Rana kommune - Fyring og fyringstips - detaljert
Hopp til hovedinnhold Hopp til søkeboks Hopp over båndkommandoe r Logg på

Fyring og fyringstips - detaljert

Av: Kvitnes, Bjørn | Publisert: 16.05.2013 15:28:39 | Emneord: Feiing, Brann- og eksplosjonsvern

Vedfyring gir god varme og mye kos. Da er det lett å glemme at man faktisk har et bål midt i stua!

For å unngår pipebrann eller skader på skorsteinen er det viktig at man fyrer riktig. Riktig fyring er dessuten både mer miljøvennlig og økonomisk

 

Riktig fyring

Riktig vedfyring gir god utnyttelse av energien i veden og minimalt med utslipp og forurensninger. Ved feil fyring kan virkningsgraden fort bli redusert til det halve!

 

Generelle råd

  • Nye rentbrennende ildsteder gir mindre forurensning og brenner opptil 30 prosent bedre enn eldre ovner.
  • Sørg alltid for riktig trekk. Reguler varmen med mengden ved som blir lagt i ovnen - ikke med trekken.
  • Når man ikke fyrer bør spjeld og trekkregulering være stengt.
  • Ovnen må være tett og det må ikke være lekkasjer rundt røykrørsinnføringen.
  • Ikke bruk bensin, parafin og andre brannfarlige væsker til opptenning.
  • Bruk alltid tørr ved.
  • Bruk tenn briketter og småved til opptenning i stedet for mengder med avispapir.
  • Ikke brenn trykkimpregnert treverk og plankebiter med gamle malingrester.
  • Unngå å brenne søppel som plast, melkekartonger, store mengder papir eller annet husholdningsavfall.
  • Unngå rundfyring (å legge mye ved i ovnen om kvelden for så å strype lufttilførselen).
  • Unngå sprengfyring.
  • Åpne peiser er kun for kos og uegnet til oppvarming. Husk gnistfanger foran åpen peis.
  • Oppbevar aske i en ubrennbar beholder beregnet for formålet. Aske kan være brannfarlig i flere dager.

Før opptenning
Dersom det er flere år siden fyringsanlegget har vært i bruk eller kontrollert, må det kontrolleres før du begynner å fyre. Ta gjerne kontakt med feietjenesten for avtale om en kontroll. Dette koster ikke noe ekstra.

Endringer på fyringsanlegget eller med boligen, kan ha betydning for sikkerhet og brukbarhet. Dersom man for eksempel har skiftet vinduer, eller at det er montert mekanisk ventilasjon kan ildstedet fungere dårligere

Før man fyrer opp må man sjekke at alt er i orden. For eksempel kan pyntegjenstander av brennbart materiale som i vanvare er plassert på eller for nært ildsted ta fyr etter en tids fyring.

Opptenning i ovner og peiser
Hvis skorsteinen er kald og trekker dårlig, vil det hjelpe å brenne noen sammenkrøllede avissider oppe mot hvelvplaten i ildstedet eller nede i sotluka. Da får man varmet opp luften i skorsteinen og oppdriften kommer i gang. De første gangene det fyres om høsten kan trekken være dårlig. Etter en tid tørker skorsteinen opp og blir oppvarmet, og trekken blir bedre.

Når både ovn og pipe er avkjølt, er det viktig at oppvarmingen skjer gradvis. Selv om rommet er iskaldt, må man ikke la seg friste til sprengfyring i kald ovn og pipe.

Tenn opp på toppen av bålet. Ved å tenne opp på toppen av bålet oppnår man raskere god forbrenning, enn om man plasserer tenn veden nederst. Legg 2 - 4 mellomstore vedkubber i ovnen. Legg godt med tynn opptennings ved på kryss og tvers over disse. Vi anbefaler fyringsbriketter for å antenne opptenningsveden. Noen bruker papir til opptenning. Dette fungerer greit, men det blir mye aske av papir. Never og små vedbiter er også brukbart til opptenning. Ukebladpapir og annet glanset papir brenner dårlig og egner seg ikke til fyring.

  • Bruk ALDRI tennvæske, rødsprit eller andre brennbare væsker til opptenning. Dette gir for rask oppheting av ildstedet, røykrør og skorstein og det kan oppstå skader. Søl kan føre til at det tar fyr utenfor ildstedet og dette kan raskt komme ut av kontroll.

