Rana kommune - Hubro
Hopp til hovedinnhold Hopp til søkeboks Hopp over båndkommandoe r Logg på

Hubro

Av: Hansen, Hilde Sofie | Publisert: 14.05.2013 12:13:38
 
 
Til tross for at hubro er blitt fredet siden 1950 har tilbakegangen av arten fortsatt. Regjeringen vil de neste årene bruke 30 millioner kroner for å redusere den samlede belastningen på den sterkt truede hubroen. Strømledninger utgjør en betydelig trussel mot hubroen i Norge. Det er kraftlinjer på lavere spenninger (under 66/132 kV) som er de farligste.

Kraftig tilbakegang av arten

Hubroen er verdens største ugle med et vingespenn på opptil 180 cm og ei vekt på opptil 4,2 kg. Den er karakteristisk med sin gråbrune farge og lange fjær på siden av hodet. Hubroen var tidligere vanlig i hele landet nord til Troms, men bestanden har gått kraftig tilbake de siste hundre år og er i dag klassifisert som sterkt truet i Norsk Rødliste (2010). I dag finnes bestanden i hovedsak langs kysten fra Vest–Agder til Helgeland, og bestanden er i dag estimert til ca 350 – 600 par på landsbasis.

Tidligere var hubro vanlig langs hele Nordland, men i dag er hubroen konsentrert til Helgeland. Lurøy kommune har fortsatt en stor bestand, og har i et område Europas høyeste tetthet av hubro. Hubro ung Foto Frode Johansen















 
 
Foto: Frode Johansen

Mindre byttedyrtilgang og kraftledninger

Fram til totalfredning i 1950 var jakt på hubro den viktigste årsaken til hubroens tilbakegang. Etter fredningen har tilbakegangen fortsatt, og en antar at den viktigste årsaken til tilbakegangen er kraftledninger. Hubroen benytter stolpene som jaktposter og har et vingespenn som gir stor fare for strømgjennomgang. Andre viktige årsaker til tilbakegang er menneskelig forstyrrelse, endret arealbruk og habitatødeleggelse. Dårlig tilgang på byttedyr som vånd og sjøfugl i store deler av landet har trolig også stor betydning for hubroens tilbakegang.

Hubro kraftlinje

Regjeringen gir 30 millioner til tiltak

Regjeringen vil de neste årene bruke 30 millioner kroner for å redusere den samlede belastningen på den sterkt truede hubroen. Strømledninger utgjør en betydelig trussel mot hubroen i Norge. Det er kraftlinjer på lavere spenninger (under 66/132 kV) som er de farligste.

Hubroen sitter gjerne på en opphøyet jaktpost, i trefattige strøk ofte på kraftled-ningstolper, når den jakter. Den har et vingespenn på 1,5–1,8 meter og kan komme borti flere ledninger på en gang når den slår ut med de store vingene. Da dør den momentant av strømoverslag. Dette skjer når avstanden mellom de strømførende ledningene er kort, eller når avstanden mellom strømførende ledninger og en jordet enhet er kort.

Andre viktige tiltak er å ta hensyn til hubroen i arealplanleggingen og å forhindre forstyrrelse i hekketida. Forvaltning av hubroens byttedyr vil være et viktig tiltak og i enkelte områder kan det og være aktuell å restaurere jakthabitater og reirplasser.

Nasjonalt viktig hubroområde i Lurøy
Tidligere var hubro vanlig langs hele Nordland, men i dag er hubroen konsentrert til Helgeland sør i fylket. Lurøy kommune har fortsatt en stor bestand og har i et område Europas høyeste tetthet av hubro.

Sist oppdatert: 15.11.2013 15:34:54
Dele innhold
​​​​

 

 

Rådmann:             
Ordfører:                  
Ansvarlig redaktør:  Webredaktør:          
​Robert Pettersen
Geir Waage 
Robert Pettersen
Kari Jørgensen
Sentralbord: 75 14 50 00
Epostpostmottak@rana.kommune.no                     
Servicetorget: 
Mandag kl. 09.00 - 15.00
Tirsdag - fredag kl. 08.00 - 15.00            

Besøksadresse:
Rådhusplassen 2, 8622 Mo i Rana
Postadresse: Postboks 173 8601 Mo i Rana
Org.nr:  872 418 032