Hopp til hovedinnhold
Hopp til søkeboks
Hopp over båndkommandoer
Logg på

Om Rana

Jørgensen, Kari Endret:08.08.2017 14:08
Moholmen.jpgForklaringen på stedsnavnet Rana er usikker, sannsynligvis er det av samisk opprinnelse. En av flere mulige forklaringer er at Rana har navn etter en samisk vårgudinne, Raana Niejte. Raana Niejte var datter av allfaderen i samisk mytologi, Radien-Aehtjie.

 

Tidligere tiders stedsnavnsgranskere, som holdt seg til det germanske, har ment at navnet refererte seg til ”radr”, ”rask, snar”. Dette har i så fall mest sannsynlig henspilt på den strømrike Ranfjorden. Også elva har vært nevnt som opphav til navnet. Denne har så lenge man vet alltid vært kalt Storelva, og er heller stor og rolig enn rask og snar.

Motivet i kommunevåpenet er et fra venstre skrådelt av grønt og gull. Dette symboliserer skogen (det grønne) over bakken, og mineralene (gullet) under bakken. I tidligere tider var innbyggerne småbrukere og fiskere, med et stort samisk innslag. Båtbygging var en vesentlig attåtnæring.

 

Rana er nå Nord-Norges tredje folkerikeste kommune, og er en moderne industrikommune med en rekke statlige og private bedrifter. Av større statlige bedrifter kan bl.a. nevnes Statens Innkrevingssentral. Delvis inne i fjellet på Mo ligger en avdeling av Nasjonalbiblioteket, opprettet i 1989. Kommunen har et godt utbygd folkebibliotek, Rana bibliotek, og administrasjonen til Nordland fylkesbibliotek.

Moholmen var handelssentrum i Rana fra 1860-tallet. Derfra drev familien Meyer også en omfattende handel på Västerbotten i Sverige. Det har vært en omfattende gruvedrift i kommunen. Spesielt kan nevnes Dunderlandsverket som startet opp 1902, med produksjon fra 1906.

Mo kirke er en fin gammel korskirke med beliggenhet midt i sentrum. I sakristiet henger det en altertavle, skåret av Jens Pedersen Fagermo (1718-1800). Meyergården er et gammelt handelshus hvor gammelbygget i dag er omgjort til hotell. Rana Museum ligger i Meyergårdens park og er regionmuseum. Kulturhistorisk avdeling viser en utstilling av lokalsamfunnets utvikling på 1900-tallet med vekt på by- og industriutvikling i Rana. Naturhistorisk avdeling ligger på Moholmen (i det gamle Tårnbygget). Skulpturlandskap Nordland er i Rana representert ved Antony Gormley og hans skulptur Havmannen (litt sør for Moholmen).

Retning E12 til Sverige: Mo Industripark ligger på det gamle jernverkets område. Et arkitektonisk spennende anlegg som nå er gjort om til industri- og næringspark.

Bertelberget er en gammel sølvgruve som Petter Dass omtalte i sitt Sølvbergrim (et par km fottur: avstikker fra veien til Mofjellet over Brennåsen). Umbukta fjellstue ble bygd i forbindelse med svenskehandelen i siste halvdel av 1800-tallet. Fjellstua er Ranas bidrag i fotefar mot nord-prosjektet.

Rv 12 mot Nesna og Utskarpen: Stenneset bygdetun sorterer under Rana Museum, og viser bygninger og historiske presentasjoner fra det gamle jordbrukssamfunnet. I tillegg til prestegården på bygdetunet nevnes Skuggheistua. Utskarpen bygdesamling er i privat eie av Ytre Rana historielag, og har sitt fokus på jordbruks- og kystkulturen i Rana.

E6 videre nordover: Marmorslottet i Glåmdalen er en skulpturell naturformasjon dannet av ei breelv gjennom tusener av år. Svartisen Nasjonalpark ble opprettet i 1989, og kan by på sjeldne planteforekomster grunnet den kalkrike berggrunnen, som er årsaken til at kommunen har mange, godt kjente grotter. I dette tradisjonelle reindriftsområdet finnes det også et rikt tilfang av samiske kulturminner. Bredek fjellgård hører til Rana Museum, og her er det mulighet for overnatting. Den gamle traseen (E6) over Saltfjellet fra Bolna til Sukkertoppen i Saltdal, er omgjort til natur- og kultursti, med navnet Polarsirkelstien.

Opprettet: 24.06.2013 16:09