Uansett metode for opptenning er det viktig at det kommer til luft. Stable derfor veden løst og ikke pakk ved og papir for tett sammen.

  • Dårlig tilgang på luft inn i boligen er den vanligste årsaken til fyringsproblemer i nye hus. Når det blir for stort undertrykk inne i forhold til ute, trekker ikke skorsteinen. I verste fall blir det negativ trekk, altså luft trekkes ned gjennom skorsteinen og inn i huset gjennom ildstedet.

Sørg for at det er nok tilgang til luft til ovnen. Åpne ventiler i veggene. Spalteventilene i vinduer er ofte for små, i sær under opptenning. Dårlig trekk på grunn av for dårlig lufttilgang til ildstedet er den vanligste årsaken til fyringsproblemer i nyere hus. Åpne alle trekkreguleringer helt, og la gjerne ovnsdøra stå litt åpen for å oppnå best mulig trekk mens ildstedet, røykrør og pipa oppvarmes til driftstemperatur.

For ildsteder med to trekkventiler tilfører ventilen under døren på ildstedet undertrekk som kun er beregnet for opptenning. Denne skal må stenges når opptenningsfasen er over. Overtrekken sørger for "luftspyling" nedover glassene. Dette holder glassene rene samtidig som denne luften blander seg med røykgassene og gir optimal forbrenning. Dersom man tenner opp på toppen av bålet, behøver man ikke bruke undertrekken i det hele tatt.

Fyring
Reduser trekken gradvis når pipa og ovnen er varm. Når det fyres riktig vil en få utnyttet opptil 80 prosent av de brennbare stoffene som finnes i veden. Det er viktig å stille inn trekken på ildstedet riktig. For mye trekk er nesten like galt som for lite trekk.

Etter opptenning og når det er god varme i ovnen kan trekken justeres ned til veden brenner med rolige flammer.

  • Husk; temperaturen i huset reguleres med mengden ilegg, ikke med trekkventilen!

La veden brenne helt ned til det er igjen en haug med glør før mer ved legges på. Åpne døren langsomt for å unngå røykutslag. Dra glørne fremover før du legger inn ny ved slik at denne antennes forfra. Plasser veden liggende i ovnen. Da utnytters brennverdien i veden best. Når ny ved legges inn holdes trekkventilen åpen slik at veden lett tar fyr fra glørne.

Etter hvert vil det bygge seg opp en "seng" av glødende kull i ovnen. Den oppmagasinerte varmen avgis til rommet lenge etter at fyringen er avsluttet. Dette vil avgi mer varme enn om store kubber hadde ligget og ulmet. Nede i asken ligger fortsatt glør, slik at ny opptenning går greit lang tid etter at flammene har slukket.

  • Fremgangsmåte for opptenning og fyring kan være ulik for forskjellige ildsteder. Dette vil gå fram av produktets brukerveiledning. Les denne!

Ikke legg inn for mange vedkubber på en gang. Små biter gir mer varme. Finkløvet ved gir stor overflate og mer effektiv forbrenning. Veden bør derfor kløyves i flere deler.

Det blir mye forurensing dersom man legger inn for mye ved og stenger trekken for mye igjen. Denne typen fyring, som gjerne kalles rundfyring, gjør at det dannes brannfarlige sot i skorsteinen. Det er slikt sot som vanligvis fører til pipebrann. Rundfyring kan dessuten føre til at det utvikles og samles store mengder CO i ildsted og skorstein. Dette kan lekke ut og føre til forgiftning. Gassen er også meget tenn villig og det kan bli eksplosjon i fyringsanlegget. En slik eksplosjon kan gi store sotskader i boligen og eventuelt skader på fyringsanlegg. I verste fall skader personer og brann i bygning som resultat. Ved rundfyring får en dessuten utnyttet bare 20-30 prosent av vedens energi.

Fyres det på den andre siden for kraftig i en stor ovn eller peis, kan det bli store påkjenninger på skorsteinen. Vanlige elementpiper skal tåle 500 grader i korte perioder. Feil fyring kan gi røykgasstemperaturer på 600-800 grader eller mer. Ovner uten ekstra veggplater eller ildfast masse innvendig kan sprekke under for sterk fyring.

