kl. 08.00 -15.30. Til oss kan du også ringe om du ønsker mer informasjon om kriseteamet.
- Kontakt Rana kommunale legevakt tlf. 116 117 ved kriser som oppstår kveld/helg.
- Utenfor ordinær åpningstid vil kriseteamet aktiveres av akuttinstansene; legevakt, politi, sykehus, eller vakthavende prest. Den instans som er tilstede skal fortløpende melde til kriseteamet om hva som har skjedd, og hvem som er rammet. Pårørende/etterlatte informeres om tilbudet, og får spørsmål om de ønsker kontakt med en gang, eller om de vil avvente noe.
Automatisk melding er anbefalt av sentrale helsemyndigheter. Det er spesielt viktig å nå frem med bistand til barn og unge som rammes. Når katastrofen rammer er det lett å få tanker om at "ingen kan hjelpe meg", og da kan det være nærliggende å takke nei til bistand.
- Dersom de rammede ønsker bistand drar noen fra teamet ut så snart som mulig.
- Gi og koordinere psykososial førstehjelp når sjokket og følelsen av kaos er så stor hos de berørte at hjelp fra nettverket ikke vil være nok.
- Kartlegge omfang og hvem som er rammet, vurdere behov og følge opp.
- Støttesamtaler.
- Bidra til praktiske oppgaver for å lette følelse av kaos de første dagene. For eksempel å få kontakt med andre hjelpere, arrangere minnestund i samarbeid med kirke og lignende.
- Formidle hjelp til familiemedlemmer som er rammet og bor i andre kommuner.
- Informere og støtte når arbeidsplasser eller institusjoner (for eksempel skole) trenger veiledning og bistand etter en hendelse.
- Veilede og informere om aktuelle støttetiltak på sikt, for eksempel sorggruppe, sosiale tiltak, fysisk aktivitet, grupper for barn/ungdom og lignende.
- Støttesamtaler/debrifing til hjelpeapparat eller ansatte i organisasjonen som er rammet.
Kriseteamet er et supplement til det ordinære hjelpeapparat, og vil være en hjelp i en tidsavgrenset periode. Det er heller ikke meningen at kriseteamet skal erstatte den hjelp og støtte som de rammede har for øvrig. Familie, venner og det øvrige nettverket er det viktigste grunnlaget for at mennesker skal komme seg gjennom kriser på best mulig måte.
Det er viktig å snakke med andre om det som har skjedd, selv om det synes vanskelig å dele tanker og følelser. Det kan være nødvendig å repetere hendelsesforløpet, eller deler av det sammen med andre.
Hvordan vi mestrer de vanskeligste situasjoner i livet er også et viktig utgangspunkt for videre utvikling. For noen mennesker som har opplevd spesielt sterke og dramatiske hendelser, kan det være viktig og nødvendig med mer profesjonell hjelp.
Kjennskap til vanlige krisereaksjoner og hvordan disse skal møtes, øker sjansen for at en skal komme gjennom en krise uten for store psykiske ettervirkninger.
- Mange gjenopplever hendelsen i form av bilder, eller andre sanseinntrykk. Slike detaljerte gjenopplevelser kan være svært plagsomme og skremmende.
- I noen tilfeller kan du oppleve at du bevisst eller ubevisst unngår steder, situasjoner, tanker og temaer som minner deg om hendelsen.
- Uro og engstelse er vanlige reaksjoner. Dette kan være knyttet til gjenopplevelse av hendelsen, eller fantasier.
- Angst og uro kan føre til spenninger i muskulaturen, hodepine, magesmerter/ fordøyelsesproblemer eller mer diffuse kroppslige plager.
- Du kan oppleve vanskeligheter med innsovning, urolig søvn eller mareritt. Du kan også oppleve å få et økt søvnbehov.
- Endret forhold til mat.
- Matlysten kan forandre seg ved at du spiser mer eller at du mister matlysten.
- Noen opplever handlingslammelse/kraftløshet mens andre reagerer med økt aktivitet/rastløshet.
- Konsentrasjonsvansker og nedsatt hukommelse er vanlig. Dette kan føre til nedsatt evne til å følge opp jobb eller skole.
- Det er vanlig å reagere med tristhet og fortvilelse. Reaksjonen kan komme når du forstår hva som har skjedd, og hvilke konsekvenser dette vil innebære videre i livet.
- Du kan oppleve plagsomme selvbebreidelser som kan resultere i skyldfølelse.
- Du kan oppleve økt grad av frustrasjon, sinne og store humørsvingninger. Det er gjerne de nærmeste dette går ut over, mens du kan greie å besinne deg overfor andre.
- Sorg er ofte nært knyttet opp til følelsen av tap. Eksempel på tap kan være tap av nære personer, av egen helse eller tap av trygghet.
Lover og forskrifter
Støtte ved psykososiale kriser er tjeneste som gis ut fra Lov om kommunale helse- og omsorgs tjenester og Lov om helsemessig og sosial beredskap.
Publisert 18.05.2021 11:18
Sist endret 10.11.2021 13:49