Hopp til hovedinnhold
Hopp til søkeboks
Hopp over båndkommandoer
Logg på

Anerkjennende væremåte

Winnberg, Mariann Endret:03.11.2015 14:24

Hvordan oppdra barn til å utvikle en god selvfølelse - betydningen anerkjennelse.

En god selvfølelse kan virke som en "vaksine" når livet butter imot. Mennesker med en god selvfølelse har det også bedre med seg selv og andre, derfor er det nødvendig å ha fokus på dette når vi oppdrar barn.

Vi kan bygge opp selvfølelsen via relasjonen til barnet. Før jeg kommer nærmere inn på det, ønsker jeg å avklare noen begreper som er elt sentrale her:

Selvfølelse og selvtillit
Selvfølelse er den du er. Selvtillit er det du presterer. Oppdragelse er fremelsking av barnets iboende muligheter.
Når vi oppdrar barn forsterker vi selvtilliten når vi har mest fokkus på det prestasjonsmessige. Når innholdet i barneoppdragelsen går mot fremelsking av barnets muligheter og et fokus på hele barnet kan vi "bygge opp" selvfølelsen. Barnet ditt kan ikke utvikle en god selvfølelse alene. Selvfølelsen er en sosial prosess, og dette skjer alltid iforhold til og i samhandling med andre, og her er du som voksen en viktig og har mulighet for å gi barnet ditt den største gaven!

"Ansiktet ditt"
Bjørn Eidsvåg synger i visa "Ansiktet ditt"
...ansiktet ditt
Gjenspeile`mitt
Eg blir te meg
I møte med deg...

Det er slik barnet ditt utvikler en god selvfølelse, det "speiler" seg i andres reaksjoner på seg selv. Når barnet speiler seg eller observerer mors eller fars reaksjoner på det barnet har sagt eller gjort setter prosessen i gang for utvikling av barnets selvfølelse. Barnet observerer denne reaksjonen fra deg. Dette observerer barnet ved å se på deg, høre hva du sier og føle din reaksjon. Og det er her vi har den store mulighet for å gi barnet en god selvfølelse. Når vi er bevisste på denne speilingen og hvordan vi kommuniserer med barnet vårt er vi langt på vei til å hjelpe barnet til å utvikle en god selvfølelse.

Ros og ris
Når barnet får positive bekrefteleser og blir sett vil det får styrket selvfølelsen. Hvis barnet til stadig får høre at det "maser", vil det også etter hvert se på seg selv på den måten -  og også gjerne fortsette å mase. Vi selv oppdrar barnet til å bli masete! For hver negativ kommentar vi gir barnet. trengs det minst ni positive kommentarer for "å veie opp" for den ene negative. Det vil jo da si at vi må være bevisste på måten vi snakker til barn på. Vi må ikke undervurdere dem.
Ikke vær redd for å rose barnet ditt. Barn trenger masse ros, men den skal være berettiget, det vil si, at du skal være ærlig når du kommuniserer med barnet ditt. Har vi ikke en ærlig, eller kongruent kommunikasjon vil barnet gjennomskue det og det vil føre til usikkerhet hos barnet.

Å sette grenser
Ikke vær redd for å reagere når barnet gjør noe galt, for eksempel slår eller biter, men vær konkret og sett en grense for barnet der og da. Si: "Det er ikke lov til å slå, da får Mikkel vondt". Da setter du en tydelig grense for barnet, det skal ikke være lov å slå. Samtidig kan barnet lære seg empati (evnen til å sette seg inn i hvordan andre føler det) når du sier at da vil Mikkel få vondt. For dette er også noe barnet må lære. Men ikke si: "Uff, hvorfor er det alltid så mye bråk med deg". Da fokuserer du på selve barnet, og ikke på handlingen som barnet gjør. Du kan da ramme barnets selvfølelse og ikke sette en grense for handlingen som barnet gjør. Det er her den store forskjellen ligger i hvordan vi kommuniserer med barnet.

Ta barn på alvor
I kommunikasjon med barn er det viktig at vi bruker en anerkjennende væremåte. Med det menes at vi har en bevisshet iforhold til hvordan vi som voksne kommuniserer med barn. Det er grunnleggende at vi ser dem og tar dem på alvor. Barn har en egen identitet og egne rettigheter - barnet er en egen person. Vi som voksne må gi barnet rett til å ha egen mening, egne erfaringer og egne opplevelser. Vi trenger ikke godta dem som riktige, men vi må være villige til å la barnet ha sitt syn.
Barn er ekspert på sin egen opplevelse!

Barnets opplevelse
Når vi opplever at Viktoria på tre år faller av trehjulsykkelen og gråter og ser hun har slått seg, er det viktig å ta Viktorias perspektiv. Vi som voksne vet ingen ting om hvordan hun opplever dette. Og da er det ganske nedlatende å rope: "Nei da, dette gikk bra, du slo deg nok ikke! Ikke gråt nå". Hva vet vi om hvordan Viktoria opplevde denne situasjonen?  Kanskje fallet ikke var så stygt eller gjorde så fysisk vondt? Kanskje Viktoria hadde behøv for litt oppmerksomhet fordi det ikke var så greit hjemme for tiden, og at dette fallet var det som fikk det til å renne over for henne og ga henne anledning til å reagere?
Dette ble en erfaring som kom i tillegg til en annen erfaring hun hadde opplevd denne morgenen, nemlig at mor og far hadde kranglet høylytt og var svært sinte på hverandre. Dermed ble opplevelsen av fallet av sykkelen forsterket ut fra morgenens erfaring/opplevelse. Hadde vi tatt Viktoria på alvor, så hadde vi trøstet henne og snakket med henne og ikke til henne.
Barnutvikler en god selvfølelse ved å bli tatt på alvor, og de vil da også utforlde mer av sine ressurser.

Puter under armene
Ved en anerkjennende væremåte må vi tilstrebe en forståelse og innlevelse hos barnet. Se på handlingen hos barnet, hva betyr denne handlingen? Hva ønsker barnet å oppnå? Og hva opplever barnet?
For å forstå barn må vi kunne ltte til dem!
Vi må bekrefte ovenfor barnet at vi forstår dem. Begrepet bekreftelse kan forstås som å gi kraft til den andres opplevelse.  Det blir også en utfordring å få tak i barnets egen refleksjon. Vi må kunne være åpne for hva som skjer her og nå. og ta vare på det spontane i barnet; å kunne oppgi vår egen kontroll.
Til slutt må vi som voksne være selvreflektert, ha perspektiv på oss selv og ha et forhold til våre egne opplevelser. Vi må kunne skille mellom hva som foregår i oss selv og hva som foregår i barnet. Vi må skjønne at barnet har sine egne opplevelser.

Barn trenger både frihet og grenser for å kunne utvikle en god selvfølelse.
Matilda på fem år opplevde at hun ikke fikk nok frihet da hun klart og tydelig utbrøt: "Noen voksne syr puter under armene på barna, og det gjør vondt!".

Opprettet: 23.05.2013 11:13