For å fyre riktig må trekken i skorsteinen også være riktig. Hva som er riktig trekk varierer fra ildsted til ildsted. Generelt sett kan en si at trekken bør være så svak at det kan ryke litt ut av ovnsdøra når du legger i ny ved. Da får den kjemiske reaksjonen som foregår inne i ildstedet tid nok til å bli fullstendig. Soting på glassdør tyder imidlertid på driftsproblemer.

  • For å kontrollere om man fyrer riktig, kan man gå ut og se på røyken fra pipa. Grå eller svart røyk tyder på at forbrenningen ikke er fullstendig. Er røyken lys eller nærmest usynlig, tyder dette på at ildstedet brenner riktig.

Riktig vedfyring = tørr ved og riktig lufttilførsel.

 

Fyring krever luft

Et lukket ildsted trenger 15 - 30 m3 luft pr. time mens en åpen peis trenger så mye som 200 - 400 m3 luft pr. time.

Hvis det kommer røyk ut i rommet under fyring kan et forsøk med å åpne et vindu fortelle oss mye. Forsvinner problemet er det et klart tegn på at det kommer for lite luft inn i boligen. I dagens tette hus der det gjerne i tillegg er montert mekanisk ventilasjonsanlegg, blir det relativt ofte problemer med at ildsted røyker inn.

I dag finnes det løsninger der til luft kan tas direkte inn i ildstedet, enten fra rør gjennom yttervegg, eller fra uttak i fra luftskiktet i skorsteiner.

Fyring med vedbriketter

Det har vært advart mot sprukne ovner i forbindelse med fyring med briketter. Ildsteds produsenten Dovre har derfor gjennomført en test av briketter og pellets. Testen dokumenterer store forskjeller mellom de ulike produktene. Under prøvingene som ble utført ble det påvist store forskjeller i røyk- og overflatetemperaturer. Testingen av de grove typene briketter viser at utvidelsen i brikettens lengderetning er opp til 150 prosent. Utvidelsen gjør at forbrenningsprosessen går svært raskt og temperaturen kan dermed bli høyere enn ildstedet tåler.

Brikettene som Dovre har gitt dokumentasjon er produsert av finkuttet treflis. Disse brikettene har en utvidelse fra 10 til 30 prosent. Forbrenningshastigheten er langsommere på grunn av brikettenes konsistens. Testen viser imidlertid at dersom brennkammeret i ovnene fylles med samme mengde briketter som vanlig ved, kan det allikevel føre til overoppheting.

Vedbrikett typene som Dovre har gitt godkjenning på, skal være merket «Godkjent av Dovre AS», og i tillegg ha en tabell som beskriver fyllingsgraden (mengden) av vedbrikettene i brennkammeret for det enkelte ildsted.

Pellets i vedovner

Det finnes fyringskorger til å sette inn i ovnens brennkammer, beregnet til fyring med pellets eller koks. En test av slike korger som skal benyttes til vanlig pellets har imidlertid gitt dårlig resultat. Det viser seg at korgene må ha en veldig konsentrert luftstrøm mot pelleten for å få i gang forbrenningsprosessen. Kommer ikke forbrenningsluften inn på riktig måte, blir pelleten liggende å gløde og ulme. Resultatet er at brennkammeret blir fylt med uforbrente gasser. Når disse gassene antennes oppstår små eller store gasseksplosjoner i brennkammeret og i verste fall i skorsteinen.

Vedlikehold av fyringsanlegget

Ildstedet må kontrolleres jevnlig. Feies og vedlikeholdes skorstein og ildstedet nøye, vil skorsteinen raskere oppnå driftstemperatur, og varmeavgivelsen fra ildstedene blir bedre. Et tynt lag sot inne i ovnen kan fort gi et effekttap på 1 kW. Ved feiing av ildstedet må man samtidig se etter at det ikke er sprekker i støpejernet eller lekkasjer ved røykrør. Sot på glasset kan fjernes med et papir med vann som dyppes i aske. Glasset tørkes deretter av med en ren klut eller papir.

Tømming av aske bør gjøres regelmessig. I ildsted uten askeskuffe bør det imidlertid minst være ett 1 cm høyt aske lag igjen. Dette forenkler opptenningen og beskytter bunnen i ildstedet mot sterk varmepåvirkning. Aske må oppbevares i ubrennbare beholdere med lokk. Aske kan være brannfarlig i flere dager etter fyring.

Dørpakninger må være hele. Ved utskiftning skal ikke pakningene strekkes. Brenn plater, rister og annen innmat må være hele og riktig plassert.

