Hopp til hovedinnhold
Hopp til søkeboks
Hopp over båndkommandoer
Logg på
AAANormalvisningKontrastvisning Nettstedkart
Norske sider
Engelske sider
 Lytt til tekst        
Undermeny

Tilsynsgebyr

Pettersen, Rolf Andreas Endret:15.04.2020 11:33

Spørsmål og svar om tilsynsgebyr

Les også siden "Ord og begrep" i menyen til venstre, her finner du forklaringer av faguttrykk.

 

Hva er forskjellen på slamtømmegebyr og tilsynsgebyr for avløpsanlegg?
Slamtømmegebyret dekker kostnadene med å samle inn slam fra private avløpsrenseanlegg, les mer om dette hos HAF. Tilsynsgebyret dekker kostnadene med å føre tilsyn med avløpsanlegg i kommunen, se neste punkt.

 

Hva bruker vi pengene fra tilsynsgebyret til?
Pengene vi får inn bruker vi til å dekke de utgiftene vi har for å gjøre tilsynsarbeidet. Å føre tilsyn med og rydde opp i spredte avløp er en lovpålagt oppgave som alle kommunene i Norge må gjøre. Det er bestemt at kommunenes arbeid med dette skal skje etter selvkostprinsippet. Det betyr at vi ikke kan bruke pengene til noe annet enn det det koster å gjennomføre tilsynet. Dette kan blant annet være nødvendige IT-løsninger, kartlegging av alle avløpsanlegg, tilsyn ved oppmøte, saksbehandling og rapportering til sentrale myndigheter.

 

Hvem skal betale tilsynsgebyr for avløpsanlegg?
Eiere av eiendommer med bygninger som har innlagt vann og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsrenseanlegg skal ha godkjent avløpsanlegg og betale årlig tilsynsgebyr. Alle som har et avløpsanlegg skal betale tilsynsgebyr selv om vannet er avstengt eller bygget ikke har innlagt vann.  

 

Må jeg betale selv om bygningen ikke er i bruk?
Ja, du må betale tilsynsgebyr selv om bygningen ikke er i bruk. Du må også betale hvis tilstanden på bygningen er dårlig. I slike tilfeller kan du søke om fritak fra slamtømming i en tidsbegrenset periode, og dermed slippe å betale slamtømmegebyret.

 

Når slipper jeg å betale tilsynsgebyr for avløpsanlegg?
Du skal ikke betale tilsynsgebyr hvis

  • du eier et bygg som verken har innlagt vann eller avløpsanlegg.
  • du eier et bygg uten innlagt vann men har miljømerket biologisk avløpsfritt toalett (for eksempel utedo, biologisk do, forbrenningsdo) som ikke bruker vann til spyling. Forutenom utedo må de andre løsningene har fordamping av urin.
  • bygget er revet/nedbrent. Husk at du må søke om å få rive et bygg. Hvis du får tillatelse til å rive bygget, kan det bety at du må sanere hele eller deler av avløpsanlegget også. En slik sanering er også søknadspliktig.
  • du sanerer avløpsanlegget og bygget har ikke innlagt vann. Husk at du må søke om å få sanere avløpsanlegget. Før du kan slippe å betale tilsynsgebyr må du dokumentere at avløpsanlegget er sanert.

  

Jeg har tett tank toalettavløp samt gråvannstank. Må jeg betale to gebyr?
Nei. Husstander som har avløpsanlegg som separerer svartvann (avløp fra toalett) og gråvann (alt annet avløpsvann), betaler kun ett tilsynsgebyr.

 

Jeg har kun utslipp av gråvann. Må jeg betale tilsynsgebyr?
Ja, hvis du innlagt vann og utslipp av gråvann må du betale tilsynsgebyr. Har du innlagt vann må du også søke om utslippstillatelse for å slippe ut gråvann. Les mer om hva som regnes som innlagt vann på siden "Ord og begrep".

