Rana kommune - Små vitner til vold
Hopp til hovedinnhold Hopp til søkeboks Hopp over båndkommandoe r Logg på

Små vitner til vold

Av: Jørgensen, Kari | Publisert: 10.12.2014 12:50:23

 

Hvem er vi
Hva er vold
Lenker krisesenter

Små vitner til vold

Barn er veldig følsomme. Mer følsomme enn vi som voksne ofte tror. Foreldre tror gjerne at barna ikke får med seg at det skjer voldelige handlinger som skriking, knusing og slag fordi de ligger i et annet rom og sover mens handlingene skjer. Forskning og erfaring viser at selv om barna ikke SER volden, merker de at noe er galt. Dette skaper FRYKT og UTRYGGHET, og er SKADELIG for barna!

 

Trygghet:

Trygghet er viktig for barn. Vold i familien gjør at barna hele tiden er på vakt og ikke føler seg trygge. Barn som opplever å miste tryggheten hjemme, går gjerne på tå hev hele tiden. De forsøker å være snille, greie og pliktoppfyllende hele tiden fordi de er redde for mer vold.

 

Lojalitet:

Barn er ofte svært lojale overfor sine foreldre. Barn som ikke får lov til å fortelle om sine opplevelser, har det vondt og kan bli forvirret og engstelige. Opplevelsene låser seg i kroppene deres, og ofte er dette grunnlaget for utvikling av psykiske vansker.

Mange barn som lever med vold i familien har i sin ensomhet tanker om å dø.  

 

Hjelpeløshet:

Barn forteller ofte om en følelse av avmakt fordi de opplever og ikke kunne hjelpe. Mange opplever sterk fortvilelse, redsel, sinne og angst.

 

Barns strategier for å håndtere et liv med vold:

Noen barn blir svært urolige slik at de får oppmerksomheten over på seg selv. Andre barn blir helt stille og usynlige for ikke å provosere til mer vold.  Mange barn møter de vonde følelsene ved selv å bruke vold.

Barn kan bli eksperter på å leve med vold. For å overleve vil mange barn «utslette seg selv». Senere i livet kan dette gjøre barna sårbare for å bli utnyttet, og selv bli offer for vold i hjemmet.

Barna kan forsøke å takle volden ved å skru av følelsene sine, og det kan det virke som om barna ikke reagerer. Men det betyr det motsatte – det som skjer er for truende og for vanskelig for barnet. Slik overlever barna volden i øyeblikket.  

 

Barn tror ofte at volden er deres skyld:

Barn har vanskelig for å forstå det som skjer mellom de voksne når de opplever vold. For å skape en mening og en opplevelse av kontroll i det som skjer, kan de derfor legge skylden på seg selv. Ofte føler barna seg lite verdt som mennesker. Barn som har erfaringer med vold hjemme får oftere problemer med skyldfølelse når de blir voksne.

 

Barns reaksjoner på vold og minnene om vold:

Når barn blir minnet på sine opplevelser om vold, kan det vekke sterke følelser. Noen ganger er denne følelsen så sterk at barna «flykter» til et annet sted i tankene sine. Det kan være små ting som minner barnet om opplevelsene av vold: en lukt, en stemme, en situasjon, en lyd eller andre hverdagslige ting. Barnas «flukt» er en måte å overleve de vonde minnene på, det er kroppens måte å beskytte seg på.

Andre vanlige reaksjoner hos barn som har fått traumer er mareritt, angst, vanskeligheter med å huske ting og gjenopplevelse av volden. Gjenopplevelsen kan også utløses av lyd, smak, lukt og synsinntrykk. Disse kan komme hele livet, selv mange år etter at volden har tatt slutt. Dette er helt normalt.

 

Vold påvirker hjernen og konsentrasjonen:

Kroppens eget alarmsystem utløses når vi er i fare. Dette kan man ikke styre, det skjer helt ubevisst. Når man er vant til å være på vakt, sender hjernen ut faresignaler hele tiden. Dette påvirker oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse. Barns hjerne utvikles raskt. Den tilpasser seg et liv med frykt. For at hjernen skal kunne utvikle seg mer normalt igjen, må barna få leve i trygge omgivelser over tid.

 

Vold gjør barn mer fysisk syke:

Barn som lever med vold blir utsatt for stress og angst. De kan ikke slippe unna volden, og derfor kan de heller ikke slappe av. Dette påvirker deres helse! Stress gjør kroppens evne til å motarbeide sykdommer svekket. Barn som lever med vold kan derfor være mer utsatt for sykdom. Plager som mageproblemer, hodepine, søvnproblemer og andre lidelser kan oppstå eller forsterkes fordi barna lever med vold i hjemmet.

 

Skal man snakke med barn om det som har skjedd?:

JA.

Mange lurer på om det er best for barn å ikke snakke om det som har vært vanskelig. Noen barn blir urolige av det, men erfaring tilsier at de blir roligere og tryggere over tid. Å sette ord på det vonde gir barna muligheter til å få mer kontroll over minnene og reaksjonene på volden. Barn trenger ikke å bli slått selv for å bli skadet! Det er minst like skadelig å oppleve at andre blir slått!

 

Barn lærer av vold:

Barn lærer mer av det de ser, enn det du sier. Som forelder er du et forbilde. Mange av de som slår, har selv opplevd vold i hjemmet. Volden kan også bli et mønster hos egne barn.

 

Vold påvirker skolearbeidet:

Barn som opplever vold i hjemmet har ofte vanskelig for å følge med på undervisningen, har høyere fravær og trenger i mange tilfeller tilpasset undervisning. Mange er veldig bekymret for hva som skjer hjemme når de er på skolen.

 Kontaktinfo

Døgnåpen telefon:
751 44 944

Mobil: 952 54 467

E-post: krisesenteret@rana.kommune.no

Postadresse: Krisesenteret i Rana
Postboks 173, 8601 Mo i Rana

 Nyttig informasjon

Politiets nødnummer: 112

 Brosjyrer

Sist oppdatert: 10.11.2015 08:33:06
Dele innhold
​​​​

 

 

Rådmann:             
Ordfører:                  
Ansvarlig redaktør:  Webredaktør:          
​Robert Pettersen
Geir Waage 
Robert Pettersen
Kari Jørgensen
Sentralbord: 75 14 50 00
Epostpostmottak@rana.kommune.no                     
Servicetorget: 
Mandag kl. 09.00 - 15.00
Tirsdag - fredag kl. 08.00 - 15.00            

Besøksadresse:
Rådhusplassen 2, 8622 Mo i Rana
Postadresse: Postboks 173 8601 Mo i Rana
Org.nr:  872 418 032