  • Husk at aske skal oppbevares i ildfast beholder. Asken kan inneholde glør flere dager etter at det har vært fyrt i ovnen.

Ildstedet

Utførelse og plassering av selve ildstedet har betydning, både for sikkerheten og for hvordan fyringsanlegget fungerer.

Toppmontert røykrør
Toppmontert røykrør kan gi noen "gratis kilowatt" fra fyringen (ca. 1000 watt pr. meter rør) og skorsteinen blir ikke tilført høyere temperatur enn nødvendig.

Varmestråling
En ovn kan ha kraftig strålevarme. Hvis treverk nær ildstedet blir misfarget, er dette et tydelig tegn på at temperaturen er for høy.

Gamle ildsteder
Gamle ildsteder som ikke har vært i bruk på mange år kan være i en slik forfatning at de er direkte brannfarlige. Sprekker i ovnen kan føre til at brennbart materiale i nærheten tar fyr. Manglende skjermplanter eller ildfaststein innvendig i ovnen kan føre til overopphetning av ovnen som igjen kan føre til at støpejernet sprekker.

Husk gnistfanger i åpen peis
Åpen peis må tildekkes med gnistfanger. Gnister og glør kan sprette langt og lage svimerker i gulvtepper og møbler. Dette kan også føre til brann. Vær oppmerksom på at brensel av gran og furu utvikler spesielt mye gnister, mens løvtrevirke har langt mindre gnistutvikling.

Riktig størrelse på ildsted
Et ildsted med større kapasitet enn man trenger gir dårligere utbytte av brenselet. Det gir også økt risiko for å få sot og skader i pipa siden fyring ofte skjer med liten trekk.

Nye rentbrennende ildsteder

Ovner produsert etter 1998 er mer effektive enn gamle ovner. De utnytter veden bedre, avgir mer varme og forurenser betydelig mindre. En ny rentbrennende ovn har 5 – 6 ganger lavere utslipp av svevestøv enn eldre ovner.

Fyrt på høg last er ikke forskjellen i virkningsgrad så stor, henholdsvis ca 70 og 80 prosent. Imidlertid er det Norske fyringsmønsteret slik, at ovnene ofte fyres på relativt lav last. Tradisjonelle ildsteder kan da få så lav virkningsgrad som ned til 35 – 40 prosent, mans nye ildsteder vil kunne opprettholde en virkningsgrad på 70 – 75 prosent.

Vedkvalitet

Bruk tørr ved. Helst skal veden ha tørket ett år, i det minste over sommeren. Tørr ved kjennetegnes ved at den veier lite og har markante tørkesprekker. Hvis man hogger veden selv, og planlegger at den skal brukes kommende vinter, bør den hogges senest i slutten av april. Tørkeprosessen går raskere hvis man lager et par strimler i barken, og kløyver den. Etter at veden er tørket, bør den helst stables innendørs i et vedskjul.

Vrakved fra sjøen inneholder saltvann som blant annet inneholder klor, og bør derfor ikke brennes før den er utvasket. Vrakveden vaskes ut ved å ligge ute minst i et par år.

Brennverdi for ved

Det kan være greit å vite brennverdien for de forskjellige ved slagene.

Brennverdi for ulike treslag pr. fm3 ved:

TreslagkWh/fm3TreslagkWh/fm3TreslagkWh/fm3
Rogn2280 kwhLønn2000 kwhSelje1640 kwh
Bøk2140 kwhBjørk1890 kwhOsp1430 kwh
Eik2070 kwhFuru1680 kwhGran1430 kwh
Ask2070 kwhSvartor1680 kwhGråor1360 kwh

Sist oppdatert: 15.11.2013 11:32:05
Dele innhold
​​​​

 

 

Rådmann:             
Ordfører:                  
Ansvarlig redaktør:  Webredaktør:          
​Robert Pettersen
Geir Waage 
Robert Pettersen
Kari Jørgensen
Sentralbord: 75 14 50 00
Epostpostmottak@rana.kommune.no                     
Servicetorget: 
Mandag kl. 09.00 - 15.00
Tirsdag - fredag kl. 08.00 - 15.00            

Besøksadresse:
Rådhusplassen 2, 8622 Mo i Rana
Postadresse: Postboks 173 8601 Mo i Rana
Org.nr:  872 418 032