 

Jeg har minirenseanlegg, og det kommer servicepersonell og ser til anlegget jevnlig. Hvorfor må jeg i tillegg betale for at kommunen skal kontrollere det?

  • Eiere av minirenseanlegg skal ha serviceavtale for sitt anlegg, uten denne avtale er ikke utslippstillatelsen gyldig. Serviceavtalen er en teknisk oppfølging av minirenseanlegget. Servicepersonell sjekker blant annet at alle de tekniske komponentene fungerer, beredskap med tanke på reservedeler og påfylling av kjemikalier.
  • Kommunen sjekker i tillegg ting som servicepersonellet ikke sjekker. For eksempel hvor restutslippet havner, slik at det ikke forurenser drikkevann, badevann/strender, fiskeplasser, steder der barn leker eller jordvanning i jordbruk.
  • I tillegg følger kommunen opp eventuelle avvik i rapportene fra servicefirmaet. Vi sjekker også at den som eier anlegget har de tillatelsene som er nødvendige, for eksempel utslippstillatelse.

 

Jeg har felles avløpsanlegg med naboen(e) – får vi ett gebyr hver?
Nei, det er ett gebyr per anlegg. Hvis du deler avløpsanlegg med naboen(e), vil den som anlegget er registrert på få regningen. Det er opp til dem som eier anlegg sammen å sørge for at gebyret blir riktig fordelt. Om dere har felles avløpsanlegg men får flere tilsynsgebyr, ta kontakt med kommunens tilsynsansvarlige.

Les mer om hva som regnes som skillet mellom separate avløpsanlegg med felles avløpsledning og felles avløpsanlegg på siden "Ord og begrep".

 

Hva regnes som et felles avløpsanlegg?
Skillet mellom felles avløpsanlegg og separate avløpsanlegg går ved om avløp fra forskjellige eiendommer/bygninger samles før eller etter hovedrensetrinnet. Hva som er hovedrensetrinnet i et avløpsanlegg vil variere fra anlegg til anlegg og hvilke rensekrav som stilles der anlegget er etablert.

Eksempler:

  • Hvis avløpsvannet samles før hovedrensetrinnet, regnes det som et felles avløpsrenseanlegg: 
    1. Flere parallelle avløp ledes til en stor slamavskiller før videre rensing
    2. Flere parallelle slamavskillere hvor avløpsvannet samles før infiltrasjon eller annen hovedrensing.
  • Hvis avløpsvannet samles etter hovedrensetrinnet, regnes det som separate avløpsrenseanlegg: 
    1. Flere parallelle slamavskillere har felles ledning til senket utløp i sjø.
    2. Flere parallelle minirenseanlegg eller filterbedanlegg har felles infiltrasjon eller senket utløp til sjø/vassdrag for å lede bort avløpsvannet.

 

Hvordan bestemmes gebyrstørrelsen?
Det er kostnadene knyttet til oppryddingsarbeidet som bestemmer størrelsen på gebyret. Gebyret vil sannsynligvis bli justert etter hvert som vi får kartlagt anleggene og vi får mer erfaring med arbeidet. Kommunen skal ikke tjene penger på arbeidet. 

 

Har kommunen lov til å ta tilsynsgebyr?
Ja. I kapittel 7 i gebyrregulativet er det vedtatt at vi kan ta gebyr for tilsyn av separate avløpsanlegg.

Lovverket gir oss anledning til å ta gebyr:

  • Forurensningsforskriftens § 11 – 4 åpner for at kommunene kan vedta en lokal forskrift om gebyr (gebyrregulativ) for kontrolltiltak. Kontrolltiltakene skal gjennomføres for å sikre at forurensningsforskriften blir fulgt.
  • Forurensningsloven § 52a sier at forurensningsmyndigheten (kommunen) kan ta gebyrer for å sikre at loven eller vedtak etter loven blir fulgt.

 

Opprettet: 31.10.2018 10:53