Hopp til hovedinnhold
Hopp til søkeboks
Hopp over båndkommandoer
Logg på

Hvorfor klesvasken var rød

Hansen, Hilde Sofie Endret:10.02.2014 14:55

Norsk Jernverk startet produksjonen i 1955. Scene fra filmen med Elin Petersen som husmor.jpg

Men det var først i 1961 at Rana skulle få kjenne på kroppen hvordan industrien
skulle sette sitt preg på omgivelsene.
Gjennom installering av
LD-konvertorene
ved stålverket ble byen farget rød.

Den nye produksjonsmetoden uten rensing
ga en tykk og brunrød røyk som klistret seg
til alt. Støvet var rødt, magnetisk og inneholdt kalk.

Det satte sitt preg på trær, hus, tørkestativ
og klesvask, biler, vegetasjon og det meste. Det var et stort problem for de som bodde i nærheten av jernverket.

Saken kom til og med opp i Stortinget. Den var også oppe i høyesterett. Det ble sagt at røyken ikke var skadelig for helsa, og utslippene pågikk i nesten 10 år. 

Rødrøyken fra Stålverket på 60-tallet Foto:Tare Steiro.jpg 

Hvordan kunne det være mulig å produsere med slike utslipp?

I dag hadde det ikke vært mulig, og det kom også rensekrav fra myndighetene. Det var likevel mye prøving og feiling, og det var ikke før 1970 rensingen fungerte tilfredsstillende. 

Da var primærrenseanlegget på plass. 

 

                                

                                                                              Foto: Tare Steiro

 Slitne ranværinger..

Gjennom leserbrev i Rana Blad protesterte folk mot den ulempen støvet medførte i hverdagen: røde hus, skitne unger, ødelagte tak, kjæledyr med rødfarget pels og grimete vindusruter. Folk ble slitne av at de ikke kunne sove med åpne vinduer om nettene, og de klaget over at støvet trengte seg inn gjennom vinduskarmer og dørsprekker og la et tynt lag med rødt støv over inventaret....

(fra Malm, Makt og Mennesker Ranas historie 1890 - 2005 av Hilde Gunn Slottemo)

Opprettet: 06.02.2014 09:30